Varsellamper når flere enn to skal fusjonere

Bjørn Stensaker er reisende i fusjonskompetanse, og mener det er ekstra grunn til å være oppmerksom når flere enn to parter skal fusjonere.

Publisert   Sist oppdatert

Forsker og professor Bjørn Stensaker (Bildet under) har jobbet mye med fusjoner i høyere utdanning. Stensaker er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO), i tillegg er han forsker ved Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

(Foto: hit.no)

Stensaker har blitt en «reisende» med fusjonskompetanse.

Før sommeren var han på besøk hos NTNU og deres fusjonspartnere. I forrige uke holdt han foredrag for 150 ansatte fra Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen Buskerud Vestfold (HBV) under høgskolenes kickoff for Universitets- og fusjonsprosjektet.

Han hadde i sin tid også oppdrag i forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk), samt for en rekke andre norske høgskoler. 

Tre parter har vært vanskelig

Under sitt foredrag kom Stensaker blant annet inn på at fusjon mellom tre parter eller mer historisk sett stort sett har havarert, går det fram avnettsidene til HiT.

— Svein Kyvik ved NIFU og jeg har gått gjennom og sett på forsøk på fusjoner innen høyere utdanning fra 2000 til 2013. Det ser vi en tydelig tendens til at flere enn to parter involvert i et fusjonsinitiativ ofte resultater i havari, sier Stensaker til Khrono.

Han nevner at de første forsøkene rundt Universitet i Tromsø (UiT) og høgskolene lengst i nord, prosessen rundt Innlandsuniversitetet og forsøket mellom høgskolene Vestfold, Buskerud og Østfold som tre eksempler som havarerte og dermed underbygger forskernes påstand.

— Men tre av de fire store fusjonene som nå er på gang er jo nettopp fusjoner mellom flere enn to?

— Det er riktig, men situasjonen nå er veldig annerledes enn tidsperioden vi så på. Frivilligheten knyttet til fusjoner er blitt sterkt redusert fra myndighetenes side, noe som trolig er en viktig grunn til at man har fått landa selve fusjonsvedtaket, sier Stensaker, men legger til:

— Men det er helt åpenbart at fusjoner mellom flere enn to parter blir langt mer kompliserte, og en må ikke kimse av de utfordringer man kommer til å stå overfor selv om man formelt sett er enige om å slå seg sammen.

NTNU, Tromsø og Nordland

NTNUs fusjon med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik; Universitet i Tromsøs  fusjon med Høgskolene i Harstad og Narvik, og Universitet i Nordlands fusjon med  høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag er blant de store fusjonsprosessene som nå skal realiseres.

— Har disse fusjonene noe likhetstrekk?

— Etter regjeringsskiftet er jo budskapet at hvis du er liten og sårbar er den politiske beskjeden klar og entydig, du må fusjonere. I de nevnte fusjoner er det ikke vanskelig å se at noen av lærestedene involvert har noe ulikt utgangspunkt når det gjelder ressurser og grad av sårbarhet. Dette gjør situasjonen og dermed forhandlingsposisjonen noe annerledes enn de prosessene vi studerte i perioden 2000-2013. Likevel tror jeg funnene fra prosessene før 2013 er verdt å merke seg, fordi det gir signaler om kompleksitet i det fusjonsarbeidet partene skal igjennom, sier Stensaker.

Reisende i fusjoner

—Skal du reise flere steder å snakke om fusjoner og prosesser?

— Ikke foreløpig, men det er flott å komme rundt på denne måten og få litt innblikk i det fusjonsarbeidet som gjøres. Dette er jo veldig spennende tider for en som forsker på høyere utdanning, sier UiO- og NIFU-forsker Stensaker.

I denne runden startet det hele med at NTNU la inn et oppdrag til NIFUpå en utredning om kompleksitet ved flercampusløsninger.

Dette resultert i rapporten «Organisering av flercampusuniversitet - En diskusjon om prinsipper og etablert praksis ved noen utenlandske læresteder. Arbeidsnotat 10/2015. NIFU

Se også: Flercampusrapporten

Også internasjonalt

HiT sine nettsider skriver også om at Stensaker fortalte at det nå er et trykk på fusjoner også i mange andre land, ikke bare i Norge. Høyere utdanning er i mange land inne i en periode med konsolidering etter en langvarig vekst.

— Samtidig er det er ulike motiver for fusjonsprosessene. I enkelte land handler det om effektivitet. I Norge har kvalitet vært en sentral begrunnelse for fusjoner. Størrelse og relevans er også av betydning innen høyere utdanning, og faglig «robusthet» har blitt et innarbeida ord i disse diskusjonene, påpekte Stensaker.

Konkret for Sørøst-Norge

— Vi ser også at administrativ integrering gjerne er lettere enn akademisk integrering, men utfordringen er jo at det er de faglige synergier som skal gi Høgskolen i Sørøst- Norge universitetsstatus. Det er dette man må utnytte, understreket Stensaker, i følge hit.no.

— Å skape en sterk visjon skal man ikke heller glemme. Visjoner skal jo gjerne være framtidsrettet, men ender gjerne opp som litt tomme slagord. Det må man passe seg for. Det må formuleres noe som er fornuftig, som folk slutter opp om, og ser relevansen av. Man må rett og slett finne en god begrunnelse for fusjonen. I tillegg er informasjonsbehovet i prosessen enormt og etterspørselen etter mer informasjon er konstant, fortalte Stensaker.