Der både ansatte og studenter møtes

Kantinen Hannas Spiseri på Kjeller har mange sitteplasser, men et relativt lite kantineareal. Dette førte til at det det raskt ble trangt om plassen da Khrono besøkte kantinen en mandag morgen i desember. Køen strakk seg gjennom hele den lille kantinene, og gjorde at man har lite annet valg enn å følge den og å sørge for å få med seg det man trenger på veien, for å unngå å stå i køen på nytt. 

Store spisesaler

Dagens pasta og dagens suppe koster 35 kroner, og hvilken type det er varierer fra dag til dag. Kantinen har godt utvalg av grove rundstykker, knekkebrød og mye pålegg, men det finnes ikke glutenfrie brødmatalternativer.

Dersom man er kaffetørst på noe annet enn HiOAs «standardkaffe», har området utenfor Hannas Spiseri egen kaffebar. Den var det dog ingen som benyttet seg av da Khrono besøkte Kjeller. 

Sitteområdet utenfor Hannas spiseri er stort og lyst, og nesten tomt. Området er en del av inngangshallen på Kjeller, noe som gjør at det trekker litt fra ytterdøren og vi beholder ytterjakkene på. Ønsker man varmere omgivelser og å spise helt i fred, kan man trekke inn til en mindre spisesal som ligger like ved. 

Gardermoen-feeling

På et av bordene i kantinen sitter Petter Skogsletten (bildet under) og kompisene, som studerer husøknomi, omringet av Meny-poser. 

— Vi spiser sjelden her, da kjøper vi heller mat på butikken eller har med nistepakke. Det er dyrt og utvalget er dårlig. Jeg føler jeg er på en flyplass, får en gardemoen-feeling, sier han.

Kompisene er enige i at prisnivået er høyt, men de synes utvalget er ganske greit.

— De burde selge vanlige baguetter til normale priser. First price hadde vært noe, konkluderer kompisgjengen med. 

Dyrest på HiOA

Khronos utsendte spiste grov baguett med egg, tomat og salat (45 kroner), kaffe (15 kroner) og hjemmelaget gresk yoghurt med skogsbær og müsli (24 kroner). Baguetten var fersk og god, men vi reagerer på at baguetten koster 12 kroner mer enn tilsvarende baguette i P35. 60 kroner for en baguett og en kopp kaffe er i dyreste laget.

Den hjemmelagede yoghurten ser veldig deikat ut, men kommer til kort når det gjelder smak og konsistens. Müslien er myk og seig og det føles som å spise yoghurt med klissete grøt på toppen.

Dårlig køsystem, godt utvalg

Kantinen har overraskende godt utvalg på sine få kvadratmeter, og tilbudet av supper, salater og brødmat imponerer. Baguetten med egg, tomat og salat frister til gjentagelse, men prisen er alt for høy. Glutenfrie produkter er ikke å finne og køsystemet gjør kantinebesøket til en slitsom affære midt i «rush-trafikken».

Selv om det trekker litt fra gangen er lett å forstå at den store spisesalen er samlingspunkt for sultne studenter. Uavhengig av om de kjøper lunsjen i Hannas Spiseri eller på nærbutikken.