Helsefag rydder i masterutdanning

På masterstudiene ved Fakultet for helsefag er i gjennomsnitt bare 61 prosent av studieplassene fylt opp. Ifølge notatet Studieporteføljestyring, som studiedirektør Marianne Brattland la frem for høgskolestyret 22. oktober, er flere av studiene lite robuste og har dårlig gjennomføring. 

Dekan Nina Waaler ved Fakultet for helsefag (HF) sier at det nå blir tatt flere grep for å gjøre fakultetets masterstudier mer robuste og faglig bærekraftige.

— Vi tar utfordringene veldig på alvor og setter inn tiltak som skal bidra til at alle våre masterstudier innen noen år skal ha status som fremragende, sier hun.

Et av grepene er å videreføre arbeidet med å samkjøre emner mellom ulike masterstudier, slik at det blir større grupper per emne.

— Alle våre masterprogrammer har for eksempel studiepoeng i emnet vitenskapsteori og metode, og dette skal samkjøres slik at vi får fellesundervisning. Vi gjør dette i tett samarbeid med e-campus ved at vi lager en pool av e-læringsressurser som kan støtte opp om faget, sier hun.

— Dessuten etablerer vi en del valgfrie fellesemner, som studenter fra andre masterprogrammer også kan ta, for eksempel innen temaene smerte, livskvalitet og etikk, sier Nina Waaler, som legger til at dette også kan gi rom for å ta inn nye og aktuelle emner.

Hjelp over bøygen

Et annet grep er å hjelpe masterstudenter over bøygen det er å få gjort ferdig masteroppgaven.

— Vi ser at frafall ofte skjer i forbindelse med masteroppgaven, og derfor vil vi følge opp masterstudentene bedre både faglig og sosialt i denne fasen. Vi videreutvikler mastertorget, der våre tilsatte kan presentere sine forskningsprosjekter med tanke på å involvere masterstudentene, og vi kan for eksempel tilby felles veiledning for studenter som skriver oppgave, og la dem presentere sine oppgaver for hverandre på et tidlig stadium, sier Waaler.

Hun ser også for seg en digital plattform i fremtiden, der masterstudentene kan kommunisere med andre studenter og veiledere.

Flere mastere

En stor og viktig del av oppryddingen fakultetet gjør i sin masterportefølje er å omgjøre flere av dagens videreutdanninger til mastere. På denne måten skal de løftes faglig og plasseres inn et utdanningsløp som kan lede videre til en Phd og forskning. 

Blant disse er de nye masterprogrammene i anestesi-, barne- og intensivsykepleie, som høgskolestyret på møtet 22. oktober vedtok å opprette fra neste høst av.

Samme dag vedtok fakultetsstyret på helsefag å anbefale etablering av et masterstudium i jordmorfag, som skal erstatte dagens to-årige videreutdanning.

Fra neste høst starter dessuten et nytt masterprogram i fysioterapi, og et annet i ergoterapi er under planlegging.

— Vi går gjennom alle videreutdanningene vi har for å se om de kan bli løftet inn i masterløp. I praksis betyr dette at med en ferdigstilt videreutdanning kan man bygge på videre og slik oppnå en mastergrad, sier Nina Waaler.

Hun understreker at fakultetet ikke står fritt til å gjøre endringer i spesialistutdanningene, fordi flere av disse er underlagt rammeplaner og autorisasjoner, som igjen kan være knyttet opp mot EU-direktiver.

— Vi har en del eksterne føringer i våre utdanninger, men vi er helt enige med høgskoleledelsen i at det er viktig å rydde opp i masterporteføljen vår. Det gjør vi, og vi følger nøye med på utviklingen i de ulike programmene, sier hun.