Det å komme i mål ses på som en seier i seg selv, sier Knut Skjesol, som har forsket på hundekjørere. Foto: Pixabay
Det å komme i mål ses på som en seier i seg selv, sier Knut Skjesol, som har forsket på hundekjørere. Foto: Pixabay

Utvida samarbeid bak ny bok om hundekjøring

Forskning. Boken «Dog Sledding in Norway» er et resultat av samarbeid mellom tre universiteter og en høgskole, og et av de første vitenskapelige bidragene for å forstå motivasjonen bak hundekjøring.

Publisert   Sist oppdatert

Boken «Dog Sledding in Norway» er en vitenskapelig antologi og den første i sitt slag om hundekjøring. 13 forfattere har bidratt til boka – fra henholdsvis Nord universitet, UiT, UiO, Høgskolen i Innlandet og Mattilsynet.

Førstelektor Knut Skjesol ved Nord universitet og universitetslektor Svein Olav Ulstad lurte på hva som motiverte hundekjørerne til en slik ekstrem øvelse - kulde, krevende terreng, mange dager stående bake en hundeslede. Sammen har de intervjuet 125 deltagere i Finnmarksløpet og Femundsløpet.

Fakta

Dog Sledding in Norway

Boken «Dog Sledding in Norway» er en vitenskapelig antologi utgitt på Lit Verlag.

Dette er den første vitenskapelige antologien om hundekjøring

13 forfattere har bidratt til boka – fra henholdsvis Nord universitet, UiT, UiO, Høgskolen i Innlandet og Mattilsynet

Redaktører: Rune Waaler (UiT) og Knut Skjesol (Nord universitet)

Opptatt av å lære mest mulig

Skjesol og Ulstads hypotese var at det var drømmen om å vinne løpet som var den sterkeste drivkraften for å være med, men undersøkelsene deres viser at dette ikke er tilfelle.

Det er selve utfordringen med hundekjøring som motiverer utøverne aller mest.

— Det viste seg at læringsopplevelsen var viktig. Hundekjørernes hensikt med å drive hundekjøring var selve utfordringa, det å løse oppgaver underveis og lære mest mulig sier Knut Skjesol til Khrono.

Skjesol sier også at de skårte relativt høyt på prestasjonsorientering. Det vil si at de deltok for å oppnå en best mulig plassering i løpet.

— Likevel slår våre analyser fast at det var en mye tydeligere sammenheng mellom langdistansehundekjørerens glede, vitalitet og innsats og deres mestringsorientering, sier Skjesol i en pressemelding.

Bokredaktør Knut Skjesol (i midten) sammen med forskerne og forfatterne Svein Olav Ulstad (til venstre) og Idar Lyngstad Foto: Nord universitet
Bokredaktør Knut Skjesol (i midten) sammen med forskerne og forfatterne Svein Olav Ulstad (til venstre) og Idar Lyngstad Foto: Nord universitet

— Det å komme i mål ses på som en seier i seg selv. På den måten kan man si at langdistansehundekjørere skiller seg ut fra andre toppidrettsutøvere. Selv om utfordringen er ekstrem, gir den energi og glede, fortsetter Skjesol.

Viktig bidrag

Boken avdekker også hvilken innflytelse hunder faktisk har på eierens naturopplevelse på friluftslivsturer. Studier slår fast at sanser skjerpes, oppmerksomheten styres og at en oppdager mer i naturen gjennom hundens turfølge.

Førsteamanuensis Idar Lyngstad ved Nord universitet peker på at boken er viktig siden det ikke finnes vitenskapelig faglitteratur på dette feltet – før nå.

— Boken belyser et bredt felt – alt fra fysiologi og psykologi til etikk, historie og sosiologisk utvikling. Samtidig gir den et veldig godt innblikk i hvordan disse ekstremutøverne tenker, sier Idar.