Leder av Forskeforbundet er bekymret for økt andel av midlertidige ansatte på statlige høgskoler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Leder av Forskeforbundet er bekymret for økt andel av midlertidige ansatte på statlige høgskoler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Flere midlertidige ansatte på landets høgskoler

Stikk i strid med uttalte mål, og tross refs fra Riksrevisjonen: Antallet og andelen midlertidige ansatte på statlige høgskoler økte i 2013, også på HiOA.

Publisert Oppdatert

Andelen midlertidig ansatte er mye høyere i universitets- og høgskolesektoren enn ellers i arbeidslivet. Det er et uttalt mål at tallet på midlertidige skal ned.

Det er likevel i hovedsak en motsatt utvikling som finner sted. På statlige høgskoler var det flere ansatte med midlertidig jobb i 2013 enn i 2012. Universitetene kan notere seg for en liten nedgang.

  • Andel midlertidige ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger på statlige høgskoler økte fra 13,7 til 14,3 prosent fra 2012 til 2013.
  • Andel midlertidige ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger på statlige høgskoler økte fra 12,4 til 13,2 prosent fra 2012 til 2013.
  • Sjekk alle tallene i Khronos oversikt her.

Disse tallene er hentet fra Database for statistikk om høgere utdanning (DBH) og Forskerforbundet. De står i sterk kontrast til situasjonen ellers i arbeidslivet, der midlertidigheten i 2012 (siste tilgjengelige tall) lå på 8,6 prosent.

Åremål og hjelpe- og timelærere

Det har vært relativt lett å få permisjon på høgskolen, og dette skaper i seg selv midler=tidighet.

Geir Haugstveit

De offisielle tallene for midlertidig ansatte i høyere utdanning inkluderer ikke åremålsstillinger.

Partene i arbeidslivet i høyere utdanning har blitt enige med å ikke regne med disse når status skal gjøres opp. Dette gjelder en rekke lederstillinger og stipendiater. 

Tallene inkluderer heller ikke time- og hjelpelærere. Dette er stillinger som Forskerforbundet ønsker å regne med i tall for midlertidige, mens departementet ønsker å holde dem utenfor når man beregner midlertidighet, så tallet på reelle midlertidige er høyere enn det som kommer fram her. 

Økte på HiOA

Også på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) økte antallet og andelen midlertidige fra 2012 til 2013.

I 2012 var det 120 midlertidige ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger på høgskolen, mens det økte til 135 i 2013. Prosentandelen var i 2012 13,5 prosent, mens den i 2013 var 14,8 prosent.

I 2012 var det 48 midlertidige ansatte i saksbehandler- og utrederstillinger på høgskolen. I 2013 var det en knapp økning til 50 ansatte uten fast jobb i denne kategorien.

I tallet for midlertidige ansatte er ikke de som er ansatt som time og hjelpelærere medregnet. DBH har ikke tall for 2013 når det gjelder time- og hjelpelærerer, men på dette området ennå, men tallet for 2012 utgjorde 49 årsverk på HiOA i 2012. Timelærere kan ikke jobbe mer enn vel 37 timer per måned, så det er snakk om et stort antall personer, selv om årsverkene er 49.  

Bekymret forbundsleder

Forskerforbundet har lenge vært bekymret for utviklingen. Leder Petter Aaslestad (bildet under) sier at de blant annet at han er bekymret for rekrutteringen til hele sektoren, og at både velferdsstaten og næringslivet kan få mangel på den kompetansen de trenger.

— Utviklingen må snus, og det er et ansvar som både myndighetene og ledelsen ved hver enkelt institusjon må ta ved å lage konkrete planer for å få flere over i fast jobb, sier Aaslestad.

— Hvilke krav vil dere sette til den nye kunnskapsministeren på dette området?

— Regjeringen bør fjerne den utvidede adgangen til midlertidig ansettelse i tjenestemannsloven. For det andre må de sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsfinansieringen slik at institusjonenes handlingsrom for å tilsette fast, økes. Regjeringen har lovet at trenden skal snus, men foreløpig har det vært mer ord enn handling, sier Aaslestad.

— Hva tror dere er forklaringen på at man ser en så dramatisk forskjell på akademia og resten av arbeidslivet?

— Hovedforklaringen er at lovverket gir utvidet adgangen til midlertidig ansettelse i akademia sammenlignet med øvrig arbeidslivet. I tillegg er det manglende bevissthet ved enkelte institusjoner. De som har prøvd, har klart å få flere over i fast jobb, sier Aaslestad.

Refs fra Riksrevisjonen

Da Riksrevisjonen la fram sin totalrapport sist høst var midlertidighet i høyere utdanning ett av tre sentrale kritikkpunkt mot Kunnskapsdepartementet. Riksrevisjonen har også tidligere år tatt opp problematikken rundt midlertidige stillinger i sektoren. 

Riksrevisjonen skriver i rapporten at de finner det kritikkverdig at departementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere tallet på midlertidige ansatte.

«Riksrevisjonen har merket seg at statsråden ikke tar stilling til Riksrevisjonens anbefaling knyttet til midlertidige stillinger. Dette gjelder målet om redusert midlertidig tilsetting i vitenskapelige stillinger, sett i forhold til målet om økt ekstern finansiering av prosjekter som normalt er av midlertidig karakter. Statsråden omtaler heller ikke problemstillingen knyttet til oppsigelser fra stillinger som ikke er gjenstand for kunngjøring, innstilling og formell ansettelse. I flere tilfeller vil oppsigelse fra slike stillinger gi fortrinnsrett til annen ledig stilling i virksomheten. Dette kan medføre at det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet ved tilsetting settes til side.»

HiOA følger nøye med

Geir Haugstveit (bildet under) er HR-direktør på HiOA. Han forteller at høgskolens ledelse følger nøye med på utviklingen av midlertidighet.

— Men pila peker feil vei i forhold til målsettingene?

— Først vil jeg gjerne si at vår høgskole ligger relativt godt an sammenlignet med andre institusjoner. Vi er på ingen måte en versting på dette området. Vi følger nøye med på, men det er fakultetene som må gå gjennom og se på sin bruk av både midlertidige ansettelser og time- og hjelpelærere, sier Haugstveit. Han forteller at tallene for midlertidighet legges fram i «rapport og planer» som blir behandlet i høgskolestyremøtet 11. mars.

— Spørsmål rundt 4-års regelen er aktualisert gjennom en sak på Institutt for sosialfag i det siste. Har dere oversikt over hvor mange ansatte som nærmer seg denne grensen?

— Vi er i ferd med å gjennomgå dette, men har ingen total oversikt i dag. Igjen må jeg vise til at det er fakultetene som må følge utviklingen knyttet til den enkelte ansatte, og holde en god oversikt på dette feltet, svarer Haugstveit.

Ser på permisjonsregler

— Hva kommer det av at det er så stor midlertidighet i denne sektoren, og at utviklingen er så vanskelig å snu?

— Det faglige her er andre større eksperter på enn meg, men det overordnede er jo å kunne tilby våre studenter den kvalitativt beste og oppdaterte undervisning og bidra med relevant forsking innen våre fagområder. Vi jobber jo i en sektor som har særdeles store krav på seg med tanke på endring og fleksibilitet, og dette kan gjøre behovet for midlertidighet større enn i det vanlige arbeidslivet.

Et av områdene høgskolen ser på er permisjonsreglene, forteller Haugstveit.

— Vi liker det selvsagt ikke dersom utviklingen går feil vei, selv om tallene slett ikke er alarmerende. Men en ting vi ser på er permisjonsreglementet. Det har vært relativt lett å få permisjon på høgskolen, og dette skaper i seg selv midlertidighet da stillingene må besettes mens permisjonen varer. Permisjoner kan være riktig dersom det er ledd i en bevisst karriereutvikling, men det bør ikke være noen automatikk i at det innvilges, og det bør vurderes på individuelt grunnlag. Dette er et av temaene vi har på dagsorden i sakens anledning, forteller Haugstveit.

Ser på timelærerbruken

Forskerforbundet sier seg enig i at åremålsstillinger som regel innebærer en ønsket midlertidighet. De stiller likevel spørsmål om bruk av timelærer alltid er en ønsket midlertidighet. Tall fra forbundet viser at tar man med timelærere og åremålsstillinger med i beregningen er midlertidigheten på alle høgskoler 49,7 prosent i vitenskapelige stillinger.

Bjørn T. Berg er avdelingssjef i Forskerforbundet. Han forklarer nærmere:

— Antallet timelærere kommer altså på toppen av statistikken over antall midlertidig tilsatte. I vurderingen av bruken av midlertidig tilsetting må derfor også disse vektlegges. Situasjonen blir ikke bedre hvis statistikken over midlertidige stillinger forbedres, men konsekvensen er at antall timelærere øker. Vi ønsker jo at undervisningen skal gis av fast tilsatte som har både forskning og undervisning i stillingene sine slik at studentene får best mulig undervisning. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at noen av timelærerne også kan være studenter som trekkes inn  i undervisningen på lavere nivå og det er jo i så fall positivt, sier Berg.

— Vanskelig med arbeidsmiljøloven

Da kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H), møtte forskermiljøet på en større konferanse i høst i regi av Forskerforbundet var den utstrakte bruken av midlertidig ansatte et sentralt punkt på dagsorden.

Unio-leder Anders Folkestad spurte kunnskapsminister Isaksen hva han vil gjøre med problemet. Også Marianne Asen (Ap), som sitter i Kirke-,  utdannings- og forskningskomitéen, var bekymret over at så mange i sektoren ikke får fast jobb.

— Dette er noe vi vil ta opp i tildelingsbrevene og ulovlig midlertidighet vil vi selvsagt ikke ha, sa Røe Isaksen.

Han sa likevel at en viss midlertidighet kan være nødvendig.

— Det kan være vanskelig å få til forskning i verdensklasse, slik som vi ønsker, innenfor rammene av den norske arbeidsmiljøloven, sa han.

(Redaksjonen gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren, Eva Tønnessen, er en av de midlertidige ansatte på HiOA.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS