Golfstatene investerer enorme summer i amerikanske universiteter

Sjelden har et så lite land hatt så stor innflytelse: Qatar, en ministat med kun 300.000 statsborger, har siden 1986 gitt universiteter i USA gaver på over 50 milliarder kroner, mesteparten det siste tiåret, ifølge Financial Times.

Og Qatar er ikke alene. I 2019, et viktig år for saudiarabisk utenrikspolitikk, ga Riyadh hele 2,7 milliarder kroner til amerikanske universiteter, deriblant MIT, Massachusetts Institute of Technology, et av USAs toppuniversiteter. Også De forente arabiske emirater har gitt enorme summer til universitetene.

— Kjøper seg innflytelse

Professor Fadwa el-Guindi har jobbet i Qatar Foundation som er ansvarlig for politikken, og kjenner tematikken fra innsiden. Hun sier at golfstatene prøver å kjøpe seg innflytelse.

— Dette er det jeg vil kalle en motsatt kolonialisering. Nå er det vi som kommer til dere, nå er det folk fra Midtøsten som hjelper Vesten, sier hun til Khrono.

Norskættede Kristian Coates Ulrichsen er en av de ledende ekspertene i verden på Golf-regionen. Han er tilknyttet både amerikanske Rice University og tenketanken Chatham House, og tror at golfstatenes mål med de enorme investeringene er å bygge opp det han kaller soft power — myk makt. 

— For mindre stater som aldri kan bli store militærmakter, er soft power en måte å gjøre seg selv synlige på. De vil markedsføre seg selv, slik at de alltid vil bli lagt merke til, sier han til Khrono. 

I fjor ga Ulrichsen, som har norsk far, ut boken Centers of Power in the Arab Gulf States.

Golfkrigen var vendepunkt

Ulrichsen peker på Golfkrigen i 1991, da Iraks Saddam Hussein sendte sine tropper inn i Kuwait, som et viktig vendepunkt. I løpet av få timer var Kuwait erobret, og planen var at landet skulle innlemmes i Irak.

Stater som Qatar og De forente arabiske emirater begynte å frykte at de også skulle lide samme skjebne. De skjønte at de måtte gjøre seg mer synlige i verden, forklarer Ulrichsen.

I løpet av få år etablerte Qatar den nå så kjente Al Jazeera TV-stasjonen, kanskje det viktigste varemerket til den lille golfstaten. Felles for alle de arabiske golfstatene var også at de forsøkte å gjøre seg selv bemerke, ved å bygge for eksempel de høyeste skyskraperne, som Burj Khalifa i Dubai, eller ved å arrangere fotball-VM, som Qatar i 2022. Aldri mer skulle de være usynlige.

Selv om de himmelhøye investeringene i de amerikanske universitetene handler om myk mat, er ikke professor el-Guindi, som opprinnelig er fra Egypt, overbevist om at denne typen makt er mindre farlig enn for eksempel ren militærmakt.

— Farligere enn bomber

— Myk makt kan være farligere enn bomber. Med myk makt er målet å forandre folks måte å tenke på. Med bomber kan du knuse folk, men du vil ikke endre deres tenkemåte. Men det kan du gjøre sakte, men sikkert med myk makt, sier el-Guindi, som er antropolog.

Hvorfor var 2019 et viktig år for saudiarabisk utenrikspolitikk? Året før hadde saudiarabiske agenter i Istanbul drept den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi, et drap som ble fordømt over hele verden. Riyadh fikk et sterkt behov for å bedre omdømmet, og i 2019 alene ble da nærmere tre milliarder kroner gitt til amerikanske universiteter. På mottakerlisten er blant annet anerkjente George Washington Universitet og Boston Universitet.

Professor David Roberts ved King’s College i London, også han ekspert på regionen, vil framheve et helt annet element:

— Golfstatene vil bygge opp en kunnskapsbasert økonomi, og ved å investere i amerikanske universiteter, skaper de samarbeid med egne lokale universitet. Dette blir altså innflytelse basert på en tiltrekningsverdi og ikke tvang, sier professor Roberts til Khrono.

Fyller maktvakuum

De siste tiårene har Midtøsten også gått gjennom store forandringer. De historiske maktsentrene i den arabiske verdenen — som Bagdad, Kairo og Damaskus — har, blant annet på grunn av krig, blitt mindre relevante. Det var i disse eldgamle maktsentrene at den arabiske kulturen ble skapt. Al-Azhar universitetet i Kairo, som eksisterer den dag i dag, ble etablert i år 970 under fatimidekalifatet.

Og det hersker ingen tvil om at Dubai, Doha og for den saks skyld Abu Dhabi forsøker å gå inn i maktvakuumet som er blitt skapt, for å etablere seg selv som de nye historiske kultur- og maktsentrene i den arabiske verdenen. 

Fantastiske museer spretter opp i golfregionen. Franske Louvre har for eksempel etablert sitt eget museum i Abu Dhabi.

Tiltrekker seg talenter

Disse endringene preger også den akademiske verdenen. Norske Tilde Rosmer underviser ved Zayed Universitetet i Dubai og observerer det hele på nært hold.

— Hvis du ser på talentene de tiltrekker seg fra hele den arabiske verdenen, er det jo imponerende. Og de søker absolutt å øke utdanningsnivået i sin egen befolkning, spesielt for kvinnene, forteller Rosmer.

Men ingen av landene i Golf-området er demokratiske, noe som legger begrensninger på den lokale akademiske verdenen. 

— Det er som for eksempel med TV-stasjonene Al Jazeera og al Arabiyah. En vil se mindre kritisk forskning rundt egne land. Det betyr ikke at ingenting kan skrives, men en skjønner hvordan en skal ordlegge seg, forteller Rosmer.

Den egyptiske professoren el-Guindi nekter å la seg blende av glitteret fra de høye skyskraperne, og er heller ikke på noen måte imponert over utviklingen i golflandene.

— Hvis du går til Egypt, har du pyramider og historie som går tusenvis av år tilbake i tiden. I Golfen lider man av det en kan kalle et sivilisasjonskompleks. Så de ønsker å hoppe raskt framover. Men det er ikke lenge siden Qatar kun var et stykke land som ingen var interessert i. Ikke engang palmetrær ville vokse der, sier hun,

I dag bor el-Guindi i Los Angeles, men i løpet av hennes år i Doha var hun flere ganger invitert til emirens palass. Hun var en del av systemet. Og hun husker godt hva som skjedde etter at en forsker hadde fått penger til å forske på tilstandene til de mange gjestearbeiderne i Qatar, et forhold som i utlandet ofte blir beskrevet som «moderne slavearbeid».

— Da forskningsarbeidet ble lagt fram, kom det en sint telefon fra palasset. «Tror dere at vi investerer millioner av dollar i forskning bare for at dere skal fornærme oss», ble det sagt, minnes el-Guindi.

— Vil påvirke

Men i USA kan ikke innblandingen i forskningen på noen måte være like direkte. Og blir det i det hele tatt riktig å si at de store pengegavene har påvirket universitetene på noen som helst måte?

— Man ser jo navnene til viktige mennesker fra golfstatene på bygninger rundt omkring på universitetene. Men jeg kan ikke si at de direkte har fortalt universitetene hva de kan og ikke kan forske på, sier Ulrichsen. 

For øvrig skyter han inn at New York Times i 2014 framhevet Norge som et land som også kjøper seg innflytelse via myk makt i USA.

— Men la oss si at golfstatene gir penger til et senter som forsker på kreft. Da vil mange kanskje tenke på kreftforskning når en tenker på golfstatene i stedet for å tenke på undertrykking. I sentre som fokuserer på Midtøsten, og som har mottatt pengegaver, kan det kanskje tenkes at de selv gjerne velger å fokusere på for eksempel økonomisk utvikling i stedet for politiske reformer, sier Ulrichsen.

El-Guindi tror at innflytelsen vil komme, sakte, men sikkert, og at det det dreier seg om er å forme de store debattene og å kunne ha definisjonsmakten.

— Hvis noen kjøper avisen Washington Post, hva er det man vil ha da? Innflytelse. Samme her. De ønsker makt, å påvirke måten folk tenker på. Og det å påvirke utdanningen blir bare en måte å få denne innflytelsen på, avslutter hun.