Stor forskjell på styrehonorarer i landets studentsamskipnader

Studentsamskipnadene i Norge tilbyr velferdstjenester og infrastruktur til studentene, som bolig, trening, helsetjenester og kafeer. For å ta i bruk tjenestene må du ha betalt semesteravgiften. Flere av samskipnadene tilbyr tjenester til studenter fra forskjellige institusjoner, særlig i de større byene.

Samskipnadene er private organisasjoner, som ofte eier deler av andre selskaper. De daglige ledernes lønn og godtgjørelse varierte i fjor fra litt over to millioner til rundt en million for de fleste studentsamskipnadene. Styrelederne fikk mellom 215.000 kroner (SiO) og 18.000 kroner (Indre Finnmark) i godtgjørelse.

Styreledere i studentsamskipnadene er hovedsakelig studenter.

Det er stor forskjell på omsetningen i de ulike samskipnadene, men forskjellen i styrelederhonorar mellom de fire største, i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø er likevel nærmere 90.000 kroner i året, med Oslo og Akershus (SiO) på topp.

SiO størst

Norges største studentsamskipnad er den i Oslo og Akershus (SiO), i både omsetning og studenttall, med en omsetning på 1,5 milliarder kroner, rundt 500 ansatte og 67.000 studenter. De er også den som betaler daglig leder og styreleder best.

Styreleder for SiO, Gabrielle Legrand Gjerdset, sier styreleders godtgjørelse på 215.000 kroner ikke har blitt endret på en stund.

— Vi har ikke justert satsen på flere år, men vi driver ingen sammenligning med andre virksomheter eller samskipnader når den justeres. Det er en vurdering basert på ansvar og omfang i organisasjonen, sier hun til Khrono.

Forskjell på Bergen og Trondheim

Det som i fjor var Studentsamskipnaden i Bergen, og som nå heter Sammen (eller Saman) og inkluderer de tidligere samskipnadene i Stord-Haugesund og Sogn og Fjordane, er de som betalte styrelederen sin nest best. Der ble styreleder kompensert med 152.000 kroner i fjor. Sittende styreleder, Magnus Brekke Nygaard, sier at den nye samskipnaden har fastsatt en godtgjørelse på 156.000.

Selv om det er 60.000 lavere enn SiO-styreleder, er det likevel mer enn styrelederen for Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit), som i fjor fikk 127.650 kroner. De to samskipnadene har begge en omsetning på omtrent 500 millioner kroner.

Styreleder i Sit, Ellen Helstad, sier hun ikke har vært opptatt av det.

— Jeg hadde ikke ofret honorarforskjellene en tanke før du spurte meg om det nå, sier hun til Khrono.

— Sammen og Sit er jo like store, så jeg vet ikke grunnen til at det skulle være forskjellig. Når vi har satt våre honorarer har vi ikke sett på hva de andre samskipnadene har, forteller Helstad.

— Mindre enn andre styreledere

Magnus Brekke Nygaard i Sammen mener de med et styrelederhonorar på 156.000 ikke har tatt i for mye.

— Jeg kan ikke svare for Sit, men for vår del ligger vi på et nøkternt nivå sammenlignet med andre virksomheter av samme størrelse, sier Nygaard, og fortsetter:

— Hvis du sammenligner oss med universitets- og høgskolestyrer ligger vi vesentlig lavere, selv om vår personlige risiko er større.

Iver Bragelien, professor ved Norges Handelshøyskole, sier at forskjellene mellom de ulike studentsamskipnadene gjerne kan skyldes tradisjoner.

— Det er nok ulike tradisjoner for kompensasjon i de forskjellige samskipnadene. I Oslo kan det jo hende det ikke er den samme dugnadsånden forbundet med dette som i Trondheim, sier han.

Bestemt av departementet

Nå er det Kunnskapsdepartementet som fastsetter styrehonorarene for styremedlemmer ved universiteter og høgskoler (se oversikten her). For alle eksterne styreledere (bortsett fra NTNU) er grunngodtgjørelsen på 110.000, og godtgjørelsen for hvert møte under 4 timer på 10.000, over 4 timer på 15.000 kroner. For styreleder på NTNU er det samme møtesats, men en grunngodtgjørelse på 150.000. Med 9 faste møter og et to-dagers seminar i året ender man da fort på 250.000 kroner eller mer.

Professor Bragelien ved NHH sier styrelederne i samskipnadene ikke nødvendigvis burde hatt mer.

Ikke betale mer enn man må

— Et vanlig prinsipp når man fastsetter lønn og honorarer er at man ikke skal betale mer enn man må. Hvis samskipnadene klarer å finne gode styreledere til den satsen de har, er det ikke noen grunn til å øke den. I tillegg er jo disse styrelederne studenter, og det er jo mange studenter som tar på seg ulønnede eller lavtlønnede verv i studietiden.

— Men dét er jo ofte verv uten personlig økonomisk risiko, som styreleder i samskipnadene har?

— Det økonomiske ansvaret er nok i praksis illusorisk, ettersom de færreste av disse lederne vil ha økonomi som gjør det reelt å gå etter dem. Det er relativt liten sjanse for at noen vil ta dem for retten, for å si det slik, svarer Bragelien.

Han påpeker også at et styreverv i en studentsamskipnad nok vil se bra ut på CV-en til disse studentene også.

— Samtidig kan man jo spørre seg hvor mye jobb hvert verv er. Dersom disse studentene for eksempel må utsette studiene med et halvt år, så mister de potensielt et halvt år med inntekt. Da kan man rettferdiggjøre en kompensasjon på 250.000, legger han til.