Frykter at sammenslåing av Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole er vedtatt på bakrommet
Politi og fengsel. Førsteamanuensis Rune Glomseth ved Politihøgskolen betegner utredningen av en felles politi- og fengselshøgskole som mulig sandpåstrøing. Han stiller spørsmål både ved utredningsprosessen og ved de reelle effektene av en sammenslåing — og får støtte fra andre forskere og politikere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I disse dager utredes sammenslåing av Politihøgskolen (PHS) og Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter (KRUS). Sistnevnte utdanner blant annet fengselsbetjenter. Styringsgruppene som leder utredningen av fusjonen møttes første gang 21. mars og skulle i utgangspunktet levere en utredning allerede 1. mai.
Dermed skulle utredning av en sammenslåing til Pen felles politi- og fengselshøgskole være klar bare 41 dager etter at styringsgruppene møttes — inkludert påske- og helgefri.
Før påske skrev førsteamanuensis i ledelse ved Politihøgskolen, Rune Glomseth, en kronikk i Dagens perspektiv sammen med politimester Ellen Katrine Hætta og høgskolelektor Øystein Skjønborg. Der bruker de ordet «hasardiøst» for å beskrive utredningsprosessen.
Nå opplyser Justis- og beredskapsdepartementet at utredningen av sammenslåing har fått utvidet fristen til 1. juni. Dermed kan utredningene pågå en måned til, men departementet ønsker altså en rask anbefaling før sommeren.
Jeg tror ikke noe på den faglige styrkingen og mener prosessen burde vært lenger, videre og grundigere.
Rune Glomseth
Antyder at resultatet er forutbestemt
I forlengelsen av kronikken førsteamanuensis Glomseth, politimester Hætta og høgskolelektor Skjønborg skrev før påske, utdyper professor Glomseth overfor Khrono at han synes den korte tidsfristen for utredningen er mistenkelig. Han går langt i å antyde at Justis- og beredskapsdepartementet langt på vei har bestemt seg.
— Jeg stiller spørsmål ved regien på utredningsprosessen. Det forteller meg at Justisdepartementet ligger meget nær en beslutning om faktisk sammenslåing. Denne utredningsprosessen har en stram tidsramme, og jeg tenker at det er begrenset hvor grundig en utredning kan bli på den tiden. Man kan stille spørsmål om beslutningen allerede er tatt, og om utredningen først og fremst er sandpåstrøing, sier Glomseth til Khrono.
Han fortsetter:
— Dette er en sak som fortjener meget god utredning som er bredt anlagt med faglig og politisk diskusjon, og mer tid. Hva haster, spør han.
Utredning fra 2017: Politihøgskolen er sårbar alene
Sammenslåing av PHS og KRUS var tema i den såkalte «særorganutredningen» fra 2017. Utredningen tok for seg organiseringen av særorganene i politiet, blant annet Kripos, Økokrim, de nasjonale beredskapsressursene — og Politihøgskolen.
Særorganutredningen som det tok et år for et regjeringsoppnevnt utvalg å gjennomføre, blei av et nærmest samlet politi lagt i skuffen. Politietaten hadde nok med den pågående Nærpolitireformen, og en omorganisering av særorganene passet dårlig med blant annet bygging av et beredskapssenter til opp mot tre milliarder kroner.
Men et punkt fra særorganutredningen er fortsatt altså aktuelt: Sammenslåing av PHS og KRUS.
«Utvalget anbefaler å vurdere sammenslåing med Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)», heter det i utredningens sammendrag.
Videre heter det at Politihøgskolen er sårbar når den står alene.
«I henhold strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren bør institusjonene være av en viss størrelse og ha fagmiljøer over en kritisk minstestørrelse for å være robuste og ivareta god nok kvalitet. Oppfordring til økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, har ført til flere sammenslåinger av høgskoler og universitet, så vel som ulike samarbeidskonstellasjoner. Forskningsinstituttene har også fått krav om en viss minstestørrelse samt økte krav til vitenskapelig kvalitet. Ny finansieringsmodell innen den alminnelige universitets- og høgskolesektoren forsterker forventningene til økt størrelse og bedret faglig kvalitet for miljøene. Konkurransen om eksterne forskningsmidler forventes derfor å øke for alle universiteter og høgskoler.»
Diskusjoner under radaren
Særorganutredningen avfeier sammenslåing med Forsvarets høgskole og Tolletatens fagskole, men mener at en sammenslåing med KRUS kan være bra.
«Utvalget er klar over at det allerede er en dialog mellom departementet, politihøgskolen og KRUS på dette feltet og vil tilrå at dialogen videreutvikles», skriver særorganutvalget.
Både PHS og KRUS støttet anbefalingen om sammenslåing i sine høringssvar til særorganutredningen.
Førsteamanuensis Rune Glomseth sier at de ansatte har hørt lite om dialogen utvalget viser til og som har foregått på ledelsesnivå.
— Temaet har dukket opp flere ganger de senere årene. Man forstår at noen diskuterer det, men jeg forstår ikke på hvilket nivå, heller ikke hvor aktuelt eller seriøst dette snakket har vært. Jeg har ikke oppfattet at dette spørsmålet er tatt opp i særlig grad ved PHS blant de ansatte. Spørsmålet er informert om nylig på et avdelingsmøte jeg deltok på. Der ble det informert om at JD har gitt et mandat og at to utvalg er nedsatt for å utrede saken. Det er det hele. Men siden dette er et tema som har dukket opp over tid, virker det som om det må ha vært et aktuelt tema som har vært diskutert av noen, og at det har vært en prosess som har foregått lenger enn de 41 dagene man skal utrede på nå, sier Glomseth.
— Sammenslåing av PHS og KRUS er en del av særorganutredningen, det er riktig. Justisdepartementet mener det er naturlig å utrede en eventuelt sammenslåing nærmere før en konklusjon trekkes, er alt kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Andreas Skjøld-Lorange, vil si om særorganutredningens drøfting av sammenslåing.
Tror ikke på styrking av PHS: — KRUS har et minimalt forskningsmiljø
Glomseth er skeptisk til at PHS vil styrkes i særlig grad ved å bli slått sammen med KRUS.
— Som vi beskriver i kronikken, har man har veldig stor tro på gevinster ved sammenslåing. Det slår sjelden til, det vet alle forskere, men det tar man ikke med. PHS er en liten høgskole. Så snakker man om å slå seg sammen med KRUS som er en liten høgskole og som har et forskningsmiljø av minimal størrelse. PHS vil ikke bli særlig større og sterkere i universitets- og høgskolesammenheng ved denne sammenslåingen.
Han mener en ny «kriminalhøgskole» vil være en skole av den schizofrene sorten.
— En eventuelle sammenslåing av PHS og KRUS blir en hybrid utdanningsinstitusjon. Jeg kjenner ikke til noe annet land der man utdanner fengselsbetjenter og politifolk sammen. Det er to ulike profesjoner. Jeg tror ikke noe på den faglige styrkingen og mener prosessen burde vært lenger, videre og grundigere. Samfunnet og spørsmålet fortjener en bredere diskusjon enn det ser ut til å være lagt opp til her. Jeg ønsker meg en solid utredning og en veloverveid beslutning, sier Glomseth.
Ledelses-professor tror ikke på synergiene
Særorganutredningen mener en sammenslåing av PHS og KRUS vil kunne styrke de noe begrensede forskermiljøene og viser til at en sammenslåing vil kunne gi «gode samordningseffekter både innen arealforvaltning, undervisning og forskning dersom disse samles».
«Ikke minst vil et større forskermiljø kunne gi et løft for fremtidig akademisk utvikling av fagområdene», heter det i utredningen.
Tom Karp er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høgskolen Kristiania og leverte i fjor en forskningsrapport der han sammen med BI-professor Cathrine Filstad så på ledelse i og de foreløpige effektene av Nærpolitireformen.
Karp har liten tro på effektene en sammenslåing vil kunne få.
— Jeg tror ikke sammenslåing er noen god idé. Man forventer ofte store faglige synergier, sparing av administrative ressurser og det å skape robuste fagmiljøer som effekter, men det tror jeg ikke noe på. En rekke fusjoner som er gjort viser at man sparer mindre enn man tror og ikke får de faglige synergiene man håper på. Man overvurderer effektene, sier Karp til Khrono.
— Det så du kanskje i ditt arbeid med Nærpolitireformen også, der en rekke politidistrikter ble slått sammen?
— Det gjenstår å se hvordan det går til slutt, men til nå er det lite som tilsier at det går særdeles bra. Jeg ville ventet og sett an hvordan det gikk før jeg gikk løs på PHS og KRUS, sier Karp.
— Blir ikke best i verden av å bli større
Torsdag skrev regiondirektør i Kriminalomsorgen Rita Kilvær et forsvar for sammenslåing på Dagens Perspektiv, der hun løfter fram at en sammenslåing er en god idé.
— En sammenslåing av PHS og KRUS med noe felles bruk av lærerkrefter, felles administrasjon, felles forskningsressurser og et nytt kunnskapssenter kan skape et grunnlag for å se på kriminalitetsbekjempelsen i fellesskap, skriver Kilvær, som viser til at PHS og KRUS sammen kan ligge i forkant i verdenssammenheng når det kommer til kriminalitetsforebygging og -bekjempelse.
Ledelsesprofessor Karp mener imidlertid den faglige overlappingen mellom PHS og KRUS er liten.
— Og det er ingenting som tilsier at man blir best i verden av å bli større.
Karp mener det i alle fall er begrenset hva de ni personene som utgjør forskningsavdelingen ved KRUS kan tilføre PHS.
— Forskningsmiljøet er lite, og derfor synes de nok det er en god idé med sammenslåing selv. Men miljøet er lite, har ikke holdt på så lenge og har ikke så mye å forske på. Så de kan ikke gjøre så mye den veien, og så spørs det om PHS-forskere kan bistå med noe andre veien, sier Karp.
Politifagforening er avventende
Rune Christian Johnsen er tillitsvalgt for Politiets Fellesforbund ved Politihøgskolen. Han sier fagforeningen er avventende.
— Vi ser at det er argumenter både for og mot. På den ene siden kan det være greit, siden vi er en liten høgskole. På den andre siden er det ikke sikkert vi har så mye å tjene på det. Dette må utredes over lenger tid. Jeg synes 41 dager er lite, i alle fall når det er snakk om endring av organisasjonskartet som får betydning for de ansatte. Vi trenger mer fakta om prosessen og å se nærmere på konsekvenser av en sammenslåing, men i utgangspunktet kan det høres mer dramatisk og vidtrekkende ut for KRUS å bli slått sammen med PHS, siden KRUS er minst, sier Johnsen.
Politidirektoratets HR-direktør, Karin Aslaksen, sier at selv om styringsgruppene som leder utredningsarbeidet møttes først i slutten av mars, så har utredningen pågått siden i vinter, da politiet og Kriminalomsorgen fikk oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet.
— Umiddelbart etter at oppdraget ble mottatt, ble det opprettet to bredt sammensatte arbeidsgrupper, med medlemmer fra begge skoler og direktorat. Disse gruppene startet sine utredninger kort tid etter at vi mottok oppdraget. For å sikre god prosess, kvalitet og medbestemmelse er det også opprettet en egen styringsgruppe for utredningene. Styringsgruppen hadde sitt første møte den 21. mars, skriver Aslaksen via Politidirektoratets kommunikasjonsavdeling.
Justisministeren vil få spørsmål fra Arbeiderpartiet
Lederen for justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet, sier til Khrono at hun mandag vil sende et skriftlig spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr. Bakgrunnen for det, er at hun stusser over prosessen.
— Vi har sett overskrifter om at man skal utrede en sammenslåing av PHS og KRUS på 41 dager, men ellers har det vært lite oppmerksomhet rundt det som vil i såfall vil bety svært store endringer. Derfor vil jeg stille justisministeren spørsmål der jeg spør om hva slags kunnskapsgrunnlag man legger til grunn for å utrede med formål om sammenslåing og hvorfor det haster sånn, forteller Vågslid til Khrono
Hun forstår at førsteamanuensis Glomseth, politimester Hætta og høgskolelektor Skjønborg anser utredningsfristen som hasardiøs.
— Jeg stusser på prosessen. Å skulle vurdere en så stor oppgave på så kort tid, det virker useriøst og som et hastverksarbeid. Jeg ser ikke hva som kan være begrunnelsen for hastverket. Dette kommer også i en tid der politietaten er i krevende omstilling med en politireform ute av kurs og hvor dette også skaper usikkerhet i Kriminalomsorgen. Politihøgskolen opplever samtidig nedtrekk i antall studenter og nå også usikker fremtid for studiestedet i Stavern, sier Vågslid.
Ap-politikeren mener det bør være av regjeringens interesse at det er en åpen debatt rundt en eventuell sammenslåing.
— At en arbeidsgruppe ser på spørsmålet er ikke uheldig i seg selv, men jeg forventer at denne saken løftes til bred debatt hvor alle sider av saken må belyses. Jeg er svært skeptisk til å slå sammen to utdanninger som er så vidt forskjellige og forstår godt motreaksjonene som kommer. Jeg mener også at de som studerer ved PHS og KRUS fortjener at et spørsmål som dette behandles grundig og skikkelig. Det forventer jeg, slår Vågslid fast.
Skal ikke ta høyde for lokalisering og betalt utdanning
Politihøgskolen har de siste årene hatt utdanning både i Oslo, Bodø, Kongsvinger og i Stavern. Nå er bachelorutdanningen på Kongsvinger lagt ned, men fortsatt drives det mye etterutdanning på Kongsvinger. Det ligger også forslag på bordet om å kutte bachelorstudiet i Stavern, men også her drives det etterutdanning. Dermed vil PHS trolig fortsette å ha fem lokasjoner i tiden framover.
KRUS holder på sin side til i nyere lokaler i Lillestrøm sentrum.
Når utredningene nå pågår, gjøres de på vilkår om at man ikke skal vurdere samlokalisering av PHS og KRUS. Dermed vil en ny høgskole etter alt å dømme ha seks studiesteder.
Det ligger også inne vilkår om at man ikke skal foreslå endringer i at fengselsbetjentstudenter får betalt utdanning, mens politistudenter tar opp studielån og jobber ved siden av, slik som studenter flest i Norge.
Jeg tenker vi skal se mulighetsrommet som ligger i å kunne lære av hverandre
Frank Gran
Norges fengsels og friomsorgsforbund: Har vært kritiske til manglende involvering
Leder i Norges fengsels- og friomsorgsforbund, Asle Aase, sier mener utredningene som er ferdige 1. juni ikke bør utgjøre fasit for diskusjonen om sammenslåing.
— Det er store prosesser som skal foretas og utredes på kort tid. Sånn vi ser det går det fort i svingene. At man måtte utsette fristen til 1. juni er jo et signal om det. Vi håper 1. juni ikke er slutten på utredningene, sier Aase til Khrono.
I likhet med førteamanuensis Glomseth på PHS, mener han at diskusjonene om sammenslåing har pågått over hodet på de ansatte.
— Vi har vært kritiske til manglende involvering av tjenestemannsorganisasjonene og de ansatte. Nå har man kommet med noen kompenserende tiltak, men vi trenger en skikkelig utredning og å vite hvordan det vil styrke Kriminalomsorgen, sier Aase.
Fagforeningslederen sier at Kriminalomsorgen som den minste etaten er opptatt av å ikke forsvinne inn i PHS.
— Kriminalomsorgen er en mindre etat enn politiet, og for vår del er det viktig å ikke miste særegenheten vår. Det er viktig for oss å ha nærhet til utdanningene våre, både når det gjelder fengselsbetjenter og etterutdanning. Vi er også en liten etat og har ikke særlig med ressurser å miste, hvis man skal slå sammen etter- og videreutdanningsavdelingene eller foreta seg noe med forskningsavdelingen, forklarer Aase.
Politiledere med tro på sammenslåing
Norges Politilederlag organiserer mange av politilederne i Norge. Nestleder Frank Gran sier politilederne er positive til sammenslåing.
— Det er mange grunnfag, for eksempel rettslære og arrestasjonsteknikk, der man bruker den samme teorien. Man kan ha gjenbruk av instruktører og ressurser. Jeg tenker vi skal se mulighetsrommet som ligger i å kunne lære av hverandre, og på toppen styres vi også av samme departement, sier Gran.
Gran viser til at Politihøgskolen har gått fra å være en etatsskole til å bli en del av akademia, og at også KRUS er på vei i samme retning nå. Blant annet har KRUS opprettet bachelorutdanning.
— Men det kanskje største fortrinnet er at man kan forstå hverandres oppgaver og samhandle bedre. En av hovedkonklusjonene i 22. juli-rapporten, var at statlige etater ikke fant hverandre. I Sør-Øst politidistrikt har vi sett at ulike statlige etater studerer sammen og vi ser at det skaper mer samhandling, sier Gran.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!