Klasserommene ved Høgskolen i Molde er som oftest fylt til randen med studenter når oppgavene i matematikk skal løses. Foto: Per Kristian Rekdal
Klasserommene ved Høgskolen i Molde er som oftest fylt til randen med studenter når oppgavene i matematikk skal løses. Foto: Per Kristian Rekdal

Fra tomme forelesningssaler til fulle klasserom i Molde — slik fikk de det til

Undervisning. Da det som oftest kun møtte opp knapt 30 studenter til matematikkforelesningene ved Høgskolen i Molde, skjønte førsteamanuensis Per Kristian Rekdal og høgskolelektor Bård Inge Pettersen at noe måtte gjøres.

Publisert   Sist oppdatert

— Nå er vi kjempefornøyde med oppmøtet på forelesningene, kommer det fra Per Kristian Rekdal.

Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde, og underviser økonomistudenter og logistikkstudenter ved campusene i Molde og i Kristiansund i matematikk.

Sammen med kollega og høgskolelektor Bård Inge Pettersen har Rekdal hatt vanskelig for å unngå å legge merke til at oppmøteprosenten på forelesningene i matematikk har dalt de siste årene.

For meg har det egentlig vært helt fantastisk.
Sindre Fossheim Waage
Student, Høgskolen i Molde

— At færre møter opp på forelesningene har vært en generell trend i flere år. Overgangen fra videregående til høyere utdanning er stor, og for mange kan den akademiske friheten være en utfordring, sier Rekdal.

Tredobling i oppmøte

Fakta

Omvendt undervisning, enkelt forklart av Per Kristian Rekdal

Flipped classroom. Vi har laget kortvideoer av hele pensum (10-20 minutters videoer). Det frigjør mer tid til oppgaveløsing. Oppgavene er såpass krevende at de fleste trenger hjelp. Det får de på øvingsdagene. Det tror vi hjelper på oppmøtet.

Leveres fysisk. Oppgavesettene får studentene utlevert dagen før, og de kan kun levere på slutten av øvingsdagen, dvs. kl. 16:00. Og da må de levere til hjelpelærer som står i døren og samler inn.

3 x flere oppgaver. Vi lager to oppgavesett hver uke. Hver tirsdag og hver torsdag. Med 12 ukers undervisning så har vi da totalt 24 slike øvingsdager. Sammenlignet med i fjor har vi nå omtrent 3 ganger flere oppgaver.

Tilpassede matteoppgaver. Hver av de 24 øvingene er tilpasset slik at det tilsvarer ca. 4 timers arbeid, slik at det passer med formatet. Øvingsdagene er nesten den eneste aktiviteten vi har i dette kurset, og da blir det mer naturlig å møte opp.

Arbeidskrav. Arbeidskravet er å ha godkjent 18 av 24 øvinger. Så man kan si det er indirekte og delvis oppmøteplikt siden studentene ikke kan levere på nett.

I sommer satte han seg ned med Pettersen for å se nærmere på hvilke grep de kunne ta for å øke interessen rundt det tolv uker lange mattekurset som økonomistudentene og logistikkstudentene må gjennom i løpet av det første studieåret. Etter litt frem og tilbake bestemte de seg for å prøve såkalt «omvendt undervisning».

— Enkelt forklart handler det om at selve forelesningene blir lagt ut på nettet i form av en kort video. Disse videoene laget vi i sommer. Elevene får så tilgang til et sett med oppgaver 24 timer før de skal møte på skolen, og kan altså se på både videosnuttene og oppgavene hjemme i sofaen hvis de vil, forteller Rekdal.

Det er flere folk i kantinen, i gangene og generelt sett mer liv på campus. Vi måtte ta grep, og når vi ser hva det har ført til, kan vi ikke være annet enn fornøyde
Per Kristian Rekdal
Førsteamanuensis, Høgskolen i Molde

Dagen etter at oppgavene er lagt ut møtes studentene i et klasserom på campus. Dette skjer to ganger i uken, tirsdag og torsdag, og hver «økt» på skolen varer i fire timer. Når studentene ankommer klasserommet får de utlevert et fysisk oppgaveskjema, som de altså har hatt tilgang til online i et døgn, med både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Disse må leveres inn til Rekdal og Pettersen mot slutten av økten.

— Det fører med seg en del merarbeid for oss lærere, men når vi ser hva den nye undervisningsformen har gjort med oppmøte, kan vi ikke gjøre annet enn å juble, sier Rekdal.

Ved campusen i Molde pleide det å møte opp i gjennomsnitt 30 elever til matteforelesningene i fjor. I år har dette tallet steget til 90. Ved campusen i Kristiansund har økningen vært enda større. Der kunne det gjerne være rundt 10 elever i fjor, mens det i år har variert mellom 40 og 70.

Får ikke karakter

Studentene får godkjent eller ikke godkjent på det de leverer inn etter hver eneste økt.

— Å gi karakterer hadde nok bare ført til mer stress og kanskje press til å prestere blant elevene. Det vil vi helst unngå, sier Rekdal, og fortsetter:

Sindre Fossheim Waage (23) studerer logistikk ved Høgskolen i Molde. Foto: Privat
Sindre Fossheim Waage (23) studerer logistikk ved Høgskolen i Molde. Foto: Privat

— Jeg vil kalle opplegget vårt for delvis obligatorisk. Studentene må stille opp på 18 av totalt 24 økter i løpet av kurset for å få ta eksamen før jul. Vi trodde nok at det kanskje skulle bli litt mer støy rundt akkurat dette, men har kun fått positive tilbakemeldinger. Det er livlig og sosialt i klasserommet, og denne undervisningsformen fører også til at vi lærere får bedre kjennskap til studentene.

En av studentene som hyller det nye opplegget ved Høgskolen i Molde er 23 år gamle Sindre Fossheim Waage fra Bergen, som innrømmer at han aldri har vært særlig flink i matematikk, men at omvendt undervisning har gitt han motivasjon til å lykkes i faget.

— For meg har det egentlig vært helt fantastisk. Vi ungdommer sitter jo stort sett på pc-en eller mobilen hjemme i sofaen og ser på serier, så det koster oss svært lite å se en liten videosnutt om matematikk innimellom, seier Fossheim Waage, som er inne i sitt første år som bachelorstudent i logistikk.

Han gir mye av æren for at han nå finner matematikk litt mer interessant og givende enn tidligere, til Per Kristian Rekdal og Bård Inge Pettersen.

— De er veldig engasjerte og interesserte. Det gjør det enklere for oss som studenter å lære. Som regel tror jeg at ganske mange synes det er kjedelig å gå på skolen og høre på lange forelesninger. Men dette er noe helt annet. Her sitter vi sammen og løser oppgaver, og det er både sosialt og kjekt, sier Fossheim Waage.

Høgskolelektor Bård Inge Pettersen (til venstre) og førsteamanuensis Per Kristian Rekdal opplever stor suksess med det nye undervisningsopplegget. Foto: Arild J. Waagbø, Panorama
Høgskolelektor Bård Inge Pettersen (til venstre) og førsteamanuensis Per Kristian Rekdal opplever stor suksess med det nye undervisningsopplegget. Foto: Arild J. Waagbø, Panorama

Flere positive ringvirkninger

Per Kristian Rekdal er glad for at studenter som Fossheim Waage nå finner glede i matematikkfaget. Ettersom de er inne i sin første høst med det nye opplegget, har de ennå ikke konkrete resultater å vise til annet enn at oppmøte har skutt til værs. Rekdal innrømmer at han er spent på eksamensresultatene.

— Min påstand er at det tidligere år har vært vanskelig å få tak på de studentene som kanskje ikke har vært så gode i matematikk og som gjerne ikke har møtt på så mange forelesninger. Jeg tror at vi får kloen i flere av disse nå, og at potensielle strykkarakter-studenter nå kan stå eller til og meg få seg enn E, D eller C, sier Rekdal, som også ser andre positive ringvirkninger av det økende oppmøtet.

— Det er flere folk i kantinen, i gangene og generelt sett mer liv på campus. Vi måtte ta grep, og når vi ser hva det har ført til, kan vi ikke være annet enn fornøyde, sier Rekdal avslutningsvis.