Torger Ødegaard kom inn som eksternt styremedlem på Høgskolen i Oslo og Akershus 1. august. Her sitter han mellom studentrepresentant Philip Stampe (t.v.) og styremedlem Gunnar Melgaard. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Torger Ødegaard kom inn som eksternt styremedlem på Høgskolen i Oslo og Akershus 1. august. Her sitter han mellom studentrepresentant Philip Stampe (t.v.) og styremedlem Gunnar Melgaard. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

God studiekvalitet må komme foran alt annet

Som eksternt styremedlem på Høgskolen i Oslo og Akershus er Torger Ødegaard opptatt av ambisjonen om å bli universitet ikke må gå utover de rundt 17.500 studentene som er på høgskolen i dag.

Publisert Oppdatert

I løpet av sine hittil tre styremøter på Høgskolen i Oslo og Akershus har Torger Ødegaard stadig tatt til orde for at det er studiekvalitet som er det aller viktigste for landets største høgskole.

— Vi må ha skyhøye mål på vegne av studentenes læring. Ungdommene som utdannes her er nøkkelpersoner for at samfunnet skal fungere, og vi er avhengige av at vi utdanner flinke kandidater som kan gjøre svært viktige jobber i skole, barnehage, helsevesen og mye mer. Det avgjørende er at vi har studenter som gjennomfører på normert tid og oppnår gode resultater, sier han.

Betyr det at du mener at det blir lagt for mye vekt på å jobbe for å bli godkjent som universitet?

 Jeg mener at det ikke er noe enten/eller, men at det er mulig å oppnå begge deler, sier Ødegaard.

Les også: Mener HiOA er et universitet

Det avgjørende er at vi har studenter som gjennomfører på normert tid og oppnår gode resultater

Torger Ødegaard

Endret oppfatning

På det første møtet i det nye høgskolestyret uttalte Ødegaard seg nokså kritisk om universitetssatsingen. Han sa at han mente ting skjedde i feil rekkefølge, og at høgskolen burde jobbe med å få opp kvaliteten på utdanning og forskning først, og deretter begynne å tenke på å bli universitet. Nå sier han at han har endret oppfatning.

— Nå når det skjer så store endringer i sektoren og flere høgskoler blir universiteter, så skjønner jeg at HiOA ikke kan sitte på sidelinjen. Universitetssatsingen gir oss noen muligheter, og gjør at vi strekker oss og jobber med kvalitet. Det er bra, og det tror jeg hele styret mener. Men i denne prosessen er jeg opptatt av at vi ikke må glemme studentene som er på høgskolen her og nå, og som skal ha utdanning av høy kvalitet. Det er den daglige dont som er det viktigste, sier han.

HiOA sett utenfra

Torger Ødegaard er en av fire eksterne representanter i høgskolestyret (bildet under), som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Han var skolebyråd for Høyre i Oslo i 10 år, og har også hatt to andre byrådsposisjoner, samt vært administrerende direktør ved Lovisenberg sykehus en kortere periode. Styrevervet ved HiOA føyer seg til en lang rekke andre styreverv han har, blant annet innen kunstfeltet. Han har ikke hatt mye med HiOA å gjøre fra før, bortsett fra at han som skolebyråd var med å dra i gang tilbudet om arbeidsplassbasert utdanning for barnehagelærere. Det er fortsatt et utdanningstilbud på høgskolen.

Hvordan har du opplevd å komme utenfra og inn i styret for denne store høgskolen?

— Det var veldig lett for meg å svare ja til dette styrevervet, og jeg er kommet inn i et veldig hyggelig, interessant og kompetent styre, der jeg lærer masse. Jeg mener at HiOA er landets viktigste høgskole, ikke minst fordi den ligger i Oslo, som vokser med 15-20.000 mennesker hvert år og som trenger den arbeidskraften som utdannes her, sier han.

En kritisk røst

På styremøtene har Ødegaard så langt markert seg som en kritisk røst, blant annet da spørsmålet om det skulle ansettes en eller to nye direktører i fellesadministrasjonen kom på bordet. I møtet sa han at han syntes dette var en sak styret ikke burde legge seg opp i. Og i forrige møte, 20. november, sa han klart fra om at han ikke synes det er noen god idé å tappe høgskolens fond av ubrukte midler, blant annet for å finansiere tiltak som skal styrke universitetssatsingen. Dette blir en sak på budsjettmøtet i høgskolestyret 15. desember, og Ødegaard ønsker ikke å kommentere dette nærmere nå.

— Jeg synes ikke det er riktig av meg som styremedlem å kommentere dette, men generelt vil jeg si at jeg mener at nye tiltak må finansieres innen rammen, og at med den økonomiske situasjonen høgskolen er i, så er det viktig å se på om man kan få tatt ut noen synergier av fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus i 2011, sier han.

Kunnskapsbyen Oslo

Etter at Curt Rice overtok som rektor har et tettere samarbeid og arbeidsdeling mellom HiOA og Universitetet i Oslo (UiO) kommet høyere opp på dagsorden. Det er et initiativ som styremedlem Torger Ødegaard støtter helhjertet.

— Som nære naboer i Oslo må det være mange synergier å hente ut av et tettere samarbeid mellom HiOA og UiO, ikke minst i en situasjon hvor vi har sterk befolkningsvekst i Oslo og næringslivet blir mer kunnskapsbasert, sier han.

Han har også stor sans for tankene om å styrke Oslo som kunnskapsby, som rektor Ole Petter Ottersen ved UiO spesielt har tatt til orde for.

Bør åpne skottene

— Oslo er jo allerede Norges kunnskapshovedstad, og det må den fortsette å være. En viktig del av dette er å utvikle samarbeidet mellom forskning, utdanning og næringsliv. Vi må bryte ned de litt for tette skottene mellom disse, blant annet kan vi med fordel introdusere studentene tidligere for arbeidslivet gjennom utplasseringer og gjesteforelesninger. Det vil alle parter være tjent med, mener han.

Han sier at han i det hele tatt er opptatt av at utdanningsinstitusjonene skal åpne seg mer for samfunnet rundt.

—  Et eksempel er utvikling av velferdsteknologi innen eldreomsorg og hjemmetjenester. Her kan nye og gode løsninger drives fram i et tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og teknologileverandører, sier han.

Fusjonsbølgen

I disse dager er flere store fusjoner i universitets- og høgskolesektoren nært forestående. HiOA er ikke direkte berørt, men vil likevel merke endrede konkurranseforhold.

— Synes du det er et riktig trekk av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å sørge for at universiteter og høgskoler slår seg sammen?

— Jeg tror at større enheter kan bidra til høyere kvalitet, selv om det ikke er noen automatikk i dette. Norge er et skrint befolket, langstrakt land, og de som har lykkes best er de store, sier han.

Han legger til at han mener at sektoren må jobbe mer for å identifisere kvalitet og finne ut hvilke parametre kvalitet skal måles etter.

— Jeg mener det viktigste er å se på hvordan det går med studentene. Klarer de å fullføre og bestå? Hvilke karakterer får de, og får de jobb etterpå? Mye av det andre som måles kan skrelles bort. Det er viktig å ha noen ytterst få, men mest mulig treffsikre parametre å styre etter. Dette ønsker jeg meg en faglig og informert diskusjon om, sier han.

Rapporteringsveldet

Den omfattende rapporteringsmengden på HiOA var tema i forrige uke, da innstillingen fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) forelå. Komitéen går nå inn for å godkjenne HiOAs kvalitetssystem, som ble underkjent av NOKUTs styre ifjor høst, men kom med flere kritiske merknader.

«Høyskolen bør vurdere om dagens opplegg for rapportering om utdanningskvalitet er for omfattende og dermed ikke bærekraftig. Det er meldt om for stort rapporteringstrykk ved høyskolen. HiOA må følge utviklingen tett og stadig vurdere om opplegget kan forenkles», het det.

Torger Ødegaard sier at han er svært kritisk til den omfattende rapporteringsmengden.

— Vi bør innskrenke og begrense rapporteringen, og rapportere på de viktigste målene, ikke alt mulig annet, sier han.

Viktig med målstyring

Han viser  igjen til sin tid som skolebyråd.

— Grunnen til at vi lyktes i Oslo-skolen, var at vi identifiserte de viktigste utfordringene, som var lesing, skriving, regning og en trygg skole med nulltoleranse for mobbing, vold og trakassering, og deretter satte opp tydelige mål og kom fant ut hvilke tiltak vi måtte sette inn for å målene. Det å jobbe med målstyring er viktig også innen høyere utdanning, mener han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS