Har man i fusjonsiveren tatt tilstrekkelig høyde for hvilke konskevenser sentralisering og sammenslåing kan få for Distrikts-Norge, spør forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her fra Ballstad i Lofoten. Foto: Trudy Mørk Wollbraaten
Har man i fusjonsiveren tatt tilstrekkelig høyde for hvilke konskevenser sentralisering og sammenslåing kan få for Distrikts-Norge, spør forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her fra Ballstad i Lofoten. Foto: Trudy Mørk Wollbraaten

Debatterer distriktenes skjebne etter fusjonene

Nord universitet vurderer både studieporteføljen sin og hvilke campus de skal beholde. Et sentralt «slag» står om Helgeland. Utfordringene går rett til kjernen av debatten om fusjonene innen høyere utdanning og konsekvensene for distrikts-Norge.

Publisert   Sist oppdatert

Da Distriktshøgskolene ble opprettet på 70-tallet, var det et viktig formål å sikre rettferdig tilgang til studieplasser over hele landet og tilgang på nødvendig kompetanse til arbeidslivet i regioner og kommuner. 

Gjennom strukturreformen er det skapt institusjoner med campus i mange fylker. Senter for profesjonsstudier (SPS) på Høgskolen i Oslo og Akershus spør gjennom en konferanse i dag mandag 29. mai om en konsekvens kan bli svekket rekruttering til utdanning og arbeidsliv utenfor byområdene.

— Kan få omfattende konsekvenser

Kåre Heggen, professor ved Høgskolen i Volda og ved Senter for profesjonsstudier (SPS), er ikke i tvil:

— Lokalisering har betydning for rekruttering. Dersom denne fusjonsbølgen kan true studieprogram eller campuser i distriktene kan det få omfattende konsekvenser, sier han til hioa.no og legger til:

— Det handler om strategier for de som sitter sentralt i de nye høgskolene. Hvilke strategier som utvikles i de nye fusjonerte enhetene, i mindre høgskoler (eller nå campus), og i Kunnskapsdepartementet, blir avgjørende. Forstår og anerkjenner disse utfordringene som fusjonene kan medføre for distriktene?

Les kronikk fra Kåre Heggen mfl.: Fusjonseksperimentet

Nord universitet står midt oppe i utfordringene

Nord universitet har satt i gang et stort prosjekt der de har satt kritisk søkelys på studieporteføljen sin, men også på hvor de skal opprettholde campus, og hvilke campus som bør legges ned.

— Helt nødvendig gjennomgang for å sikre vårt samfunnsoppdrag, sier rektor Bjørn Olsen.

På sitt styremøte i mai behandlet styret for Nord universitet en rapport om Helgelands-regionen.

I rapporten ser man på flere løsninger for universitets studietilbud i denne regionen. I sammendraget til rapporten heter det at det første scenariet ser på hvordan studiested Nesna vil kunne framstå i 2022 hvis dagens studieportefølje videreføres.

Scenario 2 ser på en mulig utvidelse av studieporteføljen i Nesna. Det siste scenariet vurderer mulige besparelser ved å samlokalisere studiestedene på Helgeland til enten Mo i Rana eller Nesna. 

Se også: Her er styrepapirene der Rapport Helgeland inngår (se side 104)

— Endring kan skape utrygghet

— Dette arbeidet er bare såvidt i gang. Styret tok rapporten til orientering og poengterte at den skal være med i grunnlaget for det videre arbeidet vi skal igjennom, sier rektor Bjørn Olsen til Khrono.

— Forstår du at de blir urolige, eksempelvis på Nesna, med tanke på framtiden?

— Endring skaper ofte utrygghet og uro, så det forstår jeg. Men som rektor har jeg ansvaret for at universitetet forvalter sitt samfunnsoppdrag på en tilstrekkelig og god måte, og da må man tidvis gjennom denne type prosesser, sier Olsen til Khrono.

— Dere fikk jo noen skriftlige tilbakemeldinger fra NOKUT før jul. Her er det også signaler om at dere må gjøre endringer, skriver dere?

— Nord universitet må sikre seg tilstrekkelige strategisk handlingsrom, og det å se på studieportefølje og tilstedeværelse er også en del av vår oppfølging av innspillene fra NOKUT. Vi må sikre oss at vi er attraktive nok slik at vi tiltrekker oss flere studenter og at vi tilbyr studier på steder som er attraktive og som studentene ønsker seg til, svarer Olsen.

Må se på studietilbudet

Olsen trekker videre fram at det jo handler om å se grundig på om universitetet har det rette studietilbudet totalt sett og at man tilbyr de riktige utdanningene på de rette plassene.

— Dere har ikke konkludert?

— Denne rapporten er bare endel av vårt arbeidsgrunnlag når vi går videre med dette arbeidet til høsten. Fakultetene er godt i gang med sitt arbeid for å vurdere egen studieportefølje. I dag tilbyr vi 180 studieprogram, det kan hende det er i meste laget, sier Olsen.

— Helgeland er viktig

— Kan du se for deg at Nord universitet avvikler sine tilbud på Nesna?

— Vi har flere alternativer vi ser på. Vi har sagt at Helgelands-regionen er viktig for oss. Vi ønsker å vokse her, og målet er 2000 studenter og 200 ansatte. Det vi ikke har konkludert på er innen hvilke fagområder og hvor vi skal ha tilstedeværelse, sier Olsen og legger til:

— Vi ser jo at vi har hatt en god vekst i Mo til de ulike studietilbudene her, og det er viktig å bygge videre på den type vekst.

— Men Nesna hadde stor vekst i søkertallene til de nye lærerutdanningene?

— Nord universitet tilbyr seks grunnskolelærerutdanninger; Trinn 1-7 og 5-10 fra Bodø. Trinn 1-7 og 5-10 i Levanger, og samlingbaserte tilbud for hele Nord universitet, fagmiljøet på Nesna har det overordnede ansvaret. Samlingene skal være på ulike steder i vårt nedslagsfelt, herunder også Nesna. Studietilbudet er underlagt fakultetsledelsen i Levanger, og drar på lærekrefter fra hele institusjonen poengterer Olsen.

Fagforeningene er ikke fornøyd

Flere fagforeninger ved Nord universitet har kommet med høringsinnspill til Helgelands-rapporten, og de har mange kritiske merknader. Parat, Forskerforbundet og Norsk tjenestemannslag (NTL) har ytret seg, det samme har Utdanningsforbundet lokalt på Nesna.

Khrono har også sett høringsuttalelsen til studielederne på Nesna.

Parat skriver blant annet at rapporten har svært mangelfulle økonomiske analyser. De legger til at rapporten ensidig drøfter studieporteføljens økonomisk bærekraft og behov for ressurser, og i liten grad NOKUTs krav til fagmiljøets kompetanse, som er en forutsetning for å kunne tilby studier.

Parat skriver også: «Rapporten viser riktignok en oversikt over fagmiljøets tilknytning til studiestedet, men sier ikke noe om fagmiljøets tilknytning til ulike studier. Rapporten synliggjør heller ikke at fagmiljøet på Nesna inngår i det samlede fag- og kompetansemiljøet ved FLU, herunder grunnlaget for akkrediteringssøknaden av GLU-masteren. Deres ressurs- og kompetansebehov kan derfor ikke håndteres isolert, men må sees i sammenheng med ressurs- og kompetansebehovet ved fakultetets øvrige studiesteder samt fakultetets samlede studieportefølje.»

Har skapt usikkerhet blant ansatte

Forskerforbundet påpeker at ett av forslagene (scenario 3) har fått mest oppmerksomhet og skapt usikkerhet blant ansatte. Forskerforbundet trekker fram at rapporten har fokusert mye på Nesna, slik den skulle gjøre, men de mener likevel at studiested Rana er glemt i rapporten og de skriver «Å kalle rapporten for Helgelands-rapporten er derfor misvisende.» 

Forskerforbundet avslutter med å skrive: «Slik saken står i dag, særlig når det gjelder mangler i faktagrunnlaget, ber vi om at saken utredes skikkelig og får en god og forsvarlig behandling. Vi vil både følge nøye med, men er også beredt til å bidra til en forsvarlig behandling framover.»

— Bør utvikle både Mo og Nesna

Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Nord universitet konkluderer i sin høringsuttalelse med: «Strategien for Nord universitet bør være å utvikle studieporteføljen både på Mo og Nesna. Helgeland har muligheter for vekst på forskning og utdanning innen universitetets satsingsområder blå og grønn vekst; landbruk/mat (NIBIO), havbruk, industri og turisme.»

NTL er oppgitt over at man i rapporten trekker fram at det har skjedd en utvikling etter fusjonsforhandlingene i 2015 som man ikke tok høyde for, mens NTL skriver:

«Det burde ikke komme overraskende

  1. at Nord ikke fikk større budsjettramme fra departementet enn de tre tidligere institusjonene til sammen,
  2. at institusjonen samlet har lav andel førstestillings- og toppstillingskompetanse, det var noe man visste før fusjonen ble inngått
  3. regjeringen varslet på forhånd at mer av finansieringen til høgere utdanning ble resultatfinansiert.» 

— Spekulativt anslag for innsparing

Studielederne ved studiested Nesna har også skrevet høringsinnspill. De bemerker blant annet:

«I en tid der universitetet regner med å få 35-40 millioner kroner i høyere lønnskostnader (pga. kompetanseheving), kan det være fristende å forestille seg at det kan være mulig å spare 25 millioner på å legge ned studiested Nesna og sentralisere all virksomheten på Mo. Det relevante overslaget er imidlertid så spekulativt at det ikke bør danne grunnlag for videre analyse.»

Studielederne peker på at både fusjonen og arbeidet med ny femårig lærerutdanning har vært meget krevende prosesser, og de fortsetter:

«I en slik situasjon er det uheldig at det skapes unødvendig usikkerhet om hvorvidt studiested Nesna skal få bestå i den nærmeste fremtid. Dette kan skape slitasje på personalet, og føre til forvitring av verdifull faglig kompetanse.»

De trekker også fram at de mener det er viktig å understreke at både faglige og administrativt ansatte på Nesna er levende opptatt å skape et best mulig studietilbud i Helgelands-regionen. 

Vil ha ny arbeidsgruppe

Utdanningsforbundet på Nesna mener at det bør settes ned en ny arbeidsgruppe som skal arbeide med Strategi Helgeland. De mener at den bør ledes av prorektor for Helgeland og viser til at dette er streket opp i fusjonsplattformen, og de trekker fram at gruppa bør ha fagfolk fra alle tre studiestedene på Helgeland, Nesna, Mo i Rana og Sandnessjøen, og få i oppdrag å gjøre jobben med å utrede studieportefølje for hele Helgeland på nytt.

De trekker også fram at samtidig må lærerutdanningen ved Nesna ses på i sammenheng med lærerutdanningene ved resten av Nord universitet, og at det samme må gjelde de øvrige utdanningene i Helgelands-regionen.

Og de avslutter:

«Klubbstyret i UDF ved Nord universitet campus Nesna kan ikke akseptere at det er kun studiesteder på Helgeland som blir vurdert. Det må gjennomføres lignende utredninger når det gjelder utviklingen ved alle studiesteder ved Nord universitet, før saken behandles i styret.»