Innlandet: Instituttleder gikk på dagen etter uenighet med ny dekan

(Tirsdag 9. oktober 14.30: Oppdatert med kommentar fra tillitsvalgte)

Like før helgen kom beskjeden om at instituttleder for Institutt for skog- og utmarksfag ved Høgskolen i Innlandet går på dagen. Avtalen Kristin Evensen Gangås signerte, gir henne ett år fri med lønn, før hun skal tilbake til en jobb som førsteamanuensis.

Det var Østlendingen som først omtalte saken.

Gangås sa til avisa Østlendingen at hun forlater jobben med umiddelbar virkning som følge av en konflikt med nyansatt dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, Maria Hörnell-Willebrand. De to skal være uenige om veien videre for fakultetet som drives på tre ulike studiesteder i Hedmark:

• Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad i Østerdalen.
• Institutt for jordbruk på Blæstad litt utenfor Hamar.
• Institutt for biotekonologi på Hamar.

Dekan Willebrand selv avviser at hun har noen konflikt med Gangås.

— Vi har ingen konflikt og Kristin valgte selv å slutte. Kristin gikk av og får et år der hun kan oppdatere seg vitenskapelig. Vi har kommet til enighet om en avtale hun har skrevet under på, sier dekan Hörnell-Willebrand til Khrono.

Tillitsvalgte: Støtter rektor og ny dekan

Gro Vassbotn er leder og hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag på Høgskolen i Innlandet.

Vassbotn sier til Khrono at hun støtter nåværende dekan og rektor i denne saken, og at hun som tillitsvalgt har fullt tillit til deres håndtering av saken med tanke på det beste både for fakultetet og de instituttene saken gjelder.

Frøydis Myromslien er hovedtillitsvalgt for Akademikerne og sier at de også har full tillit til dekan og rektor og deres håndtering av denne prosessen.

Anstrengt økonomi ved fakultetet

I en bekymringsmelding Gangås sendte til styret da hun fungerte midlertidig som dekan for fakultetet i november, tok hun opp flere forhold. Da var det gått under ett år siden de tre instituttene ble samlet i ett fakultet.

Blant annet pekte Gangås på at fakultetet er i økonomiske problemer og at fakultetet selv har måttet dekke opp det økonomiske underskuddet de siste årene. Det må også utsettes flere beslutninger som følge av at styret må vedta hva som skal skje med studiestedet Blæstad — om det skal legges ned eller bygges opp. Blant annet er det store behov for å oppgradere bygningene på Blæstad.

Da nåværende dekan Maria Hörnell-Willebrand tiltrådte ved nyttår, ble hennes fremste oppgave å bedre den økonomiske situasjonen ved fakultetet. Ifølge rektor Katrine Skretting er det driften på jordbruksinstituttet på Blæstad og bioteknologiinstituttet på Hamar som går i underskudd.

Vanskelig for Gangås etter fusjon

Dekan Hörnell-Willebrand sier til Khrono at uenigheten ikke handler om at insituttet på Evenstad må betale for de to andre instituttene som sliter med økonomien.

— Hvorfor slutter Gangås?

— Vi ser ulikt på hvordan fakultetet skal drives. Evenstad har lenge vært alene og etter en fusjon ble det slått sammen med bioteknologi. Da har det vært vanskelig for henne å se at det er flere institutter enn bare Evenstad. Fakultetene har dårlig økonomi og vi må gjøre noen felles prioriteringer. Det kunne ikke Kristin gå med på, forteller Hörnell-Willebrand.

— Hva slags prioriteringer er dere uenige om?

— Vi står overfor ulike utfordringer som fakultet og skal blant annet ha en felles fakultetsstrategi. Vi har noen ting som er felles og som må diskuteres. Da kan man ikke sitte og hegne om sitt og ikke være konsentrert om veien framover for resten. Da blir det tungt for to av tre i en ledergruppe, sier Hörnell-Willebrand.

Mener 98 prosent støtter endringene hennes

En prioritering dekanen har gjort, var å ikke ansette en egen kommunikasjonsmedarbeider på Evenstad. På kort varsel ble en nyopprettet kommunikasjonsstilling ved instituttet trukket tilbake. Det var kommuniasjonsdirektør ved Høgskolen i Innlandet, Frode Skår, som skulle begynne i kommunikasjonsstillingen på Evenstad. Stillingen var etablert av daværende midlertidig dekan Gangås.

— Den nye dekanen har sett på situasjonen og bestemt seg for å gjøre noen omprioriteringer. Blant annet at denne nye stillingen ikke skal opprettes. Det er ingen stor dramatikk i dette, sier kommunikasjonsdirektør Frode Skår.

Selv om instituttet på Evenstad er det ene av det tre instituttene som har penger, var det imidlertid ikke riktig å bevilge penger til en kommunikatør, mente den nye dekanen Hörnell-Willebrand.

— Var det en viktig sak for Kristin Gangås?

— Det vet jeg ikke, kanskje var det sånn, sier Hörnell-Willebrand.

— Hva synes de ansatte om situasjonen på instituttet på Evenstad nå?

— 98 prosent synes det er bra det vi setter i gang. Noen synes det er vanskelig med forandringer. Kristin og Harry (Peter Andreassen, som gikk av som dekan i for en tid tilbake, journ.anm.) har ledet instituttet i 13 år og det er et par som synes det er vanskelig. Men de fleste synes det er gode forandringer og at det er bra jeg innfører demokrati, transparens, dokumentasjon, sier Hörnell-Willebrand.

Gangås: Det handler om økonomi

Avgåtte Kristin Evensen Gangås sier, i motsetning til dekan Hörnell-Willebrand, at mye av uenigheten faktisk handler om økonomi. I en SMS skriver hun:

— Jeg synes ikke det er vanskelig å se hele fakultetet, men det er vanskelig å se hvordan Evenstad som eneste institutt i fakultetet som går i balanse eller med økonomisk overskudd skal kunne dekke kostnadene ved de to instituttene på Blæstad og Hamar med bioteknologi, som går med så store underskudd. Det er beslutninger som går i slike retninger jeg opplever som vanskelige.

Gangås mener Evenstad er en suksesshistorie og at det er verdt å ta vare på. Det frykter hun står i fare, dersom Evenstad må betale for de to andre instituttenes underskudd.

— Evenstad er en suksesshistorie slik jeg ser det med høy faglig kvalitet, en viktig bærekraftprofil og som samtidig går i økonomisk balanse. Det er et miljø blant ansatte og studenter på Evenstad som bærer preg av stor trivsel, nærhet, tilstedeværelse og åpenhet. Dette er en kultur som er bygd opp gjennom mange år også av tidligere ledere som Storaas og nå senere Andreassen med flere, og dette er en viktig suksessfaktor for at Evenstad er blitt slik det er i dag. Jeg er skeptisk til at en skal rokke for mye med denne kulturen og samtidig tenke at Evenstad skal klare å bære de to mindre instituttene økonomisk — det tror jeg fort kan gå utover den suksessen Evenstad er, og dermed også hele fakultetet på sikt, skriver Gangås.

Et lavere antall studenter på Blæstad og Hamar, sammenlignet med på Evenstad, gjør det krevende for de tre instituttene å være samlet i et fakultet, mener hun.

— Det er helt klart veldig spennende og gode fagmiljø også på Blæstad og bioteknologi, men utfordringene ligger i økonomien. Disse små fakultetene har ikke de store volumutdanningene som gjør at de sitter med en solid bevilgning, og da blir dette krevende, skriver Gangås.

Jeg har som rektor ikke inntrykk av noen stor uro ved instituttet.

Kathrine Skretting

Rektor med tillit til dekanen: — Det er fakultetene som er våre resultatenheter

Rektor Kathrine Skretting sier til Khrono at hun har tillit til de vurderinger den nye dekanen nå gjør.

— Er det slik at noe av konflikten her handler om at det går økonomisk bra på Evenstad, og tilsvarende dårlig på Blæstad, og at man på Evenstad ikke liker å skulle sponse Blæstad?

— Vi skal huske på at resultatenhetene vi opererer med i vår sektor er på fakultetsnivå. Samtidig er det tatt grep på Blæstad for å få bedring, blant annet omdanner man nå to bachelorutdanninger til å bli en.

Skretting poengterer også at selv om det vil trengs oppgradering på campus Blæstad så har de ingen krav hengende over seg på det nåværende tidspunkt med tanke på oppgraderingsbehov.

— Det er ikke til å legge skjul på at dette fakultetet har økonomiske utfordringer, og høgskolen har gått inn med ekstra midler til strategisk utvikling og omstilling. Hvordan dette skal håndteres videre fremover er en pågående prosess, sier Skretting.

I en pressemelding fra Høgskolen i Innlandet understreker Skretting i tillegg at det er ikke i noens interesse at forsknings- og utdanningsmiljøet på Evenstad svekkes.

— Leit at instituttleder slutter

Til Khrono presiserer Skretting at hun synes det er leit at Kristin Gangås har valgt å slutte som instituttleder. Skretting trekker fram at Gangås går ut med en avtale om forskningsfri fram til juli 2020 for kompetanseutvikling og FoU-arbeid, før hun vender tilbake til sin vitenskapelige stilling som førsteamanuensis på Evenstad.

— Gangås og tidligere dekan Harry Andreassen har betydd mye for den positive utviklingen av Evenstad som et utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljø og et produktivt studiemiljø, sier Skretting i følge pressemeldingen.

Hun legger til:

— Miljøet på Institutt for anvendt økologi på Evenstad, og doktorgradsprogrammet i anvendt økologi som har sitt utspring der, er en av bærebjelkene i universitetssatsingen vår. Høgskolen i Innlandet har mye å takke Harry og Kristin for.

I pressemeldingen sier også Skretting:

— Jeg har som rektor ikke inntrykk av noen stor uro ved instituttet. Maria Hörnell-Willebrand er en svært kompetent fagperson og leder, som bringer med seg spennende erfaringer, nye ideer og et rikt kontaktnett, som jeg er sikker på vil styrke både instituttet på Evenstad, fakultet og høgskolen. Jeg vil gjenta at Evenstad er viktig for HINN, og det er ikke i noens interesse at forsknings- og utdanningsmiljøet der svekkes.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke

Tok doktotgrad etter 20 år i jobb: — Eit privilegium

Tester ut noe nytt: Her kan lærerstudenter jobbe og forske gjennom hele uka