Håvard Bjørnerem fant Høgskolen i Volda gjennom en annonse på Gaysir.
Håvard Bjørnerem fant Høgskolen i Volda gjennom en annonse på Gaysir.

Volda-studenter klarer seg med studiestøtten

Studenttinget i Voldas Håvard Bjørnerem mener sektorens mange hodeløse høner nå trenger ro, og forteller at Volda-studentene klarer seg fint på dagens studiestøtte.

Publisert   Sist oppdatert

— Jeg vil bevise at storbyen ikke er løsningen og at alle studenter som kommer til Volda skal trives her på bygda, starter Håvard Bjørnerem, leder av Studenttinget i Volda (STiV).

I Volda er ting annerledes enn i byene. Han forteller at gjennomsnittsprisen på en studenthybel er 3.500 kroner.

— Vi klarer oss veldig godt med studiestøtten på det nivået den er nå.

Ikke nødt til å studere i Oslo

Han mener derfor studentboliger bør prioriteres fremfor økt studiestøtte.

Dersom samfunnet skal kreve gode resultater fra oss så må vi kunne kreve å få studere på fulltid.

Håvard Bjørnerem
Studentleder i Volda

— Gi studentene et godt og rimelig sted å bo.

— Ja, og man er jo ikke nødt å studere i Oslo?

— Absolutt ikke, og vi vil gjerne ha flere studenter i Volda.

Han forteller at da han snakket med venner om å studere før studiene, ville alle til Oslo. Men så plutselig kom det opp en annonse for Høgskulen i Volda på Gaysir, nettsamfunnet for homofile, lesbiske, bifile og «alle hyggelige mennesker».

— Det var helt tilfeldig, men så må man bare tørre å ta bygdelivet. Det kan være utrolig sjarmerende her, og det er ikke uten grunn at vi stortrives.

— Så studiemiljøet er bra?

— Jeg vil si at studiemiljøet her er helt topp. Det er kort avstand til hverandre, studenthuset Rokken gjør en enorm jobb, vi tar i mot tusen nye studenter, og det virker som om alle har funnet sin plass. Jeg er kjempestolt av miljøet vi har her.

Venstre har gjort en knalljobb

Videre vil han jobbe med samskipnadens satsning på psykisk helse, og gjenskape studentengasjementet - som har tørket ut litt.

— Nå som det kommer nye studenter er det viktig å få dem med på laget tidlig.

— Men hvordan skal dere engasjere dem?

— Planen er å få dem med på ting gjennom sosiale medier, som valgkveld på Rokken, og finne på ting som setter gnist til engasjementet. Stortingsvalget er sånn sett litt en gyllen sjanse.

— Hvilket parti er best på høyere utdanning?

— Det er et sykt godt spørsmål. Vi i Studenttinget er partipolitisk uavhengige og snakker med dem som vil snakke med oss, starter han.

— Vi har sett i budsjettbehandlingene at det ikke har vært enkelt, men Venstre har gjort mye for høyere utdanning de siste fire årene og gjort en knalljobb i å representere studentene.

Fusjonert mer enn nok

— Har man fusjonert nok innen høyere utdanningssektor, eller bør det fusjoneres mer?

— Egentlig mer enn nok. Men nå sitter vi og Molde jo her, på toppen av Vestlandet, og slapp unna. Men jeg mener det har gått fra en god intensjon til å bli en hastesak. Det har virket litt som om Høyre har tenkt at de nå har frem til 2017-valget må fusjonere så mye som mulig - høgskoler og universiteter, kommuner, fylkeskommuner - det har kanskje blitt litt for mye.

— Menne, bør det være ett eller to universiteter i nord?

— Etter min mening skal det være to. Nord-Norge er digert. Man kan godt vise til «dem i nord», og kalle Nord-Norge en egen landsdel, men de er store. Dersom de vil fusjonere så er det greit, men Kevin Hovdahl Holmli ved Nord universitet hadde et poeng.

Les også: Heller ett universitet i sør enn ett universitet i nord

— Og hvem blir det neste universitetet i Norge?

— Universitetet i Sør-Norge, spøker han, og legger til at det i alle fall ikke blir Universitetet i Volda:

— Vi er fornøyde med å bare kunne opprette bachelorer, har nettopp fått en ny master i gang, og ting går bra her.

Mange hodeløse høner

— Hvem håper du blir kunnskapsminister etter valget?

— Uansett hvem det blir så er vedkommende kul de første ti dagene, så gjør de noe man hater og så er vedkommende ødelagt resten av perioden, sier han, og viser til at han var dypt inne i Elevorganisasjonen da Torbjørn Røe Isaksen startet - og så ble fraværsgrensen innført.

— Det hadde vært interessant å se hvor lang tid det tar før man hater Trond Giske også, om han får posten. Jeg har uansett lyst til å se en endring, sier han.

— Har du tre råd til den som blir kunnskapsminister etter valget?

— Først det rådet jeg gir til alle: Hør på oss, vi er fremtiden. Og ikke flere fusjoner nå - tusen høgskoler har blitt fusjonert bort, det er mange hodeløse høner nå som må finne ut av ting. Hodene må tilbake og institusjonene må fokusere på å gi den beste utdanningen, det er det viktigste.

Gode resultater fordrer fulltidsstudier

— Det siste tipset, legger han til:

— Vi er gode, men vi kunne vært enda bedre - det er din jobb som kunnskapsminister.

— Er heltidsstudenten viktig?

— Ja. Veldig viktig. Vi ser at mange jobber ekstra i ukene før eksamen for å kunne betale leien i juli. Man har ikke tid til å studere som man vil, sier han, og fortsetter:

— Studentene lever under fattigdomsgrensen, det er ikke til å legge skjul på. Dersom samfunnet skal kreve gode resultater fra oss så må vi kunne kreve å få studere på fulltid.

Studentene i Volda godt nok ivaretatt

— Trakassering har vært sommerens tema i sektoren. Vet studentene hvor de kan gå for å si fra om denne type alvorlige hendelser, og er studentene hos dere godt nok i varetatt på dette området?

— Ja, det vil jeg si. Vi har en utrolig flink studentrådgiver som holder til hos studentsamskipnaden. Hun har åpent kontor, kan peke studenter videre til riktig sted, er rundt i alle klassene - alle vet at hun er her for studentene.

— Hvordan havnet du i lederstolen?

— Engasjement har alltid vært viktig for meg så første skoledag i 2015 gikk jeg på Studenttingskontoret og stilte til valg. Jeg ble informasjonsansvarlig etter ett år, men det var ikke nok, og jeg visste tidlig at jeg ville bli leder. Så jeg snakket med forrige leder om å stille til leder i et år. Jeg hadde ingen motkandidater og tok det som et godt tegn, sier han.