Hastverk sendte Nesna tilbake til Nord, ifølge Borten Moe

Det kom fram i forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes innlegg på utdanningskonferansen på Nesna onsdag.

Han åpnet sitt innlegg med å rose Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.

— Jeg vil rette en stor takk for det store engasjementet for å bevare utdanning på Helgeland, sa statsråden.

Etter at han presenterte regjeringens løsning med å gi Nord ansvaret for å Nesnas framtid, har statsråden ikke akkurat blitt takket av folkeaksjonen. De har i stedet følt seg lurt.

Borten Moe forklarte i sitt innlegg hvorfor han og regjeringen landet på løsningen med Nord universitet. Det handlet først og fremst om tempo.

— Åpenbart raskeste vei

— Det var viktig med hastighet. Dette var den åpenbart raskeste veien. Det er mye enklere å utvikle et system og en kompetanse som eksisterer, enn å bygge opp noe fra bunnen av. Dette er trinn 1 i planen vår for Nesna, sa Borten Moe.

Det andre momentet var at det allerede er trangt om plassen i sektoren.

— Med få unntak er universitets- og høgskolesektoren geografisk møblert. En helt annen løsning ville fått en rekke potensielle avgrensninger. Disse kunne blitt krevende å håndtere, ifølge statsråden.

Trinn 2, forklarte ministeren, blir å se på hvilke andre utdanningsløp som kan være aktuelle å legge til stedet. Som Khrono tidligere har skrevet, er havbruk- og sjømatnæringen en aktuell samarbeidspartner for utdanningskrefter i regionen.

— Det kan godt hende det er andre utdanningsinstitusjoner som ser det interessant å komme med faglige tilbud, sa Borten Moe.

Han sa også at regjeringen vil legge til rette for stedlig ledelse på Nesna, uten å gå mer i detalj om innholdet i det.

Ser til Unis

Ifølge ministeren skal Nesna bli en slags modell eller samlingspunkt for andre utdanningsinstitusjoner. Han pekte blant annet på Univerisitetssenteret på Svalbard (Unis).

— Vi har en modell på Svalbard med Unis. Det er egentlig ikke et universitet, men en infrastruktur som alle universitet og høgskoler i Norge kan bruke. Det er spennende om en kunne tenkt sånn på Nesna. Er det fagretninger eller studietilbud som Nord ikke har i sin portefølje, men som andre kan være interessert i å tilby?

UiT Norges arktiske universitet har alt vist interesse for å etablere seg på Nesna.

Regjeringskollega, partifelle og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, rakk også å få sagt noen ord til konferansen. Han begynt med hylle folkeaksjonen, som mener han har lurt dem.

Vedum: — Ære være folkeaksjonen

— Ære være dere i folkeaksjonen som har greid å holde presset oppe, begynte Vedum.

— Jeg vet at det er ulike syn på løsningen som ble valgt, fortsatte han.

Finansministeren mente å kunne si en ting «hundre prosent sikkert».

— Nå har man regjeringen i ryggen. Når dette blir gjort gjennom kongelig resolusjon gir det en ekstra innramming, det er mer enn en lærerutdanning. Vi skal sørge for at vi får nok ressurser, så det blir fullt trøkk på Nesna. Dette er noe hele regjeringen står bak. Det er en enorm vilje fra regjeringen for å styrke Nesna, sa Vedum.

Det var imidlertid få tegn til at innleggene til Borten Moe og Vedum hadde noen umiddelbar effekt for å dempe skepsisen.

Førsteamanuensis og ansatt på Nesna, Hallvard Kjelen, sa det slik:

— Helt siden fusjonstidspunktet har vi ansatte følt oss overkjørt og ikke lyttet til. Og sånn er det også nå.