Norske miljø-økonomer: Produsenter av olje, kull og gass kan gjøre mer for klimaet

I artikkelen «The case for a supply-side climate treaty», som denne uken er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science, tar norske forskere til orde for å få på plass en klimaavtale mellom produsenter av olje, kull og gass.

En slik avtale vil, ifølge forskerne, øke sannsynligheten for å nå Parisavtalens togradersmål.

Dette kommer fram av en nyhetsmelding på nettsidene til Universitetet i Oslo.

Artikkelen er skrevet av ni internasjonalt anerkjente norske samfunnsøkonomer fra Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, OsloMet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

— Mange dyktige klimaøkonomer

Professor Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo forteller til Khrono at i Norge og på østlandsområdet finner man mange av verdens fremste klima-økonomer.

— Det var endel sammenhenger rundt olje- og klimapolitikk jeg ikke fikk helt på plass. Derfor inviterte jeg til et endags seminar og workshop der vi satte utfordringer rundt produksjon, pris, klima, Parisavtale på dagsorden. Ingen av oss kan alt, men til sammen kunne vi kanskje danne oss et mer helhetlig bilde, sier Nyborg og legger til:

— Det gikk overraskende raskt å få på plass noen gode sammenhenger. Det er halvannet år siden denne samlingen, og i etterkant har vi jobbet oss sammen til den artikkelen som nå er publisert i Science, forteller Nyborg, når vi spør om hvordan initiativet til denne artikkelen kom til.

I en kronikk i Aftenposten fredag 26. juli skriver forskerne at for å nå Parisavtalens mål, å begrense global oppvarming til godt under to grader, må store deler av verdens olje-, gass- og kullressurser bli liggende ubenyttet.

Og da spør de: Men hvem skal ta ansvaret for å begrense sin utvinning? Hvilke ressurser skal bli liggende urørt?

— Vi argumenterer for at produsenter av fossile brensler bør etablere en ny, internasjonal klimaavtale i tillegg til Parisavtalen, for å begrense tilbudet av slike brensler, sier Nyborg til Khrono.

Mindre tilbud vil gi høyere priser

— Dere vil altså at produsenter av fossile brennstoff skal bli enige om å redusere sin produksjon. Til gjengjeld vil dette gi dem høyere pris. Har produsentland som Norge noe å hente på dette?

— På den ene siden går man altså glipp av inntekter fordi man forplikter seg til å la områder med fossile ressurser bli liggende urørt. På den andre siden vil det at man begrenser produksjon både på kort og lang sikt gi produsentene en høyere pris. Samtidig vil det altså bli mer attraktivt å investere i grønn og ikke brun teknologi, og det begynner å haste at vi får slike strukturer på plass, understreker Nyborg.

Hun legger til:

— Slik vi ser det for oss kan man legge opp til avtaler litt slik Parisavtalen er bygd opp. Landene forplikter seg gjennom avtaler til å la en viss mengde ressurser av fossilt brennstoff bli liggende urørt. Deretter er det opp til de enkelte landene hvordan de skal få til dette.

Medforfatter Taran Fæhn, som er forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå, sier i følge UiOs omtale:

— Om tilbudet av fossile brensler reduseres, vil internasjonale priser på fossile brensler øke. Økte priser vil også stimulere næringsliv og forskningsmiljøer til å utvikle nye lavutslippsteknologier – ikke bare i land som fører en aktiv og effektiv klimapolitikk, men i alle land.

— Behøver ikke bli dyrt

Forskerne trekker fram at dersom Parisavtalen skulle vise seg å lykkes, vil uansett produksjonen av olje, kull og gass uansett falle i takt med forbruket som må reduseres.

De trekker så fram at en samtidig begrensning av tilbudet gir da ingen tilleggseffekt på utslippene, men skader heller ikke.

På den andre siden trekker de også fram at dersom Parisavtalen mislykkes, vil deres forslag til produsentavtale også både være riktig og viktig sett med klimaøyne:

— En internasjonal begrensning av tilbudet av fossile brensler sikre at verden likevel unngår de verste klimaendringene, mener Nyborg.

Professor Geir Asheim ved Universitetet i Oslo, har koordinert arbeidet med artikkelen. Til UiO.no sier han:

— Mange produsenter av fossile brensler har hittil vært tilbakeholdne med løfter i Paris-avtalen. Å bringe tilbudssidepolitikk inn i klimapolitikken kan få disse landene med. Produsentland vil tape på å la ressurser bli liggende urørt, men tjene på at internasjonale brenselspriser øker.

Utfordringer for det globale sør

Nyborg selv trekker fram at de avtalene man her diskuterer, og konsekvensene av at prisene på fossilt brensel går opp, kan ramme fattige land i det globale sør hardt, og man vil kunne se fordelingsproblemer.

— Det er åpenbart at vi kan få noen utfordringer knyttet til fordeling, men: Mislykkes Parisavtalen og vi får en ukontrollert global oppvarming, da blir vi alle tapere, ikke minst mange fattige land, sier Nyborg.

Nyborg peker på at Noreg kan spille en rolle:

— Som et første skritt kan rike, velorganiserte produsentland, som Norge, gå sammen om å erklære avgrensede områder frie for utvinning av fossile brensler. For eksempel kan landene som kontrollerer Arktis bli enige om å hverken lete eller utvinne fossil brensel i dette sensitive området, sier hun og legger til:

— Etter at en slik avtale er på plass kan man så gå videre og flere produsenter kan se på hvilke områder og ressurser de kan forplikte seg til å la ligge i bero.