Forsvarer 4-kravet i matematikk

Blant partiene på Stortinget er det egentlig flertall for å fjerne kravet om karakteren fire i matematikk for alle lærerstudenter. Forslaget kommer likevel ikke til å bli vedtatt, fordi KrF har bundet seg til en avtale med regjeringen, og har ofret denne saken for å få innført en lærernorm i skolen.

Tirsdag 13. februar skal Stortinget behandle et forslag fra Utdannings- og forskningskomiteen som blant annet handler om å utrede andre tiltak enn 4-krav i matematikk for lærerstudenter.

Se også: Her er innstillingen fra komiteen

Forslaget under er det egentlig politisk flertall for på Stortinget, men Kristelig folkeparti (KrF) har inngått en avtale med regjeringen om ikke å støtte dette forslaget som de egentlig er for:

«Stortinget ber regjeringen utrede bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har faglig kompetanse, eksempelvis krav om snittkarakter eller karakterkrav i fagene man skal undervise, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med RNB 2018.».

— Ikke et uoppnåelige krav

Etter at Nicolai Astrup ble statsråd har Astrid Nøkkelbye Heiberg kommet inn. Hun ønsket seg helsekomiteen, og fikk det. Aleksander Stokkebø har gått over til finanskomiteen, og den tidligere Ålesund-rektoren og viserektor på NTNU, Marianne Synnes, har gått fra helse til utdanning- og forskningskomiteen som hun ønsket seg i utgangspunktet.

Synnes er dermed den eneste med doktorgrad i denne komiteen.

Synnes reagerer på saken Arbeiderpartiet har fremmet, der man ønsker å revurdere kompetansekravene for lærere.

— Arbeiderpartiet fremstiller kravet om fire i matematikk for opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanningene som om det er et uoppnåelig krav for fremtidige lærere, starter Synnes, og hun fortsetter:

— Jeg vil derfor minne om at dette kravet kun gjelder for de som har valgt den enkleste matematikken, praktisk matematikk, på videregående. For de som har valgt alle andre former for matematikk, holder det å bestå.

— Viktig å være forberedt

Synnes sier også at det handler også om å forberede studentene på et krevende studium.

— Før man innførte nasjonal deleksamen i matematikk, eksempelvis, hadde man stryktall på over 50 prosent ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Å stille karakterkrav bidrar til at studentene har forutsetninger for å gjennomføre studiet på en bedre måte, sier hun.

— Døra lukker seg ikke

Synnes trekker også fram at det ikke er slik at døren til lærerstudiet er lukket om du skulle få 3, og ikke 4 i matematikk på videregående.

— For disse studentene har vi lagt til rette for at de kan ta et forkurs og kvalifisere seg, sier hun og fortsetter.

— Vi trenger mer kunnskap og kompetanse inn i skolen, og da stilles det høyere krav til læreren. Det er nå engang slik, at dersom du ikke kan stoffet du skal formidle til elevene, så hjelper det lite å være en dyktig pedagog. Vi kan ikke drive sjansespill med norsk skole. Både karakterkrav og kompetansekrav bidrar til faglig sterke lærere i klasserommet. Det er viktigst for de elevene som trenger skolen og læreren aller mest, understreker Synnes.

Vil ha 40 skolepoeng i stedenfor 4-krav

Leder for Pedagogstudentene Hedda Eia Vestad understreker at lærerstudenter ønsker seg strenge opptakskrav til utdanningene, men de ønsker seg smarte opptakskrav som treffer bedre.

— Vi mener helt konkret at løsningen på det Arbeiderpartiet foreslår er å endre opptakskravet til å bli 40 skolepoeng for opptak til lærerutdanningene, sier hun.

— 40 skolepoeng viser en større bredde i kunnskap og gir rom for å ha ulike styrker og svakheter. Dette reflekterer at en lærer i tillegg til sine enkeltfag skal bidra i utdannelsen og dannelsen av hele mennesker i skolen. Å sette et krav om 40 skolepoeng setter også lista høyt for inntak – dette betyr at man samtidig må jobbe målretta med rekruttering, sier Vestad.

— Mange ufaglærte

Vestad trekker fram at man nå har mange ufaglærte som underviser i norske klasserom.

— Det å sette et krav som holder søkere med jevnt høye snitt borte fra lærerutdanningen er uforståelig. Vi har sett mange enkelteksempler som underbygger dette, men det er også på et prinsipielt nivå lite treffsikkert å holde frem matematikk som nøkkelen til å bli en god lærer, sier studentlederen.

Hun trekker fram at mange som ikke kommer inn på utdanningen i dag, underviser heller som ufaglærte i skolen.

— De burde få muligheten til å gå en lærerutdanning som hadde kvalifisert dem og bygd opp kompetanse i blant annet pedagogikk og klasseledelse, i tillegg til skolefagene, sier Vestad og legger til:

— Det er mange andre egenskaper som er viktige i skolen, og ikke minst mange andre fag! Denne ensrettingen mot matematikk speiler ikke skolens fulle samfunnsoppdrag og blir en snever målestokk for opptak. I tillegg må man ikke glemme at det er gjennom lærerutdannelsen man blir en lærer og skal gjennom innleveringer, eksamener og praksis vise at man mestrer de kravene som er satt.