De minste stoppet økning i medlemskontingent til UHR

Fredrikstad (Khrono): De små høgskolene protesterte på forslag til ny fordeling av medlemsavgiften i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Modellen som styret og administrasjonen foreslo ville gitt økning i medlemskontingenten for de minste institusjonene, og avslag for de største.

Styrets forslag til ny modell for å beregne medlemskontingent ble sendt tilbake av representanskapsmøtet som ble hold på Høgskolen i Østfold i Fredrikstad.

Beregnet etter studenttall

I den såkalte modell 2 som ble anbefalt av UHRs styre og administrasjon, var 20 prosent av den totale medlemsavgiften likt fordelt på alle institusjonene, som et grunnbeløp. De resterende 80 prosent var fordelt etter antall registrerte studenter ved den enkelte institusjon høsten 2018.

Kort sagt ville beregningsmåten i den nye modellen føre til høyere medlemsavgift for de minste institusjonene, mens de største høgskolene og universitetene ville få lavere kontingent.

Adminsitrasjonen og styret fikk kritikk for manglende utredning og begrunnelse, fra flere av representantene.

Samisk høgskole var sterkt kritisk til modellen og pekte på urettferdighet i modellen.

— Vi får en medlemsavgift som er fire ganger høyere enn i dag, mens NTNU for eksempel får avslag på sin avgift på 200.000 kroner, påpekte direktør Johan Ailo Kalstad og mente at en økning på Samisk høgskole ville gi større negative konsekvenser og bety mer for høgskolen enn avslag i avgiften ville bety positivt for NTNU.

Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, var også en av dem som var kritisk og etterlyste en begrunnelse for forslaget:

— Forslaget som er sendt ut er kun en beskrivelse av en modell og har ingen begrunnelse, sa Roppen.

Forskjell på utregning og utredning

Rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen, Ole Gustavsen, fulgte opp:

— Jeg vil gjerne minne om at det er forskjell på om en modell er utregnet og en som er utredet. Her ser jeg bare utregningen, sa han, og mente at det var uvanlig med så dårlige utredete saker i UHR-sammenheng.

Også rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde og rektor Jørn Mortensen ved Kunsthøgskolen støttet kritikken mot den foreslåtte kontingentmodellen.

— Jeg støtter de små institusjonene i denne saken. Det er ikke lett å være sikker på hva som er en rettferdig modell, men jeg anbefaler å sende dette forslaget tilbake til styret for å få et bedre grunnlag for den debatten, sa han.

Også rektor for en av de store, Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge var opptatt av at man burde finne en annen størrelse enn studenttall å legge til grunn for beregninger av medlemsavgift, og viste også til at studieplasser var ulikt finansiert.

Det kom flere forslag til endringer i modell uten at de ble realitetsbehandlet i møtet. Et forslag var blant annet å legge institusjonenes totalbudsjett til grunn.

Rektor ved Menighetsfakultetet og tidligere leder i Universitets- og høgskolerådet, Vidar Haanes, pekte på dette for eksempel:

— Vi har for eksempel et høyere studenttall enn Samisk høgskole, men et betydelig mindre budsjett, sa han.

— Prinsipielt bør man finne en modell som speiler basisbevilgningen. Noen av oss betaler mye mer enn de som har 2-3 så høy bevilgning fra staten enn det vi har, sa Aasen.

Ingen av rektorene fra de fire eldste universitetene med høyest basisbevilgning fra staten var tilstede på møtet, verken Gunnar Bovim fra NTNU, Dag Rune Olsen fra Universitetet i Bergen, Svein Stølen fra UiO eller Anne Husebekk fra UiT Norges arktiske universitet.

Men organisasjonsdirektør Ida Munkeby fra NTNU og UiT-direktør Jørgen Fossland fra UiT tok begge til orde for å utrede saken nærmere.

Saken om endet fordeling av medlemsavgift ble dermed sendt tilbake for utredning og ikke bare utregning. Og dagens modell videreføres inntil videre.