NTNU på honorar-toppen

I dag bestemmer hvert enkelt styre ved landets høgskoler og universiteter selv hvor mye de skal ha i styrehonorar. Det er stort sprik både i nivå og praksis for honorering av styreledere og -medlemmer.

NTNU på topp

Mens ekstern styreleder ved NTNU i Trondheim, Svein Richard Brandtzæg, får utbetalt 239.000 kroner i året hvis han deltar på alle møtene, har nyoppnevnt styreleder ved Høgskolen i Lillehammer, Kari Broberg, et fast honorar som tilsvarer 80.000 kroner i året. 

(Foto: Kristoffer Furberg, Universitetsavisa)

NTNU, som er det styret (bildet over) som har vært mest rause med honorarene til seg selv, gir også interne og eksterne representanter tilnærmet like honorarer. Interne styrerepresentanter får 107.000 kroner i året, mens eksterne får 134.000 kroner.

Ulikheten i størrelse kommer av at man regner med at interne kan bruke noe av arbeidstiden til forberedelser. Ellers er prinsippet at det er fritiden som skal brukes til styrearbeid, og det forutsettes at man møter til ni styremøter i året og 2-3 seminarer.

Medlemmer får 100.000 i Bergen

Ved andre institusjoner får ikke interne representanter noen godtgjørelse, men avsatt tid til styrearbeid i arbeidsplanene sine, de som har slike.

Ved Universitetet i Bergen, for eksempel, får alle styremedlemmer både interne og eksterne - unntatt rektor som er valgt og har styrelederrollen,  100.000 kroner i året.

Universitetet i Oslo honorerer alle sine medlemmer med 20 prosent av lønnstrinn 60, noe som betyr 101.800 kroner i året. 

HiOA blant de lavest betalte

Ved landets største høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), har man hittil praktisert statens timesatser på 418 kroner per time for medgått tid til styremøte, og det samme antall timer til forberedelser for de eksterne medlemmene. Gitt at et styremøte varer i fem timer og det er åtte møter i året, vil dette utgjøre 33.440 kroner i året og er ligger dermed i det laveste honorarsjiktet i landet. 

I høst skal HiOA for første gang fastsette nivået for honorar til ekstern styreleder. Saken skal behandles på høstens første styremøte, 1.september, et møte som vil bli ledet av nyoppnevnt ekstern styreleder Trine Syvertsen. 

(Foto: Ketil Blom)

Forslag: 90.000 til Syvertsen

Nytilsatt rektor, Curt Rice, som forbereder sakene til styremøtet, sier til Khrono at han vil innstille på at styrelederhonoraret ved HiOA skal settes til 90.000 kroner i året. 

— Jeg foreslår 90.000 kroner i året utifra størrelsen på institusjonen, HiOAs budsjett og etter sammenligninger med andre høgskoler, sier Rice. 

— Er ikke 10.000 kroner mer i året enn styrelederen på Høgskolen ved Lillehammer som er en mye mindre høgskole strengt tatt litt lite? 

— Jeg mener selvfølgelig det er viktig å anerkjenne ansvar og arbeidsmengde som ligger i styrelederjobben, men samtidig skal vi ta budsjettansvar, sier Rice. 

Han legger til at satsen kun skal gjelde fram til årsskiftet.  Departementet har foreslått at det skal være departementet, og ikke institusjonene selv, som skal fastsette styrehonorar fra 1.1.2016

Departementet overtar styrehonorarene 1.1.

Saken er ute på høring som en følge av flere endringer i universitets- og høgskoleloven etter at strukturmeldinga ble vedtatt i Stortinget i vår.

Ifølge høringsbrevet mener departementet at det er et uheldig prinsipp at styrene selv fastsetter sine egne honorarer. Hvis lovendringen går igjennom vil det være departementet som fastsetter størrelsen, men etter forslag fra de ulike institusjonene.

Honorarsaken ligger i samme høringsdokument som endring i prinsippet om det er valgt eller tilsatt rektor som skal være hovedmodellen i akademia, blant annet. 

Les også: Rektor kritisk til «feriehøring»

Syvertsen vil ikke kommentere honoraret

Hovedpersonen selv, styreleder Trine Syvertsen ved HiOA ønsker ikke å ha noen mening om honorarsatsene: 

— Jeg har ikke noen synspunkter når det gjelder størrelsen på honoraret. Jeg synes det er bra at departementet ønsker å fastsette honorarene selv, sånn at de i framtida vil være klare når styrelederne oppnevnes, sier hun til Khrono. 

Grund: 90.000 er for lite

Økonomiprofessor ved HiOA og styremedlem ved Høgskolen i Lillehammer, Jan Grund, har imidlertid synspunkter. I juni var han med i diskusjonene ved styret på Lillehammer som endte med 80.000 kroner i året til den nye eksterne styrelederen der. Høgskolen i Lillehammer har vel 300 tilsatte og rundt 5000 studenter mens HiOA har snart 2000 tilsatte og 19.000 studenter. 

— Jeg mener at 90.000 kroner til ekstern styreleder ved HiOA er for lite, og at 239.000 kroner i året til NTNU-styrelederen er for mye. Det må finnes et nivå midt imellom der, sier Grund. 

— Jeg tror ingen sier ja eller nei til styreverv i akademia utifra størrelsen på styrehonoraret, og jeg ønsker ikke styreledere som sier ja til verv på grunn av pengene. Men størrelsen på styrehonorarene signaliserer også noe om viktigheten både når det gjelder størrelse, ansvar og posisjonen til institusjonen, mener Grund.

(Foto: Eva Tønnessen)’

— Når et vanlig styremedlem ved breddeuniversitetet i Bergen får 100.000 kroner i året, må styrelederen ved landets største høgskole ha mer enn det. Det stilles mye større krav til styreledere enn til styremedlemmer, sier Grund (bildet over), som også mener at HiOA har fått en veldig god og helt riktig styreleder i medieprofessor Trine Syvertsen fra Unviersitetet i Oslo. 

Ikke øke bare for å øke

Da NTNU justerte sine styresatser i 2013 mente redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, at styrelederhonoraret og nivået på honoraret til medlemmene var for høyt. Han pekte på at det ikke er noen risiko for styrmedlemmene og sitte i NTNU-styret, slik det kan være i en privat bedrift for eksempel. 

I notatet til styret den gangen understreker rektor Gunnar Bovim at honoraret skal kunne konkurrere med alternativ beskjeftigelse for medlemmene.

— Ett av spørsmålene til eier må heller være «Må vi betale så mye for å få et styre som kan gjøre jobben?» Sier rektor at det er et problem at man ikke får folk, stiller det seg annerledes. Men det er ingen grunn til å øke bare for å øke, fastslo Lerø overfor Universitetsavisa. 

Mange sa nei til HiOA-styreplass

Tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Kari Toverud Jensen, hadde problemer med å få folk til å takke ja til tilbud om styreverv da hun skulle nominere kandidater overfor departementet i vinter. Over 20 takket nei.

Les også: Over 20 har takket nei til styreplass ved høgskolen 

NTNU-rektor Gunnar Bovim argumenterer i sitt notat til styret ved universitetet da saken var opp i 2013 med at : 

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

«Honorar er nok ikke avgjørende for de som tar verv i NTNUs styre, men honoraret må likevel være høyt nok til at det oppleves riktig å bruke tilstrekkelig tid på vervet - og at det ikke i for stor grad konkurrerer om oppmerksomhet mot alternativ beskjeftigelse»

Han anslår at det er rund 12 møtedager i året inklusive 2-3 seminardager.

«En omregningsfaktor på to er neppe overdrevet. Et tidsforbruk på mellom ett og to månedsverk synes dermed sannsynlig», skriver han.

80.000 på Lillehammer

Da Høgskolen i Lillehammer tidligere i vår skulle fastsette størrelsen på honorar til sin nye eksterne styreleder hentet de inn tall fra flere høgskoler.

Tallene i oppsettet fra Lillehammer viser store variasjoner:

Høgskolen i Gjøvik har fastsatt et styrehonorar for lederen på 71.000 kroner i året, Høgskolen i Telemark 85.000 kroner i året, mens Høgskolen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ligger på 80.000 kroner i året, på linje med Lillehammer. 

NTNTUs styreleder har et grunnhonorar på 113.000 kroner i året og 14.ooo kroner per møte. Styremedlemmer har 62.000 kroner i året pluss 8000 kroner per møte for eksterne og 5000 kroner per møte for interne representanter. Prinisppet er at man skal honoreres for oppmøte og engasjement også. 

Se også: Sak 35/15 side 209 i sakspapirene fra møtet juni 2015 her

Departementet på ferie

Khrono har bedt Kunnskapsdepartementet om vurdering om hva som er et rimelig og riktig nivå og hvilke kriterier som vil og bør legges grunn ved fastsettelse av honorar. Departementet mener at statssekretær Bjørn Haugstad er den rette til å svare på dette. Han er på ferie og ikke tilgjengelig før neste uke. 

I høringsnotatet som departementet har sendt ut heter det blant annet at: 

«Departementet vil i sin fastsettelse av godtgjørelse til styremedlemmer legge vekt på at godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

Departementet vil også legge vekt på at styregodtgjørelsen skal bidra til riktig og god kompetanse i styret. Styreleder bør godtgjøres særskilt i tråd med det større omfanget av oppgaver som normalt ligger til dette vervet sammenlignet med øvrige medlemmer.

Departementet vil ved fastsettelse av styregodtgjørelser basere seg på forslag fra institusjonene.»