— Kan jeg få en kopp kaffe?

Det er høy stemning i det lille klasserommet innerst i andre etasje i Falbesgate 5. Langs rekkene i klasserommet sitter internasjonale studenter fra mange ulike land. Hver onsdag og torsdag møter de opp i dette klasserommet for å lære seg norsk språk og kultur.

— Vi skal på kafé, skriver læreren på tavla. Plutselig blir det stille. Den flerkulturelle studentmassen konsentrerer seg for å lese og forstå det som står på tavla.

— Hva gjør vi på kafé, spør hun videre og henvender seg til studentene. Hun gjør seg klar til å skriv opp det studentene sier på tavla.

— Drikker kaffe, sier en av studentene som sitter langt foran.

— Spiser smørbrød, sier en annen stemme fra de bakerste radene.

Gruppearbeid

Studentene jobber videre med sidemannen og diskuterer hva man gjør på en kafé. De noterer ned aktuelle spørsmål som de mener er viktige å kunne når man besøker en kafé.

Aller fremst i klassen møter Khrono tre engasjerte utvekslingsstudenter: Luis Vega (22), Marina Quer (21) og Lisa Rattemeyer (23) (f.v. bildet under). De tar ikke samme utdanningsprogram og har heller ingen andre tilknytninger til hverandre utenom at alle er interessert i å lære seg norsk.

— Når man lærer seg norsk er det mye lettere å komme i kontakt med den lokale befolkningen og bli bedre kjent med kulturen. Og det er akkurat det som er en del av poenget med å ta en utveksling, sier Lisa Rattemeyer.

Hun er utvekslingsstudent fra Tyskland og studerer til maskiningeniør på HiOA.

Det er av samme grunn, at den spanske medstudenten Marina Quer har valgt å delta i norskundervisningen.

— Skandinavia er veldig annerledes enn det jeg er vant med fra Spania. Jeg har aldri vært her før, og da var tilbudet om norskundervisning en mulighet til å lære seg språket, bli bedre kjent med andre og dermed bli kjent med kulturen, sier hun.

Kroppsspråk

«Kan jeg bruke toalettet?» og «Hvor er toalettet?» er to spørsmål studentene har notert ned. Læreren skriver dette på tavla og stiller samme spørsmål høyt til hele klassen.

— Ja, toalettet ligger ut døra, ned trappen og innerst inne til venstre, svarer hun videre. Studentene står stille.

Det er litt for mye på en gang for dem. Læreren gjentar svaret, men bruker aktivt kroppsspråk denne gangen. Hun uttaler ordene langsommere, tydeliggjør konsonantene og demonstrerer uttrykk som «ut døra», «ned trappen» og «innerst inne» med hendene.

Ingvild Kristin Alfheim (bildet under), er dagens norsklærer. Hun er ansatt som høgskolelektor på Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Hun mener at det er viktig å bruke humor i undervisningen for å gjøre norskopplæringen interessant for studentene.

— Det gjør undervisningen annerledes og lettere å henge med på. Det løser også opp stemningen litt, slik at vi får et klassemiljø der det er tillatt å være på begynnernivå , forklarer hun og legger til at det også undervises i grammatikk på tradisjonell måte, i tillegg til praktiske øvelser som dagens økt. 

Ulik ambisjonsnivå

Studentene, som kommer fra mange ulike land og studieretninger, har ifølge Alfheim veldig forskjellig ambisjonsnivå. Noen vil bare lære seg det de trenger for hverdagslige handlinger, mens andre har kommet til Norge for å bli.

— Men de aller fleste er veldig engasjert og har stor interesse for å lære seg norsk godt. Det er også slik at mange lærer norsk som et tredje språk, etter morsmålet sitt og engelsk. Det er ofte lettere å lære et språk til, når man allerede behersker flere fra før av, sier Alfheim.

— Hva med de som har engelsk som morsmål?

— Det hender at de studentene som kun snakker engelsk sliter litt i begynnelsen. En del briter og amerikanere for eksempel, bruker lengre tid enn andre for å lære seg språket. Men dette er forståelig siden de aldri har blitt utfordret i å lære et annet språk tidligere, sier hun.

EU-forpliktelse

Norskundervisningen er en forpliktelse HiOA har i forbindelse med Norges avtale med EU. Høyere utdanningsinstitusjoner som er med i utvekslingsprogrammet «Erasmus» er forpliktet til å tilby språkkurs til studentene, ifølge EØS-avtalen. På HiOA er det Seksjon for Internasjonalisering og Barnehagelærerutdanningen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI-BLU) som i samarbeid organiserer språkundervisningen.

Det er førstekonsulent Mari Olavsdotter Thingelstad (bildet over) ved Seksjon for internasjonalisering som har det overordnede ansvaret for norskundervisningen.

— I tillegg til å være en forpliktelse, er norsk språkkurs et velferdstilbud som også de øvrige internasjonale studentene utenom de som er med i Erasmus-programmet kan benytte seg av, sier Thingelstad og legger til at kurset er veldig populært og ettertraktet på høgskolen. 

Den store etterspørselen blant utenlandske studenter forklarer hun med at dagens studenter i større grad ser for seg en yrkeskarriere i Norge enn tidligere studenter har gjort.