I helgen var NTNUs mest gjenkjennelig bygning, på Gløshaugen, kledd i fargene til det franske flagget. Foto: NTNU
I helgen var NTNUs mest gjenkjennelig bygning, på Gløshaugen, kledd i fargene til det franske flagget. Foto: NTNU

Får sympati og støtte i akademia

Høgskoler og universiteter landet rundt markerer sin sympati med Frankrike etter terrorangrepet i Paris. Førsteamanuensis Lars Gule oppfordrer studenter til å bidra.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På flere universiteter og høgskoler har de arrangert, eller skal arrangere, samlinger for studenter og ansatte til støtte for Frankrike.

Eksempelvis på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) samlet de studenter og ansatte lørdag kveld, mens i Harstad og i Trondheim skal man samles mandag.

Førsteamanuensis på HiOA og ekspert på ekstremisme, Lars Gule, utfordrer studentene til å bidra med initiativ overfor medstudenter.

— Ta nye initiativ

— Det er mange studenter innenfor høyere utdanning med fremmedkulturell og islamsk bakgrunn. Jeg håper at studenter som er etnisk norske kan benytte de nærmeste dagene til å ta kontakt med medstudenter som har en annen bakgrunn. Spis lunsj eller ta en kaffe etter forelesning. Husk at det er ikke farlig å spørre, og invitere til utveksling av synspunkter og erfaringer.

Gule (bildet over) trekker fram at man veldig lett kan havne i en situasjon der ulike grupper begynner å se litt skjevt på hverandre.

— Mange har sikkert god kontakt på tvers av ulik bakgrunn, men her vet vi at det er stor variasjon, sier Gule og legger til: 

Jeg håper at studenter som er etnisk norske kan benytte de nærmeste dagene til å ta kontakt med medstudenter som har en annen bakgrunn.

Lars Gule

Kanskje burde man den nærmeste tiden prøve å se om man kan få satt opp forelesninger åpne for alle som kunne forklare og fortelle om bakgrunnen for IS, ekstremisme,
radikalisering.

Lars Gule

— Ved å snakke sammen og vise toleranse og solidaritet går vi til motangrep på det terroristene ønsker å oppnå, nemlig økt polarisering og mer hat og frykt. Vi må ikke la dem lykkes med det, og vi kan i vår hverdag med enkle midler bety en forskjell i riktig retning, sier Gule.

Sympati med ofre og pårørende

Norske rektorer er samlet i sine hilsener til det franske folk, ofre og pårørende etter terroranslaget.

NTNU ønsker å uttrykke dyp sympati med det franske folk og alle som nå er rammet etter de forferdelige terroraksjonene i Paris fredag kveld. 

— Vi er alle rystet og våre tanker går spesielt til dem som nå har mistet sine kjære, sier rektor Gunnar Bovim i en melding som er lagt ut på NTNUs facebookside.

— Vi vil uttrykke vår dypeste sympati for det franske folk og alle som er rammet av terroren i Paris. Våre tanker er hos dem som har mistet sine kjære, sier rektor ved UiT - Norges arktiske universitet, Anne Husebekk.

Rektor på Universitet i Oslo, Ole-Petter Ottersen har blogget sin støtte på fransk, og Curt Rice på HiOA sier ifølge hioa.no:

— Vi er alle sjokkert og rystet over det som har skjedd i Paris, og blir minnet om vårt eget møte med terror her i Norge. Jeg oppfordrer alle som er spesielt berørt av dette til å sørge for å ha folk rundt seg nå. Vi er i kontakt med våre franske utvekslingsstudenter som er her i Oslo og Akershus, og tilbyr dem støtte, sier Rice (bildet under).

Alle institusjonene melder om at deres ansatte og studenter er i god behold.

Hvorfor i Frankrike?

— Hva er nytt med den terroren vi ser i Frankrike nå?

— Det er ikke noe nytt. Det er en misforståelse, sier førsteamanuensis Gule og legger til:

— Det var angrepene vi så i januar som var unormale og noe mer målrettet enn de fleste andre angrepvi  har sett. Dette å ramme uskyldige og tilfeldige mennesker har vært normalen. Vi så det under 9/11, i Madrid og i London. Og altså i Paris fredag kveld og natt, sier Gule.

Han nevner også at terrorangrep i Frankrike på 90-tallet også ofte handlet om at det ble kastet granater inn på kafeer, og tilfeldige mennesker ble skutt.

— Hvorfor skjer dette i Frankrike nå?

— Det vet vi ikke helt sikkert, men det kan være flere ulike årsaker som gjør at Frankrike rammes for andre gang i år.

Gule trekke fram at Frankrike har en kolonifortid i Syria, og de er også aktive i krigen mot IS i Syria nå.

— På den mer sosiologiske siden kan det hende Frankrike med en dårlig integreringspolitikk overfor innvandrere fra Nord-Afrika gjennom flere tiår har pådratt seg miljøer der ekstremistene lettere klarer å rekruttere medlemmer.

Bekymret for holdninger i Norge

— Hva kan du si om konsekvensene av angrepene, også i Norge?

— I en kronikk i Aftenposten i dag forteller journalist i TV2 Mah-Rukh Ali at da hun forlater redaksjonen tidlig lørdag morgen etter å ha jobbet hele natten, forteller resepsjonisten at de har vært nedringt av rasister og innringere som hetser muslimer, svarer Gule.

Han forteller at han ikke har hatt tid til noen grundig sjekk av facebook og kommentarfelt ennå etter hendelsen.

— Men vi vet av erfaring at slike hendelser medfører økt intensitet fra folk med sterk trang til å ytre frykt og hat mot innvandrere og islam. 

Gule trekker fram at Norge allerede er i en situasjon der trykket fra den økte flyktningestrømmen har gitt ny næring til mennesker fulle av frykt og hat overfor fremmede kulturer og religioner.

— At vi får denne terroraksjonen på toppen av det hele er en uheldig blanding, og det kommer til å stille ekstra krav til oss alle, fra regjeringen og myndigheter til deg og meg, om å opptre klokt og sindig, sier Gule.

— Kan føre til høyreekstrem vekst

Gule trekker også fram at man bare i Sverige før terroranslaget har hatt et 30-talls branner på flyktningemottak, og at mange av disse etterforskes etter mordbrannparagrafen.

— Nå kommer terroranslaget i Paris på toppen , og vi må dessverre regne med at dette vil gi næring til høyreekstreme miljøer, og kan gi mer og økt aktivitet fra den siden, sier Gule.

Regjeringen er i ferd med å opprette et senter der man skal forske på høyreekstremisme, og HiOA med Gule i spissen er en av tre aktuelle kandidater. De to andre er UiO med Tore Bjørgo i spissen og Universitet i Bergen med Elisabeth Ivarsflaten i spissen.

Les også: Tre har søkt om å opprette senter for høyreekstremisme

Bekymret for «løse kanoner»

— Hva bør landets ledelse gjøre i den nåværende situasjonen?

— Det er viktig hva slags retorikk man bruker og det er viktig at man har klart for øye at det er svært viktig å dempe frykten som lett oppstår. Det jeg har sett så langt av statsminister og justisminister har vært meget klokt.

Men Gule legger til at dessverre har man i alle partier såkalte «løse kanoner» og i noen partier er det flere enn andre.

— Det finnes helt sikkert politikere på et lavere nivå som vil prøve å slå politisk mynt på situasjonen, og det er en alvorlig utfordring i den situasjonen vi befinner oss, mener Gule.

— Hva kan akademia bidra med?

— Kanskje burde man den nærmeste tiden prøve å se om man kan få satt opp forelesninger åpne for alle som kunne forklare og fortelle om bakgrunnen for IS, ekstremisme, radikalisering mv, sier Gule, og sender ideen videre til faglige ledere på universiteter og høgskoler.

— Slike forelesninger, faglige initiativ ville jo være en veldig konkret handling som kobler seg direkte opp mot samfunnsoppdraget vårt, avslutter Gule.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS