Forsker Warsame Ali på Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (<span class="caps">NAKMI</span>) etterlyser større plass til temaet migrasjon og helse i landets helseutdanninger. Foto: Øyvind Aukrust
Forsker Warsame Ali på Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) etterlyser større plass til temaet migrasjon og helse i landets helseutdanninger. Foto: Øyvind Aukrust

Vil ha mer «migrasjon og helse» i helseutdanninger

På Høgskolen i Oslo og Akershus lærer studentene på fysioterapi om interkulturell kommunikasjon gjennom en egen fagdag. — Temaet er altfor lite vektlagt i dagens helseutdanninger, sier forsker Warsame Ali.

Publisert   Sist oppdatert

Fridtjof Barfod og Natasha Bjørnstad går andre året på fysioterapi. De har nettopp vært ute i praksis, og vi treffer dem sammen med noen medstudenter og to foredragsholdere.

Dagen er satt av til praksisseminar med tittelen interkulturell kommunikasjon.

— Det er flott at vi har denne fagdagen, sier student Fridtjof Barfod, og han fortsetter:

— I praksisen opplevde vi eksempelvis at vi skulle ha en pasient der det skulle være med en tolk, men tolken dukket aldri opp, og da måtte vi bruke andre metoder for å kommunisere med hverandre. Det er til stor hjelp å ha faglig påfyll med seg med tanke på slike situasjoner.

God veiledning og fagdager som dette gir trygghet til både behandler og dermed også pasient

Kari Schützer Coll
PMV, Oslo bymisjon

— For lite vektlagt

— Er interkulturell kommunikasjon godt nok vektlagt i profesjonsutdanningene innen helse?

Vi spør forsker Warsame Ali på Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI). Han snakket om «Fordommer og diskriminering» på praksisseminaret.

— Migrasjon og helse er for lite vektlagt i utdanningene i dag. Initiativene fra HiOA er positive, men vi ønsker at temaet blir vektlagt både mer og tidligere i utdanningen, sier Warsame Ali.

Han peker på at noen tilbyr dette som valgfag, men at han ønsker at opplæring i migrasjon og helse blir en obligatorisk del av alle helseutdanninger og at det er et tema tidlig i utdanningen.

— Veldig viktig for alle helsearbeidere

Natasha Bjørnstad (bildet under t.v.) forteller at hun i praksisperioden var oppe i flere situasjoner der forståelse for ulik kommunikasjon ble tydelig.

— Ulike kulturer har forskjellige måter å si fra om smerte på, og vi har forskjellig måte å melde fra om vi har forstått informasjonen vi har mottatt.

Kari Schützer Coll (bildet over t.h.) griper fatt i dette:

— Jeg har jobbet med innvandrere og helse i 20 år. Å sikre at alle profesjonsutøvere innen helse har god forståelse av interkulturell kommunikasjon er av stor betydning og utrolig viktig, sier hun.

Hun forteller at hun ofte ser at nyutdannede er redde for å gjøre feil og/eller tråkke noen på tærne, og at man lett kan innta en litt passiv holdning. På seminaret snakket Coll om «Brukermedvirkning i møte med helsetjenesten», og hun jobber ved primærmedisinsk verksted (PMV) i Oslo Bymisjon.

— God veiledning og fagdager som dette gir trygghet til både behandler og dermed også pasient, sier Coll.

Første gang

Førstelektor Marit Fougner forteller at det er første gang Institutt for fysioterapi på HiOA har hatt en hel dag med dette temaet. Fougner har utarbeidet opplegget sammen med førstelektor Siri Tessem som er emneansvarlig, og forteller at dette er et slags pilotprosjekt og et insitament til å videreutvikle innhold, struktur og læringsprogresjon for tredje studieår.

(Utvalgte foredragsholdere og studenter (fra venstre): Warsame Ali,  Fridtjof Barfod, Kari Schützer Coll, Erika Beinarovich, Natasha Bjørnstad, Sigrid Marie K. Vesaas, og Kristoffer Hjorteset.)

— Hva er bakgrunnen for tiltaket?

— I forbindelse med med praksis både ved utdanningenes praksisavdelinger og ekstern praksis, møter studentene i andre og tredje studieår pasienter med annen kulturell bakgrunn, forteller og Fougner og fortsetter:

— De har ingen forkunnskaper utifra undervisning om interkulturell kompetanse, og hopper ut i det ganske uforberedt. Det varierer nok også hvor mye tilsvarende kompetanse praksisveiledere har. 

Tre års opplegg

Fougner forteller at de i samarbeid med NAKMI og primærmedisinsk verksted (PMV) Oslo Bymisjon planlegger et undervisningsopplegg i kulturell kompetanse, fordelt på tre år som vil bli ivaretatt med den nye programplanen.

— Dette er et viktig kompetanseområde. Fysioterapistudentene vil møte pasienter med innvandrerbakgrunn, og studentene må kunne ivareta brukerperspektivet ut fra et kulturelt mangfold og legge til rette for brukermedvirkning, sier Fougner og avslutter:

— I tillegg vil ferdighetstrening i et slik praksisfelt være et godt eksempel på Internationalization at Home (IaH) som er et satsningsområde ved HiOA.