Kun 4 av 21 er kvinner

Høgskolen i Østfold har styremøte torsdag 27. april, og skal ansette fem dekaner til høgskolens fem ulike avdelinger.

Det er totalt 21 forskjellige søkere til de fem stillingene, hvorav to har søkt to stillinger. Totalt er 17 av søkerne menn, kun 4 er kvinner.

Til tre av stillingene er det kun mannlige søkere, det gjelder avdeling for ingeniørfag, informasjonsteknologi og økonomi, språk og samfunnsfag.

Bare til dekanstillingen for lærerutdanning og helse- og sosialfag har det søkt kvinner, og kun til stillingen på helse- og sosialfag er et flertall av søkerne kvinner, der er 2 av 3 søkere kvinner.

Rektorkandidat vil bli dekan

En av de 21 søkerne er Harald Holone, som tidligere i år stilte opp mot Hans Blom i rektorvalget.

Holone er i dag dekan på informasjonsteknologi og han ønsker en ny periode som dekan. Det er tre andre menn som også har søkt denne jobben.

Den andre rektorkandidaten Unni Hagen er i dag dekan på Avdeling for lærerutdanningen. Hun har ikke søkt om fire år til som dekan.

— Har du sittet to perioder allerede?

— Nei, jeg har sittet en periode, sier Unni Hagen.

— Hvorfor har du ikke søkt?

— Fordi livet har mye annet å by på for den som er nysgjerrig, svarer Hagen.

— Er den sterkt mannsdominerte trenden på søkerlistene symptomatisk for Høgskolen i Østfold?

— Dersom disse søkertallene stemmer er det klart et eller flere skritt i feil retning – mot en re-etablering og strukturell forsterking av en patriarkalsk ledelseskultur. Inneværende dekanperiode ble fire av de fem fagavdelingene ledet av kvinner, alle med doktorgrad, forteller Hagen, men legger så til:

— To av disse, begge eksternt rekrutterte, sluttet før åremålet gikk ut. Begge ble erstattet med internt rekrutterte menn. Ingen av de tre dekanene som har stått hele sin første periode har søkt om en periode nummer to.  

Kun menn i toppledelsen

Hagen trekker fram at i inneværende periode har høgskolen hatt en ren mannlig toppledergruppe - rektor, pro-rektor, høgskoledirektør.

— Også neste styreperiode vil minst to av tre være menn. Av de 6 direktørstillingene i fellestjenesten er pr i dag kun én besatt av en kvinne. Et tradisjonelt kjønnsrollemønster kjennetegner så vel faglig som administrativ «topp-ledelse» ved høgskolen; kvinnene innen helse, lærerutdanning og studier, menn i resten, legger Hagen til.

Store svingninger

Nyvalgt rektor på Høgskolen i Østfold, Hans Blom, svarer på spørsmål om mulige årsaker til den skjeve kjønnssammensetningen blant dekansøkerne at han ikke har noe grunnlag for å spekulere i hvorfor det er slik.

—  Men vi registrerer at det er store variasjoner i søkergrunnlaget fra forrige utlysning av åremålsstillingene som dekan. I forrige runde ble det ansatt fire kvinner i de fem utlyste dekanstillingene, mens det denne gangen bare var fire kvinnelige søkere, forteller Blom.

Han legger til at ved Høgskolen i Østfold praktiserer de moderat kjønnskvotering.

— Det betyr, dersom kandidatene for øvrig stiller likt, at vi ansetter den kandidaten som tilhører det underrepresenterte kjønnet. Det har vært kjønnsmessig balanse i intervjugruppene til de forskjellige dekanstillingene du referer til.

— Vi håper at det på sikt blir god balanse mellom kjønnene i søkere til alle lederstillinger ved høgskolen. Vi tilstreber å lage utlysningstekster som sikrer slik balanse, men med fokus på de faglige kvalifikasjoner som den aktuelle lederstillingen krever, svarer Blom.

Mangler ikke på kvalifiserte kvinner

Avtroppende dekan Unni Hagen mener problemet ihvertfall ikke er mangel på gode kvalifiserte kvinnelige kandidater.

— Hva skal til for å få flere kvinner til å være interessert i topplederstillinger ved Høgskolen i Østfold?

— Det er ikke en generell mangel på kvalifiserte kvinner til topplederjobber som er utfordringen. Det handler, slik jeg har erfart det, mer om kjønnede kommunikasjonsmønster, mannsdominerte samhandlingsarenaer og uklare rolleforståelser, sier Hagen, og legger til:

— Profesjonalisering av rekrutteringsprosessen, ekstern ressurs som kontinuerlig og systematisk jobber med ledergruppens forståelse av hva kjønnede praksiser innebærer i den daglige drift og for den enkelte leder, samt et økt utbud av lederutviklingsprogram for kvinner som aspirer til topplederstillinger i akademia er tre mulige tiltak.

Hagen mener at den svært lave andelen av kvinner i sittende lederposisjoner kombinert med et lavt antall kvinnelige søkere til lederstillinger er utfordrende for alle som studerer og jobber ved og med høgskolen.

— Det er muligens enda mer utfordrende for høgskolen at det i denne utlysningsrunden ikke stilles krav om doktorgrad for dekanstillingene, slik det ble gjort i 2013. Til forskjell fra da har høgskolen i 2017 en uttalte ambisjon om å søke doktorgradsakkreditering, legger Hagen til.