Elsker Einsteins relativitetsteori

Intet tema er for stort, og heller ikke for lite, for fysikkprofessor Øyvind Grøn. Han har undervist i matematikk og fysikk på ingeniørutdanningen på høgskolen siden 1985, samtidig som han har lært opp en generasjon fysikere i Einsteins relativitetsteori ved Universitetet i Oslo. Bare ifjor hadde han 127 registrerte bidrag i forskningsdatabasen Cristin, både vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og foredrag. Det ble personlig rekord.

En vakker teori

Einsteins relativitetsteori er noe av det beste Øyvind Grøn vet.

— Det er den flotteste og vakreste teorien vi har. Det slo meg en gang jeg gikk oppover mot Nidarosdomen - jeg måtte stoppe opp og be et lite fadervår. Relativitetsteorien handler akkurat som Nidarosdomen om konstruksjonens storhet og detaljenes presisjon, sa han under jubileumsseminaret, som ble arrangert i anledning at han fylte 70 år i vår og går av fra professor-jobben på HiOA.

Nå har han søkt om å få fortsette som professor II ved høgskolen. Ifølge dekan Petter Øyan ved Fakultet for teknologi, kunst og design vil det ta enda en tid før søknaden kan bli avgjort.

— Det er første gang vi har denne typen søknad til behandling, så vi vurderer nå hvordan vi skal håndtere den. sier han.

Rektor Kari Toverud Jensen (bildet over) åpnet seminaret og sa at Øyvind Grøn helt tydelig er en person med en dyp lidenskap for sitt fag.

— Jeg har møtt mange 70-åringer som elsker sitt fag og sin jobb. Det er det helt tydelig at Grøn gjør, og han gir også meg lyst til å lese og lære mer, sa hun.

De store spørsmålene

Jubileumsseminaret hadde tittelen «Det naturvitenskapelige verdensbildet» og temaene var blant annet om universet er statisk eller ekspanderende, kosmologiens svar på hvorfor det er mørkt om natten, og betingelser for utvikling av høytstående liv. Selv skulle Grøn snakke om «Universets inflasjonsfase i lys av BICEP2-observasjonene», det vil si observasjoner som kan tyde på at vårt univers bare en er liten del av et enda mye større univers.

Professor Iver Håkon Brevik ved NTNU, som selv er 75 år, holdt første foredrag, og illustrerte først universets umåtelige størrelse og tok for seg spørsmålet om viskositeten i universet.

— Skjebnen til universet er avhengig av viskositeten, sa han, mens noen av tilhørerne nikket gjenkjennende og andre prøvde å la være å se ut som spørsmålstegn.

(Foto: Olav Johan Øye/HiOA)

Bevisst satsing

Øyvind Grøn (bildet over, med formelen for relativitetsteorien strikket inn i genseren) har tidligere sagt til Khrono at den store mengden vitenskapelige publiseringer han hadde ifjor, var resultat en en bevisst satsing. Temaene hans har i hovedsak vært anvendelse av den generelle relativitetsteorien til å beskrive universets utvikling, samt utforskning av elektromagnetiske felter fra akselererende ladninger.

Nøkkelen til å få til så mye publisering har vært å ta natten til hjelp.

— Jeg jobber gjerne to timer hver natt, og det har vist seg å være effektiv tid. Dessuten har jeg ikke hatt så mye undervisning, og i tillegg et svært godt samarbeid med mine kolleger Simen Bræk og Steinar Johannesen her på instituttet, og tidligere med professor i teoretisk fysikk Erik Eriksen ved Universitetet i Oslo, sa han til Khrono tidligere i vår.