Tannteknikerne vil flytte

Tannteknikerutdanningen på HiOA skal inn i et nytt institutt, men helst vil utdanningen til odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Publisert   Sist oppdatert

På desembermøtet skal høgskolestyret avgjøre om Institutt for tannteknikk og radiografi skal slås sammen med Institutt for farmasi og bioingeniørfag, slik fakultetstyret på helsefag anbefaler.

Begrunnelsen er at tannteknikk og radiografi har et lite og sårbart fagmiljø, og dessuten sliter både med økonomi, inntakskvalitet og frafall blant studentene. Et større institutt skal bidra til et mer robust fagmiljø og mer forskningsbasert utdanning, slik høgskoleledelsen har signalisert at den vil ha.

Vil helst bort

For tannteknikerutdanningen betyr det at den havner i et nytt institutt, men ikke der den helst vil være. Instituttleder Trude Myhrer, som har undervist i tannteknikk siden utdanningen startet ved HiOA i 1999, håper at oppholdet i det nye instituttet blir midlertidig.

— Vi passer ikke egentlig inn noe sted her på høgskolen. Det måtte i så fall være sammen med ortopediingeniørfag, for vi lager begge proteser bare til forskjellige deler av kroppen og i forskjellig format. Det beste  for oss ville være om vi kunne flytte til Universitetet i Oslo og være med i et større tannhelsemiljø der, sier hun.

Vi passer ikke egentlig inn noe sted her på høgskolen.

Trude Myhrer
Instituttleder

Myrer (bildet over) har selv vært med i et utredningsarbeid i regi av Universitetet i Oslo om hvilke behov tannlegeutdanningen har i fremtiden, blant annet behovet for et nytt bygg. Her var samlokalisering med tannteknikerutdanningen et av temaene. Utredningen ble overlevert fra Kunnskapsdepartementet til Finansdepartementet i vår, og skal videre til politisk behandling. Nytt bygg er en forutsetning for at det skal bli plass til tannteknikerne.

— Vi ble invitert med i arbeidet, og mener at det er store synergier å hente ved at vi flytter sammen med tannlegeutdanningen. Tannteknikere jobber på oppdrag fra tannleger, men i dag lærer tannlegestudentene lite om protetikk og de blir mer avhengige av et godt samarbeid med tannteknikerne. Både vi og tannlegestudentene ville tjene på at vi var i samme miljø, men først og fremst ville det gi bedre og mer optimale løsninger for pasientene, sier Trude Myhrer.

Komplisert håndverk

I de øverste etasjene i Fyrhuset i Pilestredet jobber andreårsstudentene i tannteknikk med å lage avtagbare helsett til folk som er helt tannløse - det som blant folk flest kalles gebiss.

— Det er ganske komplisert og mange regler som skal følges, sier student Ramona Alina Lien, mens hun studerer dr. Gysis regler for tannoppstilling av helsett, som er en av metodene tannteknikerstudentene skal lære. Foran seg har hun helsettet som hun jobber med å få riktig tannoppstilling på.

Tannteknikk er et håndverksfag som er godt forankret i teori. Studentene kan velge mellom to retninger innen tannerstatninger: enten fast protetikk, som vil si kroner og broer, eller avtagbar protetikk, som andreårsstudentene jobber med akkurat nå. Tredjeårsstudentene er for tiden ute i en 16 ukers praksisperiode.

I nabo-laboratoriet må en av studentene sette opp tennene på sin tannoppstilling på nytt etter at høgskolelærer Ketil Hegerstrøm Haugli har kommet med sine innspill.

— Det er veldig viktig at alt blir riktig fra starten, for det går ikke an å rette det opp senere, forklarer han.

Sliter med mye

Bachelorstudiet i tannteknikk er en liten, nasjonal utdanning som her i landet bare finnes på HiOA. Nye kull tas opp to av tre år, og antall studieplasser er 24. Ved siste opptak ble 28 tatt opp for å sikre seg mot frafall, men godt inn i andre studieår er det nå bare 17 studenter igjen.

Utdanningen kommer dårlig ut på flere indikatorer, som studiepoengproduksjon, stryk og andel førstekompetanse.  Antall studieplasser er 24, og frafallsprosenten blir høy selv om bare noen få studenter slutter. Svak studiepoengproduksjon gjør også at utdanningen sliter med økonomien, i tillegg til at studiet er plassert i en lav finansieringskategori som ifølge Myhrer ikke står i forhold til kostnadene.

— Jeg tror at det ville virke stimulerende og gi bedre resultater hvis vi kom i et annet miljø med fullt fokus på tannhelse. Studentene våre føler seg ikke helt hjemme her på høgskolen, sier hun.

Like utfordringer

Myhrer er nylig kommet hjem fra et opphold ved Griffith University i Queensland i Australia, der hun har vært med på et forskningsprosjekt der tannteknikerutdanningen i Norge, Irland og Australia er sammenlignet.

— Vi har sett på en rekke faktorer, som blant annet læringsutbytte, undervisningskvalitet, eksamensformer, vurderingskriterier og timer til ferdighetstrening.. Det viser seg at det er overraskende mye som er likt, også når det gjelder frafall, økonomi og andre utfordringer som vi har her hjemme, sier hun.

Hvis høgskolestyret i desember vedtar sammenslåingen mellom Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag, vil det nye instituttet bli etablert 1. august 2014. På fakultetsstyremøtet på helsefag nylig var det en debatt om hvor mange studieledere det nye instituttet skal ha, men vedtaket ble at styret anbefaler at det blir tre og at radiografi og tannteknikk derfor må dele på en studieleder.