Blir utnevnt til ridder for sitt arbeid mot vold og overgrep

Safia Abdi Haase var ferdig med masterutdanningen sin ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2010. Fredag 3. oktober får hun St. Olavs Orden for sitt arbeid mot kjønnslemlestelse og for å styrke minoritetskvinners stilling.

Hun bruker sin egen historie og personlige erfaringer i arbeidet hun driver mot kjønnslemlestelse av kvinner. Hun forteller åpent om hvordan hun selv opplevde inngrepet som ble gjort på henne i Somalia da hun var jente, om volden hun ble utsatt for, om voldtekt, trafficking og hvordan det var å komme som alenemor med tre små barn til Norge.

— Jeg tar en holistisk tilnærming. Det handler ikke bare om kjønnslemlestelse, men om å styrke kvinnenes stilling. Nøkkelen er kunnskap, kunnskap, kunnskap, sier hun.

Lærte å åpne munnen

Fredag 3. oktober blir hun utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for arbeidet hun gjør for minoritetskvinner, spesielt gjennom organisasjonen Amathea, som er en landsdekkende helsetjeneste som driver med rådgivning overfor kvinner som blir uønsket gravide. Hun jobber over hele landet, men bor i Halden og har blant annet etablert integreringsnettverket INNE som organiserer minoritetskvinner i Østfold. Det er Norsk Sykepleierforbund som har søkt Kongen om at hun skulle få ordenen.

— Det er utdanningen min som har gjort at jeg tør å bruke meg selv. Jeg har lært meg å komme ut av tausheten og åpne munnen. Da jeg utdannet meg til sykepleier, forsto jeg at mine erfaringer var fakta. Jeg er fakta, og når jeg bruker min egen historie krenker jeg ingen. Jeg eier min egen historie og velger selv hvor mye jeg vil fortelle, sier hun.

I 2010 var hun ferdig med sin Master i International Social Welfare and Health Policy ved HiOA. Før dette utdannet hun seg til sykepleier ved Høgskolen i Harstad.

— Gjennom masterutdanningen har jeg lært meg å jobbe gjennom nettverk. Jeg har lært meg å jobbe i prosess, skritt for skritt, og vet hvor viktig det er å styrke helheten og gi minoritetskvinnene utdanning, slik at de kan beskytte sine egne døtre, sier hun.

I masteroppgaven studerte hun fire somaliske kvinneorganisasjoner i Oslo og i hvilken grad det var samhandling mellom disse.

Bruker seg selv

Når hun møter grupper med minoritetskvinner, enten de er somaliske, kurdiske eller pakistanske, åpner hun armene for dem og bruker hele seg for å bidra til å skape bevissthet hos kvinnene om deres egen situasjon og valgene de kan ta.

— Det er viktig å ikke være fordømmende overfor folk som ikke har gjort sine egne valg. Kjønnslemlestelse er et veldig tabubelagt og traumatisk område, og det er viktig for meg å nå mennesket der det er, sier hun.

Safia understreker at kjønnslemlestelse ligger veldig dypt i kulturen, blant annet i Somalia. Hun forteller at hun, etter at hun var utdannet sykepleier, spurte sin mor hvorfor hun lot det skje med døtrene.

— Hun svarte at det var nødvendig for å dempe hysteri - at jeg ikke skulle være vill etter menn - men jeg sa til henne at da måtte hun heller ha kuttet av meg hodet. Hun sa at det var for å hindre at jeg skulle bli gravid, men da svarte jeg at søsteren min ble jo gravid selv om hun var omskåret og sydd, sier hun.

Hun forklarer videre at moren sa at hun gjorde det for at hun skulle være «ordnet» og ren og pen, og garantert jomfru når hun giftet seg.

— Jeg forteller ikke disse tingene fordi de handler om min mor, men fordi det sier noe om mangel på kunnskap. Det er mangel om kunnskap om egen fortid, religion og om kvinners anatomi og kjemi. Det er for eksempel ingenting i religionen vår som sier at kvinner skal lemlestes, og det er også feil at man tar fra kvinner seksuell lyst ved å omskjære dem, sier hun.

Hun sier at arbeidet hennes går langs de tre aksene - å skape mer kunnskap om egen fortid, religion og kvinnens kropp.

— Det er bare ved å jobbe på alle disse områdene at vi kan skape endring, sier hun.

Prøver å gi mot

I tillegg til å jobbe med holdningene til kjønnslemlestelse, hjelper hun også jentene med mange store og små ting. For eksempel har hun kjørt mange jenter fra Østfold til den gynekologiske poliklinikken på Ullevål, der de uten henvisning kan få «åpnet seg». Det vil si at de får fjernet sammensyingen som mange blir utsatt for i forbindelse med kjønnslemlestingen.

— Jeg prøver å gi dem mot til å åpne seg, men det er vanskelig for mange, og det må også være hemmelig at de gjør dette, sier hun.

I tillegg til den direkte kontakten og rådgivningen overfor minoritetskvinner, har Safia Abdi Haase også vært involvert i regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse og i introduksjonsprogrammet som er obligatorisk for alle som kommer til asylmottak. Hun innkaller til møter, der minoritetskvinner får fortalt hva som er problemene deres, og så tar hun det videre til de rette myndighetene.

— Jeg går til ordføreren, for eksempel, og så begynner det å skje ting. Det er en prosess - step by step, sier hun.

I Harstad startet hun Multicultura, som hun kaller en global bygdefest. Og hun tar gjerne med seg trommene sine når hun skal ut og møte folk.

— Der kommer jeg med trommene og mine afrikanske klær og får ikke komme inn på komfortavdelingen på toget. Det er mange sånne episoder. Integrering er smertefullt for begge parter, sier hun, og legger til at hun har funnet på et nytt ord:

— Jeg er ikke innvandrer, for vi er alle medvandrere, sier hun.

En stor ære

— Hva betyr det for deg at du får denne utmerkelsen?

— Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få den. Jeg har vært utsatt for vold i alle de fire kategoriene av vold mot kvinner: vold i krig og konflikt, vold i nære relasjoner, trafficking og kjønnslemlestelse.. Jeg har vært 22 år i Norge og kjempet for å bli integrert. Men fordi jeg har tatt utdanning har jeg fått det til. Denne utmerkelsen betyr utrolig mye. Det er en stor ære for meg, men også for mange andre kvinner der ute som fortjener det. Den er til dem også, sier hun.

Hun drømmer om et verden uten vold mot kvinner.

— Det er fantastisk at arbeidet på dette feltet blir satt pris på. Jeg takker og takker, og tenker at nå må jeg bare jobbe enda mye mer, sier hun.