Fra 48 til 15 statsstipendiater på tolv år. Nå krever de endring

— Det er meningsløst at originale, skapende kunstnere og vitenskapsfolk skal måtte leve som løsarbeidere, ja, rett og slett som tiggere.

Det skriver litteraturforsker og folkemusiker Dagne Groven Myhren i et åpent brev til kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Fra 48 til 15 på 13 år

Brevet er publisert hos Forskerforum, og skrevet på vegne av i alt 21 nåværende og tidligere statsstipendiater.

Statsstipendiat er en norsk stilling som etter søknad og innstilling fra Kulturdepartementet tildeles av Stortinget gjennom statsbudsjettet.

Det tilknyttede stipendet løper til stipendiaten oppnår pensjonsalder. Dagens statsstipend må sees som en støtte til uavhengig, fri virksomhet for kultur, samfunn og vitenskap.

Ifølge Dagne Groven Myhren har antall statsstipendiater i Norge sunket fra 48 i 2009 til 15 i 2021.

— Det er uforståelig, ja, vanærende. En rekke statsstipendiater er kjennetegnet ved tverrfaglighet. Formålet med ordningen er å dekke et bredt spekter av fagfelt innen kunst og vitenskap, skriver Myhren i det åpne brevet til kulturministeren.

Hun fortsetter:

— Heller ikke for 2022 er det utpekt nye statsstipendiater. Det er på høy tid at den synkende trenden blir snudd så de monner. Ordningen må styrkes betydelig og tas i bruk slik den er tenkt. Det haster.

30 statsstipendiater for 15 millioner

Myhren påpeker ellers at velferdsstaten Norge er resultatet av mange menneskers iherdige og uselviske innsats gjennom en årrekke, og at denne innsatsen på vernes om.

— De faste kunstnerlønnene og garantiinntektene er avløst av mindre forutsigbare stipendordninger som er krevende å håndtere både for søkerne og for dem som skal behandle søknadene, skriver Myhren, som også mener at pensjonsgrensen i statsstipendiatordningen bør heves fra 67 år til 72 år.

Pensjon

Ny runde om ny pensjonsmodell

Myhren formidler at for en utgift på rundt 15 millioner kroner årlig, vil staten kunne lønne minst 30 statsstipendiater.

— En fast, forutsigbar lønn har enorm betydning. Det er meningsløst at originale, skapende kunstnere og vitenskapsfolk skal måtte leve som løsarbeidere, ja, rett og slett som tiggere, skriver Myhren.

Det åpne brevet er skrevet på vegne av Helgard Mahrdt, Karoline Frogner, Peter Normann Waage, Jan Erik Vold, Knut Ødegård, Edvard Hoem, Arild Stubhaug, Helge Hognestad, Thorvald Steen, Hallvard T. Bjørgum, Ørnulf Hodne, Lars Borgersrud, Else-Britt Nilsen, Bodil Irene Nordjorde, Else Rønnevig, Hans Kristian Bukholm, Nina Karin Monsen, Torunn Ystaas, Geir Uthaug, Guttorm Rogdaberg, Annemor Sundbø.

Les hele det åpne brevet på hos Forskerforum.