Studenter i kunstfag tester nettbrett

Fredag 7. mars arrangeres det en stor konferanse om kunst og håndverk fag på Høgskolen i Oslo og Akershus. Ett av flere sentrale tema handler om teknologi og kunst. På dagsorden står også Ipad i kunst og håndverk og presentasjon av arbeid med nettbrett i formgiving, kunst og håndverk.

Det ikke så mange vet ennå er at studenter i videreutdanning på Institutt for estetiske fag har deltatt i en netttbrettstafett, der initiativtaker er Senter for IKT i utdanningen.

— Vi er utrolig stolte over å få lov til å utgjøre første etappe i dette prosjektet, sier Liv K Dahlin, førstelektor og koordinator på Institutt for estetiske fag.

Første etappe

Peter Haakonsen arbeider som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag. Der er han koordinator for digital kunst og håndverk, et videreutdanningsstudium for lærere innen Kompetanse for kvalitet.

Han har hatt ansvaret for faglig innhold i og gjennomføring av Ipad-prosjektet. I tillegg underviser han i digitale medier ved instituttet og deltar i flere utviklingsprosjekter som for eksempel «3D-printing». 

— Studentene våre som har vært med på første etappe av nettbrettstafetten tar et samlingsbasert studie i digital kunst og håndverk. De fleste jobber som lærere i grunnskolen, forteller Haakonsen.

Studentene fikk utlevert nettbrett på sin samling før jul, og har brukt dem siden, blant annet for løse en oppgave i arkitektur.

Denne uka har de igjen vært samlet, og nå skal nettbrettene videre til etappe 2, som skal bestå av studenter på lærerutdanningen, også på HiOA.

Forkant eller teknooptimist?

Haakonsen forteller at studentene hans rapporter om ulike erfaringer og nettbrettbruk i disse ukene. Noen av dem har lang fartstid med slike brett, mens for noen var det en helt ny erfaring.

— Vi har eksempler på at nettbrettene er brukt i skoleklasser for å lage animasjonsfilm. En annen hadde med brettet på croquis-kveld (tegning av aktmodeller) og alle har brukt brettet som dokumentasjonsverktøy. Både ved at de har tatt bilder, men også ved at det finnes enkle og gode apper som lett integrerer skisser, tekst og bilder, forteller Haakonsen.

Haakonsen sier at noen spør seg om nettbrettfantastene er teknologioptimister eller om dette er en teknologi som gir bedre læring.

— Selv er jeg veldig positiv og ser stor nytte av nettbrettene, både for studentene mine, men også for min egen del, sier Haakonsen.

(Studenter som tester nettbrett: Wenche Coucheron og Zeljko Vučić.)

Morsomt prosjekt

Anne Rygh, Wenche Coucheron og Zeljko Vučić er alle lærere i grunnskolen, og tar videreutdanning i digital kunst og håndverk. Rygh og Vučić hadde erfaring med nettbrett fra før av, mens Coucheron aldri hadde brukt dette før.

— Jeg har brukt litt tid på å vende meg til å bruke brettet, og det tar litt tid å finne fram til de gode appene, sier Coucheron.

Vučić på sin side har lang erfaring, og har allerede gjennomført en prosjekt i klassen sin der de har utviklet animasjonsfilm på nettbrett.

— Det er en utfordring at brukergrensnittet på apper ikke er standardisert, og det du må ha litt overskudd og mot for å gå løs på å finne fram i de forskjellige løsningene som finnes. Det finnes også uendelig mange apper, og det kan være vanskelig å finne de beste, sier Vučić .

Ikke redd for elevenes kunnskap

Alle tre er likevel veldig fornøyd med at nettbrett har vært et viktig element i videreutdanningen de nå tar.

— Noen lærere sier de er redde for å ta i bruk teknologi i klasserommet, fordi elevene kan så mye mer enn dem?

— Det stemmer kanskje ikke helt for oss. Dessuten synes jeg at elevene ofte opptrer bare som konsumenter. De har god nytte av å bli undervist i fornuftig bruk av verktøy og informasjon, sier Rygh.

— En større utfordring er at utstyret vi disponerer ofte er mangelfullt. Det mangler ledninger og det er tungvinte løsninger for overføring av data. Selv føler jeg at dette er et mye større hinder for å utvikle teknologibruker i klasserommet enn elevenes kompetanse, sier Coucheron.