Tidligere rektorer skeptiske til OsloMet

Nåværende rektor Curt Rice og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fikk ja fra den sakkyndige komitéen til NOKUT og godkjent sin søknad om å bli universitet i forrige uke.

Men planen om at det skal bli et universitet med hovedcampus i Pilestredet i Oslo er ikke noe som dagens rektorat har funnet på. Forhistorien til det som kan bli Oslos andre universitet er lang. Allerede i 2003 ble det diskutert ved høgskolen om man burde bli universitet, og i desember 2007 gjorde høgskolestyret vedtak om at man skulle bli universitet. 10 år senere nærmer man seg en realisering av planene, etter at nåværende rektor Curt Rice satte fortgang i planene i 2015.

Les også: Vi sende universitetssøknad til våren

Fem forgjengere om universitet

Flere av Curt Rice' forgjengere i rektorstolen har hatt en finger med i spillet. Fem av dem jobber fortsatt på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Khrono har tatt en runde med forgjengerne til den snart-ikke-lenger-høgskole-rektoren. De forteller historien om fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus - en fusjon med hensikt om nettopp å bli solid nok til å kunne oppnå universitetsstatus.

Høgskolens forrige rektor fra 2011-2015, Kari Toverud Jensen, er kanskje den som har arbeidet hardest for det som nå virker å være innen rekkevidde. Hun «tror at vi vil vende oss til navnet uansett hva det blir».

Må ivareta særpregene

Sissel Østberg (rektor ved HiO 2007-2011) og Jan Grund (rektor ved HiAk 2008-2011) var de siste rektorene ved henholdsvis Oslo og Akershus og er samstemte i at innhold er viktigere enn navn.

Per Lilleengen rektor ved tidligere Høgskolen i Oslo (HiO) (2000-2007) håper sterkt at det nye universitetet er klar over hvilken type universitet det skal være:

— HiOA må være et universitet som ivaretar særpregene til profesjonsutdanningene, sier han og understreker viktigheten av utdanninger som kvalifiserer til utøvelsen av yrket.

Se også: Rapporten fra NOKUTs sakkyndige komité

Til slutt liker ikke Steinar Stjernø, som var daværende Høgskolen i Oslos aller første rektor fra 1994-2000, Curt Rice' favoritt til navn på det nye universitetet: OsloMet. Det er greit på engelsk, men man må også ha et norsk navn:

— Hvorfor kan det ikke heller hete Stor-Oslo Universitet, Universitetet i Oslo og Akershus, eller kanskje Aker Universitet, spør Stjernø.

Toverud Jensen først ut​

Kari Toverud Jensen rektorerte på Høgskolen i Oslo og Akershus fra fusjonen i 2011 og fram til Curt Rice tok over i 2015.

Hun er kanskje den som har gjort mest for å nå målet som Rice tror vil fullbyrdes til august 2018.

— Hva synes du om at universitetsstatus nå er til å ta og føle på?

— Det er veldig hyggelig og noe institusjonen har jobbet for i mange år. En positiv tilbakemelding fra komitéen betyr at man har jobbet riktig utifra kriteriene som har ligget til grunn for å oppnå universitetsstatus.

Viktig for hennes rektorat

Hun har samme syn som tidligere og tror dermed ikke at universitetsstatus vil bety så mye for den enkelte forsker.

— Men politisk betyr det noe, spesielt internasjonalt, for samarbeidsrelasjoner på institusjonsnivå, sier hun, og viser ikke minst til hvilke typer institusjoner som dominerer institusjons-Norge i dag.

— Ditt rektorat jobbet jo heller mye med dette?

— Ja, det lå jo i min instruks å jobbe med det. Vi var valgt på den politiske plattformen, forteller Toverud Jensen, og fortsetter:

— Det var noe av det aller viktigste vi jobbet med, og vi jobbet godt med det også, i min periode. Selv om det ikke var jeg som initierte AFI/NOVA-innlemmelsene, så ble Senter for velferd- og arbeidslivsforskning (SVA) etablert i min rektorperiode og har vært viktig for å få opp forskningsaktiviteten. Jeg tror det har vært bra for høgskolen, sier hun.

Oslo mer en landsby

Hun viser også til Haugen-utvalget som i Sissel Østberg sin rektortid initierte opprettelsen av seks doktorgradsutdanninger, hvor tre av dem ble etablert i Toverud Jensens periode.

— Vi øremerket også strategimidler for å rekruttere stipendiater, sier hun.

Les også: Satser 50 millioner på doktorgrader

Og så: Hv med navnet på det nye universitetet?

Toverud Jensen synes at «Aker» er et samlende ord, både i Oslo og Akershus, og at navnet bør være enkelt og samlende.

— Men jeg tenker ikke på Oslo som en metropol. Oslo er mer en landsby i den store sammenhengen, sier hun, og legger til:

— Jeg tror vi vil venne oss til navnet uansett hva det blir. Det aller viktigste er å være et universitet, ikke bare bli det. Og at vi har god kvalitet på utdanning, forskning og formidling.

Viktig å diskutere profil

Sissel Østberg var siste rektor på Høgskolen i Oslo, fram til fusjonen med Akershus i 2011.

— Hva synes du om at universitetsstatus nå er innenfor rekkevidde?

— Det er veldig positivt, sier hun, og viser til at hun ledet institusjonskategoriutvalget før hun ble rektor på høgskolen:

Utvalgets konklusjon var at høgskolenes profil er overordnet spørsmålet om institusjonskategori. Østberg forklarer at de diskuterte for og imot:

— Vi avviste ikke universitetstanken, men det å utvikle profilen var viktig.

Praksisnær profil

Allerede i desembermøtet til styret ved Høgskolen i Oslo (HiO) i 2007 fattet styret vedtak om at man burde bli universitet.

— Det som har vært viktig for meg hele den perioden, og som fortsatt er viktig, er at det å bli universitet ikke betyr endring av profilen.

Hun mener at man i hovedsak har klart å stå ved det, både under perioden til Kari Toverud Jensen og nå under Curt Rice.

— Jeg er glad for at man fokuserer på å dyrke videre høgskolens praksisnære profil, sier Østberg.

Hun har opplevd som rektor at det er slitsomt å forklare internasjonalt hva som egentlig er forskjellen mellom et universitet og en høgskole.

— I nasjonal sammenheng fungerer heller ikke dette skillet. Hva skulle være forskjellen mellom Universitetet i Agder og HiOA?

Kvinnedominerte HiOA

Østberg mener man også må se på hvilke fagområder som er tyngst på Høgskolen i Oslo og Akershus.

— Det er mange kvinnedominerte profesjoner og forskning - å bli universitet vil bety en statusheving for disse områdene. Folk tenker nå at det er naturlig at tannleger og leger utdannes på universitetet. Lege og tannlege er praksisdominerte utdanninger, på samme måte som sykepleierutdanningen er forskningsbasert.

— Det er på tide at profesjonene som tradisjonelt er dominert av kvinner også får universitetsstatus, legger hun til.

Østberg har ikke lyst til å si noe om hva det nye universitetet bør hete, og viser til endringer i begrepsbruk og at hun ikke har deltatt i debattene.

— Vi tenkte nok i min tid mye mer i retning av «profesjonsuniversitet», men jeg ser nå at det er for tungvint. Etter at det ble lagt bort har jeg ikke deltatt i debatten, sier hun, og fortsetter:

— OsloMet er kanskje salgbart utad og internasjonalt, men jeg føler det er problematisk innad. Da synes jeg kanskje at Aker er bedre, sier hun.

— Jeg skjønner at de har problemer med navnet. Det viktigste er uansett hva vi står for, navnet er ikke så viktig, avslutter hun.

Østbergs likemann

Jan Grund var rektor på Høgskolen i Akershus (HiAk) fra 2008 til fusjonen i 2011. Han er veldig glad for at universitetsstatus nå er innenfor rekkevidde.

— Fusjonen handlet jo om å lage en institusjon som var så sterk at den på sikt kunne bli universitet.

Grund forteller at de ville lage «velferdsstatens fremste akademiske partner».

— Et arbeidslivsorientert universitet for den norske velferdsstaten, en litt annen type universitet enn disse breddeuniversitetene.

Uryddig utenlands

Ifølge Grund er det i utlandet uryddig at «litt like» institusjoner heter forskjellige ting.

— De fleste kommer til å bli universitet i Norge og vil få en mer forskningsorientert holdning - men de må samtidig være god på undervisning. Jeg er veldig fornøyd og Curt Rice har gjort en god jobb med å få det til, legger han til.

— Navnet er vel det som skal synliggjøre skillet mellom typene universiteter?

— Navnet er en krevende greie. Jeg har ingen sterke meninger og har fulgt alle diskusjonene. Det er viktig, men man må heller ikke overdrive det. OsloMet virker som et ålreit navn. Aker og disse er assosiert med så mye annet, men jeg ser ikke noen bedre forslag heller.

— Det viktige er at det skal synliggjøre noe annet enn Universitetet i Oslo (UiO), og en må finne noe som symboliserer det. Viktigst for meg er at det er et arbeidslivsorientert sted, med både anvendt og teoretisk innhold.

Allerede i 2003

Per Lilleengen var rektor på Høgskolen i Oslo fra 2000 til 2007. Han gratulerer og synes det er kjempeflott at Oslo snart får sitt andre universitet.

— Jeg synes det er svært bra for HiOA. Og jeg synes det er flott at det går så fort, nå når søknaden først er levert. Jeg gratulerer med det flotte arbeidet som er gjort både av ny rektor, og alle andre som har jobbet med dette siden 2011.

Lilleengen forteller at man begynte å snakke om å søke universitetsstatus allerede høsten 2003.

— På en ledersamling den høsten tok jeg opp det jeg kalte «Den store samtalen: Skal vi bli universitet?».

Ivareta særpregene

Han synes det er bra at prosessen har tatt tid, at idéen har modnet, men han håper sterkt at det nye universitetet er klar over hvilken type universitet man skal være:

— HiOA må være et universitet som ivaretar særpregene til profesjonsutdanningene, sier han og lister opp samarbeid med arbeidslivet og god praksis:

— Utdanninger som kvalifiserer studentene til utøvelse av yrket, ikke bare gjennom oppdatert og ny-forsket teori, men som kvalifiserer personen.

«Husker ikke alternativene»

— Hva mener du det nye universitetet bør hete?

— Dét har jeg ikke gjort meg opp noen spesiell tanke om, og husker akkurat nå ikke alternativene engang, sier han, og følger opp:

— OsloMet er ikke et navn som automatisk ville vært mitt foretrukne, men jeg har ikke noen sterke motforestillinger mot det heller.

— I 2003 snakket vi om PiO, Profesjonsuniversitet i Oslo. Men jeg har fått forståelse for at det ikke er ønsket, så da må det være et navn som tydeliggjør forskjellen til UiO. Om det samtidig signaliserer dette universitetets særegne innhold, så vil jeg være fornøyd.

Stjernø: Gledelig

Steinar Stjernø var rektor på Høgskolen i Oslo fra opprettelsen i 1994 til 2000.

— Dette er gledelig. Det må jeg si, først og fremst fordi et nei ville være et sterkt omdømmetap og hadde ført til at høgskolen ville måtte fortsette å bruke energi på det formelle for å bli universitet.

— Så er det spørsmålet om hvor mye mer det frembyr. Prestisje, lettere å få til samarbeid med universiteter i andre land, og mer autonomi. For de fleste ansatte og studenter vil det nok ikke bety noen særlig forandring på kort sikt.

Forventer akademisering

Han regner videre med at høgskoleledelsen med universitetsstatus vil forsøke å skape en sterkere akademisk kultur i institusjonens virksomhet.

— Jeg tror det vil bli lagt større vekt på kritisk forskning, og på intern diskusjon med et akademisk preg - vilje til å se ting fra ulike sider og en mer akademisk nysgjerrighet på det hver og en står overfor i det daglige.

— Har ikke HiOA det fra før?

— Den er nok utviklet i nokså varierende grad, ennå. Det må selvfølgelig også legges stor vekt på lærer- og sykepleierutdanningene, som har hatt utfordringer i de senere årene.

Først og fremst

Han forklarer at ordningen med å bli universitet ble etablert spesielt for at høgskolene i Stavanger og Agder skulle få utvikle seg i retning av å bli universiteter.

— De fleste trodde at det ikke ville bli flere, husker han, og legger til:

— Noen trodde at kanskje Nordland ville komme etter. Men jeg husker selv å ha skrevet i en avisdebatt i 2000 at dette ville sette i gang en helt annen dynamikk i sektoren.

— Og hva tenker du det nye universitetet bør hete?

— Først og fremst ikke OsloMet, som lett assosieres med Oslo Jern og Metall. Gjerne Oslo Metropolitan University på engelsk, men vi må et norsk navn, sier han, og spør:

— Hvorfor kan det ikke heller hete Stor-Oslo Universitet, Universitetet i Oslo og Akershus, eller kanskje Aker Universitet?