Samfunnsfag i minus i 2014

Etter fakultetsstyrets møte denne uken, har Fakultet for samfunnsfag (SAM) nå et budsjett som innebærer at det skal brukes tre millioner kroner mer enn budsjetterte inntekter i år.

Mye av underskuddet skyldes at Institutt for journalistikk og mediefag budsjetterer med minus to millioner kroner på driften i år. I tillegg har instituttet et akkumulert underskudd på nesten fem millioner kroner fra 2012 og 2013 som har oppstått fordi instituttet har fått lov til å gå i minus.

Problematisk med minus

Styreleder Tone Fløtten, som er instituttleder ved forskningstiftelsen Fafo, sa under styrebehandlingen tirsdag at hun fant det svært problematisk å vedta et budsjett med underskudd.

— Jeg synes det var vanskelig ifjor, og det er ikke mindre vanskelig i år, sa hun under møtet.

Styret vedtok likevel budsjettet, men ville ikke godta fakultetsadministrasjonens forslag til tiltak for å rette opp det økonomiske uføret. Forslagene var å kutte kraftig ned på undervisningsaktiviteten på instituttene, slik at man nærmer seg nivået på universitetene, som har mye mindre undervisning enn det som er vanlig på profesjonsstudiene ved HiOA.

Ifølge saksdokumentene, som er undertegnet dekan Dag Jenssen og fakultetsdirektør Marja Lundell, burde undervisningen kuttes ned til nærmere 12 timer per uke, som ifølge dokumentene er nivået på universitetene.

På institutter som ikke har bærekraftig økonomi, som Institutt for journalistikk og mediefag, skulle dette gjennomføres allerede fra høsten 2014. I tillegg skulle bruken av gjesteforelesere «nærmest avvikles» fra høsten 2014.

Ikke veldig urolig

Dekan Dag Jenssen (bildet over) sier i en kommentar til Khrono at han ikke er veldig urolig for et budsjett med et overforbruk på 2,9 millioner.

— Gjennom året viser det seg gjerne at fakultetet sparer inn blant annet fordi ikke alle stillinger blir besatt i tide. Vi har de siste årene hatt budsjett med noe overforbruk, men har alltid kommet i havn med regnskap i balanse, sier han.

Han understreker at det likevel var viktig for ham å signalisere overfor styret at spesielt situasjonen ved Institutt for journalistikk og mediefag krever fakultetets oppmerksomhet.

—  Fakultetet ellers er tilnærmet i balanse. Institutt for journalistikk og mediefag leverer meget sterkt på alt de gjør, men er underfinansiert. Så det er et strukturelt problem vi står overfor, sier han. 

Stor omlegging

Instituttleder Anne Fogt ved Institutt for journalistikk og mediefag, som satt på sidelinjen under møtet, fikk ordet for å si at de foreslåtte innsparingstiltakene ville gi dramatiske konsekvenser og ikke var drøftet med instituttet på forhånd.

— Dette vil være ganske drastisk for oss og bety at vi må gjøre om på veldig mye på kort tid, sa hun.

Fogt sier til Khrono at kuttene ville fått store konsekvenser, men at det er vanskelig å sammenligne omfanget av undervisning ved hennes institutt med et universitetsnivå på 12 timer undervisning per uke. Førsteårsstudentene på journalistikk har for eksempel syv timer undervisningstid hver dag, men mye av dette er øving i praktiske og tekniske ferdigheter, gruppearbeid, oppgaveløsning og lignende, i tillegg til forelesninger. Uansett understreker Fogt at kuttene som ble foreslått på møtet ville betydd en drastisk omlegging av undervisningen.

Høy temperatur

På fakultetsstyremøtet ble det en opphetet debatt om kuttforslagene.

— Det er nesten umulig for oss å forholde oss til omfattende kuttforslag som kommer nærmest over bordet, sa styremedlem Ivar Bredesen, som er dosent ved Institutt for økonomi og administrasjon. Han fikk støtte fra blant andre førsteamanuensis Birgitte Kjos Fonn ved Institutt for journalistikk og mediefag og professor Rune Ottosen ved samme institutt. De reagerte både på at kuttene ikke var drøftet med instituttene på forhånd, og at det ikke var spesifisert hvor mye man ville spare på å kutte undervisningen ned til universitetsnivå.

Fakultetsstyret vedtok deretter enstemmig å be administrasjonen komme tilbake på neste møte med et nytt forslag til hvordan den økonomiske situasjonen kan bedres.

Forstår reaksjonen

Dekan Dag Jenssen sier i etterkant av møtet at han har forståelse for styrets reaksjon.

— Etter en grundig debatt konkluderte styret med at det vil ha en ny runde om tiltak i neste møte. Som jeg sa i møtet har jeg forståelse for at de to setningene om kutt er for skarpt formulert, så jeg setter pris på styrets bestilling. La det også være klart at jeg ikke ønsker kutt i undervisningstilbudet eller undervisningsaktiviteten. Men det er viktig å påpeke at dette kan bli en konsekvens dersom vi ikke løser situasjonen, sier han.

Han sier også at budsjettet er basert på en rekke gjennomganger med instituttledere, og at temaene er godt kjent fra før, men at det ikke har vært tid til å ta en egen runde på formuleringene i det endelige saksdokumentet som ble lagt frem på møtet.

— Å lande et budsjett er en krevende jobb. Derfor har vi bestemt oss for å starte arbeidet med 2015-budsjettet allerede i februar, sier han.

Glad for pusterom

Instituttleder Anne Fogt er glad for at fakultetsstyret ikke vedtok de omfattende sparetiltakene under møtet tirsdag.

— Jeg regner med at vi blir involvert i arbeidet med å finne ut hvordan vi kan bedre økonomien, sier hun.

Institutt for journalistikk og mediefag har slitt med økonomien i flere år. I 2012 viste regnskapet et underskudd på 2,5 millioner kroner på driften, og i 2013 var det budsjetterte underskuddet på 2,3 millioner. Samtidig gjør instituttet det svært bra på andre resultatindikatorer, blant annet ligger det på topp i publikasjonspoeng per faglig ansatt på høgskolen.

Ifølge Anne Fogt skyldes merforbruket særlig at instituttet har økt andelen med førstekompetanse blant de faglig ansatte, noe som fører til høyere lønnskostnader. Hun viser til at dette er en ønsket utvikling fra høgskoleledelsens side.

— Lønnskostnadene har økt med 1,6 millioner kroner i forhold til 2013 uten at det er blitt flere tilsatte. Instituttet har heller ikke fått tildelt studieplasser på tredje år i bachelorutdanningene som står i rimelig forhold til antall uteksaminerte kandidater og antall studieplasser på første år, sier hun.

— I tillegg er undervisningen blitt stadig mer utstyrskrevende. Våre utdanninger er også plassert i for lav finansieringskategori i forhold til kostnadsnivået, mener hun.

Utdanningen i medier og kommunikasjon ligger i kategori F, som er den laveste, mens journalistikk er i kategori E og fotojournalistikk i kategori D.

Heller øke inntekter

Fogt sier at det blir vanskelig å kutte kostnader i noen særlig grad.

— Vi vil selvfølgelig se på om vi kan kutte noe mer og bli mer effektive, men jeg føler at vi har hentet ut så mye som vi kan. Da må vi heller se på hvilke muligheter vi har for å øke inntektene, for eksempel ved at vi kan ta mer oppdrag og øke tilbudet av etter- og videreutdanning. Dette krever imidlertid personalressurser, og i dag går alt - og vel så det - til ordinær undervisning og forskning, sier hun.

Også ved Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag er det budsjettert med et underskudd i 2014, mens instituttene økonomi og administrasjon, offentlig administrasjon og velferd, samt sosialfag ifølge budsjettet skal gå i null.

Nådde ikke målet

Totalt har fakultetet budsjettert med inntekter på 190 millioner i 2014, mens kostnadene er beregnet til 195 millioner. Justert for inntekter som fakultetet venter vil komme fra doktorgradsprogrammer, er driftsresultatet beregnet til rett under minus tre millioner kroner.

Ifølge saksframlegget til fakultetsstyremøtet denne uken var målet å komme i balanse i 2014.

«Vi ser at vi ikke har klart å iverksette tiltak som gjør at institutter med store underskudd klarer å bedre sin situasjon fra 2013 til 2014. Vi må dermed sette i verk tiltak som gjør at dette endrer seg framover», heter det.

Disse tiltakene må fakultetsledelsen nå presentere på neste styremøte, som ikke er berammet før 24. april.