Håper å motarbeide «fake news» med nytt prosjekt

Informasjon har aldri vært så tilgjengelig som det er nå. Alt hva en måtte ønske å vite noe om er som oftest bare noen få tastetrykk unna. Når informasjon blir så tilgjengelig, blir det også vanskelig å se kritisk på hva en konsumerer. Det ønsker professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet å gjøre noe med.

Gjennom forskningsprosjektet «FAKENEWS», skal hun lede en forskningsgruppe og se på hvordan falsk informasjon spres og konsumeres.

– Vi har valgt en provoserende tittel for å få folk interessert i desinformasjon og rollen det spiller i et samfunn. Har vanlige folk en rolle i mulige forsøk på å destabilisere et land og i hvilken grad fungerer det, forklarer Gjørv.

Reaksjoner etter en pandemi

Når prosjektet lanseres onsdag, er det gjennom et todagers seminar ved universitetet. En av tingene de ønsker å se på, og invitere til å snakke om, er reaksjonene etter koronapandemien både i Norge og i Sverige.

– Seminaret er et godt sted hvor folk kan bidra med tanker de allerede har rundt temaet, eller få mer informasjon om hvordan de kan delta i prosjektet. Tematikken er nok interessant for de fleste, sier Gjørv.

Utdanningsnivå er viktig

Forskningsgruppen «The Grey Zone» ønsker å bygge opp et rammeverk som gjør at flere lærer seg å stille seg mer kritisk til informasjonen de tilegner seg, og også dermed filtrere ut det som ikke har et reelt faktagrunnlag.

– Man er mer utsatt for å motta desinformasjon dersom det er lite tillit og lavt utdanningsnivå i samfunnet. Slik informasjon spiller på sårbarhet hos folket og forverrer det med spredning av falske nyheter, sier Gjørv til avisen iTromsø.

I samtale med Khrono utdyper Gjørv utsagnet sitt:

– Man har en magefølelse om noe, og så kan man oppsøke informasjon som støtter den meningen. Ofte kommer man med en sterk mening, basert på noe innenfor et ønske om å beskytte seg selv. Det kan nesten føles som et sikkerhetsbelte, sier Gjørv.

Rett på Facebook

Desinformasjon har som mål at en skal forvirre meninger med fakta, og det er nok noe som skjer veldig ofte, tror Gjørv. Hun mener også at man ofte blander meninger og fakta, fordi en ønsker så sterkt det skal være sant. Nå ønsker hun å skape arenaer for å diskutere problematikken rundt dette, og hvordan en kan skille meninger fra fakta.

– Det vil også skape en forståelse for at desinformasjon går etter våre meninger. Vi er veldig emosjonelle rundt meningene våre, og det er det som gjør at vi også deler mer enn før. Provoserer noe, går det rett ut på Facebook – uten å sjekke faktaene først. Desinformasjon er avhengig av at vi reagerer fra magen. Ved å bli mer bevisst på det, og å skape slike arenaer, bremser vi også feilinformasjonen, sier Gjørv.

Forskningsrådet har bevilget 12 millioner kroner til prosjektet som vil gå over fire år. Allerede til sommeren håper Gjørv de har noen resultater de kan vise til. En kort tidsfrist for et omfattende prosjekt – men engasjementet er enormt, skal vi tro professoren.

– Om ikke noe konkret, så håper vi at vi har noen tanker og tendenser allerede da, sier Gunhild Hoogensen Gjørv.