Blått lys for HiOAs universitetssatsing

(Saken er oppdatert med kommentarer fra ledelsen ved HiOA og Studentparlamentet).

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har som mål i sin universitetsstrategi å bli et internasjonalt ledende profesjonsuniversitet.

I regjeringserklæringen som ble lagt fram mandag kveld skriver Høyre og Fremskrittspartiet  at de skal «fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler».

HiOAs universitetssatsing står fast, sier rektor

Når den påtroppende regjeringen stopper opprettelsen av nye universiteter - ihvertfall midlertidig - kan det se ut som det lyser et blått lys for hele universitetssatsingen til HiOA. Målet til høgskolen er å sende en universitetssøknad i 2015 for så å få universitetsstatus i 2017.  Studentparlamentet ved høgskolen og skolens ledelser har ulikt syn på formuleringene i den historiske regjeringsplattformen.

— Vår satsing står fast. Formuleringen i regjeringsplattformen er ikke lett å tolke. Før vi vet hva den egentlig innebærer så ønsker ikke jeg å spekulere, sier rektor Kari Toverud Jensen i en epost til Khrono.

— Vi ønsker å komme i rask dialog med den nye fagstatsråden og med departementet slik at vi kan gi en helhetlig og oppdatert rapport om hvor vi står i dette arbeidet, fortsetter rektor Toverud Jensen.

— For lite ambisøst

I en uttalelse om den nye regjeringsplattformen skriver hun blant annet at «Like og forutsigbare rammevilkår handler også om ikke å endre spillereglene underveis. Vi vet ennå ikke helt hvordan vi skal tolke formuleringen om å «fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler». HiOA har allerede en tydelig og sterk fagprofil. Vi representerer de ledende fagmiljøene innen velferdsutdanning og – forskning.  HiOA er alene større enn flere av de nye universitetene til sammen.  Formuleringen er i beste fall lite ambisiøs». 

— Når de formelle kvalitetskriteriene for universitetsstatus er nådd bør også landets tredje største forsknings- og utdanningsinstitusjon kunne endre institusjonskategori, skriver Jensen.

Universitetssatsingen bør tones ned

Leder i Studentparlamentet ved høgskolen, Eline Stølan, mener at universitetssatsingen til HiOA nå bør tones ned. 

— Jeg mener at formuleringen i regjeringserklæringen tilsier at en eventuell søknadsfrist for å bli universitet nå ligger lenger fram i tid enn det høgskolen ønsker. Det bør HiOA ta konsekvensen av og heller fokusere på kvalitetsforbedringer der de har et tydelig forbedringspotensiale, heller enn å satse så hardt på en universitetstittel, sier hun, og mener at både problemene rundt frafall, utvikling av eCampus og plassproblematikken ved skolen f.eks er viktigere saker å bruke krefter på nå enn universitetssatsingen og høyere produksjon av forskningspoeng.

— For studentene er det viktigste å få opp kvaliteten på utdanningen ved høgskolen, sier Stølan.

H og Frp skal realisere kunnskapssamfunnet

Den påtroppende Høyre og Frp-regjeringen har valgt ut åtte sentrale satsingsområder, og forskning og høyere utdanning er ett av dem. 

— Vi skal realisere kunnskapssamfunnet. Dette er nøkkelen til velferden. Vi skal konkurrere på å være smartest - ikke billigst. Slik kan vi bære velferdsutgifter og lønnsnivået vårt i framtiden også, sa Solberg og understreket at de ønsket seg flere universitetsmiljøer i verdensklasse, eller det som mange vil kalle eliteuniversiteter.

Ifølge regjeringserklæringen vil det kreve at den resultatbaserte andelen av finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner øker. 

— Dette er bra, men ikke tilstrekkelig, mener Toverud Jensen. 

I et intervju med NRK etter pressekonferansen innrømmet Solberg likevel at det var noen områder hun skulle ønsket at Høyre hadde kommet lengre på i plattformen:

— Forskning, innovasjonssatsning og veier er ting jeg skulle ønsket meg enda større tempo på, men vi vet jo alle at Frp er mer opptatt av mindre bompenger enn veier, for eksempel, sa Solberg.   

Kan aldri bli billigst, men best

I regjeringsplattformen, som er 75 sider lang, skriver de to partiene at:

«I årene som kommer vil universitets- og høyskolesektoren spille en stadig viktigere rolle for å utdanne studenter med høy kompetanse til næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen ønsker derfor å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer. Det krever at den resultatbaserte andelen av finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner øker».

Videre skriver de at kriteriene for å måle resultater skal utredes for å reflektere forskningskvalitet og forskningsproduktivitet, og de nevner også profesjonsutdanningene med en setning: 

«Profesjonsutdanningene ved universitetene og høyskolene må møte arbeidslivets behov for kompetanse». 

Mer forskningmidler til næringslivet

«Det er spesielt næringslivets investeringer i forskning og utvikling som trekker ned, og vi scorer for dårlig på EUs rangering av europeiske lands innovative evne. Regjeringen vil bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. Regjeringen vil ha høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Den offentlige satsingen på forskning må opp på et høyere nivå og holde tritt med utviklingen i andre land. Det må bli mer attraktivt å investere risikokapital i kommersialisering av forskning og innovasjon», heter det.

Avbyråkratisering og forenkling

— Fornying, avbyråkratisering og forenkling er viktig for regjeringen. Vi skal gjøre offentlige tjenester bedre blant annet ved forenkling og modernisering i alle departementer, fylker og kommuner, sa Siv Jensen.  Hun mente at skjemaveldet koster 60 milliarder kroner i året  og lovet å kutte dette med 25 prosent i første regjeringsperiode.

Utover dette vil den nye regjeringen gi livslang rett til videregående opplæring. De vil også styrke den såkalte Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev. 

Studentene fornøyd med styrking av Y-vei

— Vi er fornøyd med formuleringen om styrking av Y-veien og stopp av innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev, sier fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon og tidligere leder i Studentparlamentet ved HiOA, Tuva Aune Wettland (bildet under).

NSO er også glad for mer ressurser til høyere utdanning og forskning og mener at disse må brukes til å styrke arbeidsdelingen og konsentrasjonen i fagmiljøene. De mest populære rankingene i dag sier lite om kvaliteten i utdanningene, noe som gjør det vanskelig å bruke ulike rangeringer som styringsverktøy, sier hun.

— Men hva med stopp i etableringen av nye universiteter og satsing på det mange vil kalle eliteuniversiteter? 

— For oss er kvalitet i all utdanning som tilbys, viktigst. Hva utdanningsinstitusjonen heter er underordnet. Nokut pekte nylig i en rapport på at flere universitetssatsinger har ført til mindre ressurser og svekket kvalitet i grunnutdanningen, sier Wettland fra NSO.

Usikkert på antall studentboliger

I en pressemelding viser også studentorganisasjonen til at den påtroppende regjeringen ikke har tallfestet hvor mange studentboliger som skal bygges.

— For å bedre norske studenters boligsituasjon er vi avhengig av at de nå står ved lovnadene vedtatt i pratiprogrammene som sier mellom 2000 og 3000 studentboliger sier leder Ola Magnussen Rydje. 

— Med en mindretallsregjering så legges det opp til en årlig budsjettkamp i Stortinget. Siden alle partiene utenom Senterpartiet har lovet over 2000 studentboliger årlig, er vi trygge på at de følger opp dette i budsjettprioriteringene framover, heter det i pressemeldingen fra NSO.

Listen over statsråder i den nye regjeringen vil bli presentert etter at statsbudsjettet er lagt fram mandag den 14.oktober. Sannsynligvis onsdag 16.oktober.