— Jeg fortsetter hvis jeg får muligheten

Lillehammer, Hamar (Khrono): Torbjørn Røe Isaksen har en travel uke. Mandag var det studiestart først i Lillehammer og så Hamar, før ferden går videre til Arendalsuka og dager med stor oppmerksomhet på høyere utdanning.

Mandag kveld ble valgkampen sparket i gang for alvor med partilederdebatt i Arendal, et tema var fraværende: Høyere utdanning og forskning.

Ikke tema høyt i valgkampen

— Hvorfor er ikke høyere utdanning og forskning større tema i valgkampen?

— Det spør jeg meg også om. Mange snakker om betydningen av forskning når de snakker om fremtidens utvikling, men det står i grell kontrast til oppmerksomheten forskningspolitikken får, svarer Isaksen.

— Kan det hende de to store partiene (les: Høyre og Arbeiderpartiet, journalistens anm.) er for enige om de mest sentrale spørsmålene på fagfeltet?

— Det er jeg usikker på. Jeg tror det er mange spørsmål innen høyere utdanning og forskning det er bred enighet om iblant de politiske partiene i Norge, men det er også mange temaer som burde skapt kraftig debatt. Hvor mye samkvem skal vi ha mellom næringsliv og institusjonene? Hvor skal grensene gå på området forskningsetikk? Er vi villig til å prioritere bevilgninger til disse områdene selv i dårlige tider? Det er mange spørsmål her, og de er svært viktige for Norges framtid, men få griper fatt. Derfor skulle jeg ønske meg flere forskere på banen, slett ikke nødvendigvis i demonstrasjoner på gatene, men i leserspalter og bak mikrofoner, sier Isaksen.

Mener Solberg er den eneste med engasjement og løfter

— Med forbehold om at jeg ikke har fått med meg alt, men vår statsministerkandidat Erna Solberg er oppriktig opptatt av høyere utdanning og forskning selv, og tar tak i disse sakene på egen kjøl også. I tillegg: Høyre er så langt det eneste partiet jeg har sett som har kommet med konkrete valgkampløfter knyttet til forskningsområdet.

Røe Isaksen har allerede selv tatt opp tema i sin faste spalte i Morgenbladet.

Les også: Det er slående lite diskusjon om forskningspolitikk

I sin faste spalte i Morgenbladet starter Røe Isaksen med å slå fast: «Donald Trump har enten oppnådd hårreisende mye eller overraskende lite som president, alt avhengig av øynene som ser. Men én ting kan man ikke ta fra ham: Han fikk forskerne ut i gatene!»

Og han fortsetter:

«Forskningsmarsjene mot Trump handlet ikke om bedre rammevilkår, men om selve fundamentet for vitenskapen: Den frie og uavhengige søken etter sannhet. Også i Norge burde forskere engasjere seg enda mer i debatten om forskningens kår, selv om jeg ikke insisterer på at de skal ut i gatene. »

Og så avslutter Isaksen med å oppfordre forskerne til å gripe mikrofonene og kaste seg på tastuaturene.

Vil fortsette som kunnskapsminister

— Hvis Erna Solberg blir statsminister og hun spør deg, vil du da fortsette som kunnskapsminister?

— Man skal være oppmerksom på at etter et Stortingsvalg hører det med til sjeldenhetene at statsråder fortsetter i samme posisjon. Jeg har vært litt fram og tilbake, men jeg har bestemt meg: Vinner Høyre og deres samarbeidspartnere valget, og Erna Solberg blir statsminister, og hun spør meg, ja da svarer jeg ja til å bli kunnskapsminister en runde til.

— Det har ikke vært helt klart hele veien?

— Jeg og vi har vært litt fram og tilbake på dette, men nå har jeg bestemt meg, svarer Isaksen.

Fornøyd med struktur

— Hva er du mest fornøyd med av det du har fått til disse fire årene?

— Vi har fått gjennomført den største fusjonsprosessen siden 90-tallet. En prosess som etter mitt syn har vært helt nødvendig for å sikre den kvaliteten vi streker opp behovet for i kvalitetsmeldingen, sier Isaksen, men han understreker:

— Vi må huske på at kvalitetsmeldingen er en melding som det må jobbes med mye og lenge over tid for å oppnå forbedring.

Isaksen underbygger med å peke på at han er helt sikker på at om 500 år vil dagens struktur i stor grad bestå:

— NTNU vil være der og det vil også Universitetet i Innlandet, sier han.

— Noe mer du vil trekke fram?

— Jeg tror også vi vil se ta vi om 50 år fortsatt har en femårig masterbasert lærerutdanning. debatt om skole og lærerutdanning har en tendens til å stjele mye tid og oppmerksomhet fra andre relevante diskusjoner i høyere utdanning. Jeg har notert meg at Arbeiderpartier trekker fram at de ønsker femårig lærerutdanning, men vil at bort masteroppgaven. Jeg tror løsningen blir slik jeg vil ha den den, sier Isaksen.

Han forteller også at han også er veldig stolt av at de fikk på plass en langtidsplan for for forskning og høyere utdanning som inneholder forpliktende opptrappingsplaner.

Ville gjerne fortsatt med kvalitet

Kvalitetsmeldingen gikk gjennom Stortinget sist vår. Isaksen røper at dette er et tema han gjerne vil jobbe videre med.

— 90 prosent av en slik plan handler om god praktisk oppfølging på kritiske punkter. Vi har kommet med noen regelendringer ellers er mange tiltaksforslag i dokumentet helt uavhengig av at de blir fulgt opp og at det er hjertesaker bak som kan hjelpe til, sier Isaksen.

Og han trekker fram en annen utfordring høgskoler og universitet må ta en sterk rolle i og det handler om livslang læring.

— I stadig større grad vil voksne mennesker ha behov for å gå tilbake til skolebenken for å få faglig påfyll. Jeg tror dette blir en viktig oppgave for landets høgskoler og universiteter framover og at det kommer til å kreve stadig mer av deres tid og engasjement, sier Isaksen.