Rauma 6. september 2019: Et helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Kevlden før gikk de første store rasene. Foto: Ørn E. Borgen, NTB scanpix
Rauma 6. september 2019: Et helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Kevlden før gikk de første store rasene. Foto: Ørn E. Borgen, NTB scanpix

Flere vil bli geologer

Geofag. Veslemannen raser, og søkningen til geologistudier øker. Men feltarbeid i rasfarlige områder i Norge er en utfordring, sier professor. Det er for dyrt.

Publisert   Sist oppdatert

Siden 2016 har søkertallene til geologistudier i Norge gått ned, men i år kan trenden ha snudd og man ser en økning igjen. Størst søkning var det til geofagene på NTNU i år.

— Vi må ha mer feltarbeid inn i utdanningen

Reginald Hermanns har en professor II-stilling på NTNU og er samtidig lagleder i NGU (Norges geologiske undersøkelser). Han opplever geofagene både fra undervisningssiden, men også fra rekrutteringssiden.

Jeg vet at de kandidater vi uteksaminerer får jobb før de er ferdig studert, så markedet er nok litt større enn det vi utdanner i dag.
Reginald Hermanns
Lagleder Norges geologiske undersøkelser (NGU) og professor II, NTNU

Han ser to utfordringer.

— Den ene handler om lave tall for doktorgrader. Vi har en utfordring med finansiering av stipendiater for tiden. Det er en forskjell på kandidater som har tatt mastergrad og de som faktisk har tatt doktorgrad. Den andre utfordringen handler om at studentene i for liten grad er ute i felten. Vi ser når vi skal ansatte folk i NGU at vi noen ganger velger kandidater fra utlandet fordi de har mer felterfaring enn de norske kandidatene.

— Hvorfor har man ikke så mye feltarbeid i Norge?

— Det er rett og slett ganske dyrt. Universitetene må betale overnatting for studentene, og vi må ha med ekstra lærekrefter. Ofte skal vi jo bevege oss i rasfarlig terreng og vi kan ikke bare være én lærer med hele studentgruppen. Det er dette institusjonene ikke tar seg råd til, eller har økonomi til å håndtere, forteller Hermanns.

Hermanns forteller at han synes utdanningskapasiteten rundt denne type fag og utdanninger er relativt god.

— Jeg vet at de kandidater vi uteksaminerer får jobb før de er ferdig studert, så markedet er nok litt større enn det vi utdanner i dag. Samtidig vil det bli en utfordring hvis alle de som i dag retter seg inn mot petroleumsfag, mer går i retning av denne type geologi koblet til rasfare og lignende, sier Hermanns.

Kjempebra med filmer om at noe skjer

Masterstudent Thea Aske Haugen (24) skriver oppgave om flom på Sørlandet, og er på slutten av et studium som går i en retning geofagmiljøet i Norge er i ferd med å dreie mot. Og delen av faget som handler om farlige fjell og flom får stor oppmerksomhet.

— Jeg har valgt å skrive om geofarer. Men det er ikke fordi jeg er imot olje eller noe, sier Haugen til Khrono.

Geofagstudent Thea Aske Haugen ved UiB. Foto: Dag Hellesund
Geofagstudent Thea Aske Haugen ved UiB. Foto: Dag Hellesund

Veslemannen og Åkerneset har blitt allemannseie gjennom bred pressedekning og filmer som Bølgen.

Haugen var på ekskursjon til Åkerneset, som en dag vil rase i Storfjorden i Romsdalen, lenge før filmen om raset kom, og bestemte seg for at hun ville studere geofag.

— Jeg synes det er kjempebra med alle disse filmene som viser at noe skjer, og at stein ikke bare er noe som ligger stille. Og selv om det er flom og skred som tar flest liv av geofarer i vår del av verden, er det mye annet andre steder, som tsunamier, forteller hun.

Hun flyttet til Bergen fordi fagmiljøet har rykte for å være gode på kvartærgeologi. I sommer rakk Haugen både å ha praksis i Equinor, og å ta et ekstrafag om overvåking av ustabile fjellparti er på Høgskulen på Vestlandet i Sogndal.

Hovedopptaket 2019, ulike geologifag

Studium Lærested Planlagte studieplasser Tilbud, hovedopptak
Geovitenskap, retning geologiUiB6526
Geovitenskap, retning geofysikkUiB1515
Geologi og geografiUIO3728
Geofysikk og klimaUIO3842
GeologiUIT4011
GeologiNTNU2650
Tekniske geofagNTNU2848
Geologi og geofareHVL3055
Ingeniør, geovitenskapUIS129
Totalt291284

Kilde: Samordna opptak

— Det var superinteressant! Drømmejobben er definitivt å jobbe med ustabile fjellpartier i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Vil ha SFU ved fire institusjoner

Geofagprofessor Jostein Bakke jobber med en omlegging av geofaget. Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Unis på Svalbard har sammen levert inn en søknad om å bli et Senter for fremragende utdanning (SFU).

Ideen er å legge om undervisningen av hele faget, både i form og innhold. Digitale hjelpemidler og undervisning i felt skal løfte hele fagmiljøet.

— Vi er med i finalerunden for å få en SFU, akkurat som vi var i 2016. I så fall får vi 80 millioner kroner til å jobbe med dette, forteller Bakke.

I fremtidens geofag skal studentene være partnere i utviklingen, ikke bare noen som lytter til tradisjonelle forelesninger. Ved UiB har man brukt et kurs i geofarer som pilot for SFU’en. Der er samarbeid med kunnskapsmiljøer som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sentralt, og klasserommet er nye ras.

I neste uke skal studentene se på rasene langs Norges farligste vei, E16 mellom Voss og Bergen, som stadig er stengt på grunn av ras. Deretter skal de til Jølster for å se på det store jordraset som tok ett menneskeliv i juli i år.

— Målet er at studentene skal skjønne at det grønne skiftet har kommet til geofaget. Vi har temaer som passer for både vannkraft og vindkraft. I fremtiden skal jo Norge være Europas grønne batteri: Vi kan lagre vann i fjellet, og bruke det når det trengs, sier Bakke.

Nedgangen flater ut, liten oppgang i 2019

Geoforskning.no omtalte i 2018 de historiske søkertallene for ulike geofag og petroleumsfag i Norge.

— Siden 2013 har antall søkere til de største studiene innen geofag stupt, men de to siste årene har nedgangen vært betydelig mindre enn årene før, skrev geoforskning.no.

Siden 2016 er nedgangen på cirka 17 prosent.

Men søkertallene for 2019 viser at trenden totalt sett nå har snudd og antall førstevalgssøkere til rene geofag har økt med 24,3 prosent.

Det er geologi ved NTNU som i år fikk flest førstevalgssøkere. 84 personer søkte seg dit, noe som tilsvarer en oppgang på 16,7 prosent siden i fjor.

Antall førstevalgssøkere geologofag i Norge 2016-2019

Studienavn Lærestedskode Førstevalg 2019 Førstevalg 2018 Førstevalg 2017 Førstevalg 2016
Geovitenskap, retning geologiUIB21294980
Geovitenskap, retning geofysikkUIB1391413
Geologi og geografiUIO37284567
Geofysikk og klimaUIO464039*
GeologiUIT11222331
GeologiNTNU84716556
Tekniske geofagNTNU86434658
Geologi og geofareHVL41293230
Ingeniør, geovitenskapUIS14131913
Totalt antall førstevalg353284332348

Kilde, samordan opptak, hovedopptaket, tall per juli hvert år

— Viktig med riktig kompetanse

Lise Lyngsnes Randeberg er president i Tekna, og selv professor på NTNU.

— Tekna er opptatt av at vi må ha nok og riktig kompetanse til å håndtere naturutfordringer som flom, ras og skred. Vi hører blant annet at fagmiljøene etterlyser mer kompetanse innen for eksempel geoteknikk, sier Randeberg til Khrono.

Hun trekker fram at naturen, bygninger og infrastruktur i økende grad påvirkes av endringer i klima.

— Spesielt blir det viktig å bygge mer kompetanse i kommunene rundt klimatilpasning. En ting er å være gode på beredskap og krisehåndtering, gjennom miljøer som NVE og Norges geotekniske institutt (NGI). En annen ting er å være gode lokalt på planlegging og utbygging når det gjelder arealdisponering og infrastruktur. Det er her vi begrenser skadene ved ekstremvær, ras, flom og skred. Manglende kommunal kompetanse er flaskehalser i dette arbeidet, sier Randeberg.

Tror på flere studenter og mer interesse

Professor Bakke i Bergen har tro på at søkningen til faget vil ta seg opp igjen, i takt med at de uteksaminerte studentene får jobb på nye felt.

— Vi har også en forpliktelse til å fortsette og utdanne folk til oljesektoren, og vi har en ganske stor gruppering som fortsetter med dette, sier han.

Men eksperter på reservoarer og strømning i porøse medier kan også brukes til å forske på vannforsyning, også internasjonalt.

— Grunnvann er en verdifull ressurs mange steder, sier Bakke.

Kurs om geofarer og bærekraftig utvikling er helt fulle på studiet.

— Kursene som går i den retningen er veldig populære. Og hvis vi klarer å lykkes med SFU-en skal vi gjøre et kjempeløft.