En linje fra Christian Krohg til Erna Solberg

Det er slett ikke noe nytt at journalister velger å vinkle på person i stedet for sak, ifølge ny bok fra fagmiljøet i journalistikk.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Harald Hornmoen ved Institutt for journalistikk og mediefag på Høgskolen i Oslo og Akershus bruker et eksempel fra 1895 i innledningskapittelet i boken han har skrevet sammen med Thore Roksvold og Jørgen Alnæs og 11 andre medforfattere, i hovedsak fra instituttet.

Maleren Christian Krohg skal portrettere poeten Sigbjørn Obstfelder for Verdens Gang og det utspiller seg en dialog mellom dem om hvordan Obstfelder skal posere, om han skal holde hodet på skakke, hvordan han skal stå osv. Det hører med til historien at poeten slett ikke likte portrettet og i flere år skrev på et tilsvar, som Verdens Gangs redaktør, Ola Thommessen, ikke ville sette det på trykk. Obstfelder døde uten å få det offentliggjort.

«Scenen tjener også til å illustrere følgende poeng: Journalistikkens sans for det personlige er intet nytt fenomen. Pressen har i lang tid eksponert individer i sine portretter, reportasjer eller andre sjangre», skriver Harald Hornmoen (bildet over).

Samtidig som Hornmoen trekker fram den historiske rammen rundt boka, poengterer han også fram at dagens sosiale medier har satt en ekstra spiss på utfordringene journalistene møter.

— Sosiale medier som Facebook og Twitter påvirker både journalisten og journalistikken på nye måter. Vi prøver ikke å si om dette er bra eller dårlig, men vi ser helt nye utfordringer og journalistene utfordres til å etablere seg i nye roller og på nye arenaer, sa han under lanseringen av boka.

Håper på debatt

Hornmoen forklarer at forskere og lærere ved journalistutdanningen på HiOA har møttes og diskutert slike spørsmål.

— Vi undersøker journalistikkens framstilling av individet både historisk og i samtiden. Vårt håp er at boka kan stimulere til en diskusjon om hvordan ulike utviklingstrekk i samfunnet fører til en sterkere eksponering av individet i journalistikken, og om hvordan journalistikkens framstilling av individet på sin side er med på å påvirke samfunnsutviklingen, sier Hornmoen.

Under lanseringen sist fredag hadde Hornmoen ikke bare med seg sine medforfattere, men også et panel med Anders Giæver, kommentator i VG, Geir Ramnefjell, kulturredaktør i Dagbladet og Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Giæver tok utgangspunkt i sin egen fartstid i pressen og hvordan han var oppdratt i en sterk «jeg-sjanger» i musikkpressen, mens da han kom over i dagspressen var det helt forbudt å bruke ordet «jeg».

Fikk kritikk fra Stavrum

Kjersti Løken Stavrum mente boka til fagfolkene var for lite normativ, slik hun sa det, og altså i for liten grad tok stilling til om individfokuset var bra eller dårlig for leseren, og om dette var noe leseren ville ha mer eller mindre av. Hun pekte på at siden individet alltid hadde eksistert også i journalistikken, ble bokens inngang noe selvfølgelig.

Overfor dette forsvarte journalistforskerne seg med at de ikke har skrevet en analyse av leseropplevelse, men derimot en fagbok om endringer i journalistikken, der både journalistenes egen rolle blir analysert, hvordan man henvender seg til leseren og hvem og hvordan intervjuobjekter blir presentert er analysert.

— I noen kapitler er vi mer kommenterende og konkluderende enn andre, mente både Hornmoen og medforfatter Birgitte Kjos Fonn.

Sistnevnte ledet debatten i etterkant av Hornmoens og panelets innledninger.

Hornmoen poengterte også at han mener det er en styrke ved boken at den belyser individets rolle fra mange ulike ståsteder, at boka som sådan ikke konkluderer med bra eller dårlig, men at den er mer problematiserende og at ønsket om en bred debatt er stor hos forfatterne.

Erna Solbergs forvandling

Et poeng under debatten da boken ble lansert ble bildet mange mener ble vendepunktet for Erna Solbergs karriere. Et bilde VG presenterte i 2oo5.

«22. oktober 2005 lanserte VG sitt helgemagasin VG Helg. På side 47 sto et bilde som vakte oppsikt. Høyres leder, Erna Solberg, sto i vann til livet i Båntjern i Nordmarka utenfor Oslo. Bildet var vakkert og vannet mørkt. Vannliljebladene vitnet om skummel mudderbunn. Avisen hevdet at Erna steg opp av vannet, men for leserne var det uklart hvor Høyres leder var på vei. Håret var tørt, og bak henne fløt en kjole i skinnende, kongeblå silke.»

(Faksimile fra VG Helg, 22. oktober 2005. Foto: Marie Sjøvold. Hentet fra boka Individet i journalistikken.)

I Dagbladet sist lørdag presenteres historien og kapittelet fra boka over tre sider under tittelen: «Ut av det blå. Omformingen av Erna Solberg til folkets politiker.» (Bak betalingsmur, red. anm.).

Kapitlet i boka og artikkelen i Dagbladet, som er en bearbeidet versjon, er skrevet av førsteamanuensene Birgitte Kjos Fonn og Magne Lindholm. Bildet var tatt av kunstfotografen Marie Sjøvold, og forfatterne beskriver at det er «unnfanget med kunstnerens sans for mytiske motiver».

I boka fortsetter Lindholm og Kjos Fonn blant annet med:

«Kan en politiker endre sin individuelle presentasjonsform uten at innholdet i det som presenteres, også endrer seg? Det er det enkle spørsmålet vi diskuterer i dette kapittelet. Solberg hadde nettopp forlatt Kongens bord og posten som kommunal- og regionalminister. Den rød-grønne alliansen hadde inntatt regjeringskontorene. Mye tydet på at hun holdt på å gå under. Likevel insisterte avisoppslaget på at hun var på vei opp.»

Samarbeid og på hvilken måte?

Debatten på lanseringen handlet mer om bildet var et resultatet av et samarbeid mellom VG og Høyre/Erna Solberg eller ikke. Og i og med at Solberg så ut til å ikke stå i vann til livet under tvang, var mer spørsmålet hvilken type samarbeid VG hadde inngått i. Uten at spørsmålet egentlig ble besvart.

Men spørsmålet er likevel helt sentralt i forhold til forfatternes eget utgangspunkt for boken. I forordet heter det:

«Journalisten kan på sin side iscenesette seg selv som programleder, eller hun kan prege nyhetsreportasjer med sine subjektive meninger istedenfor å framstå som nøytral. …. Hvilke konsekvenser får denne individualiseringen for journalistikken? Hva gjør den med forståelsen vår av enkeltmennesket, samfunnet og politikken?»

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS