Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, er bekymret for generasjonsskiftet i akademia. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, er bekymret for generasjonsskiftet i akademia. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

698 professorer i Norge over 65 år

Svært mange med førstekompetanse i universitets- og høgskolesektoren går snart av med pensjon. 698 professorer må erstattes de neste fem åra.

Publisert   Sist oppdatert

Per 1. januar 2013 var det 698 professorer ved norske universiteter og høgskoler som var over 65 år, viser tall fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Det er 21 prosent av alle professorer i sektoren, og en svak økning på snarlige pensjonister på èn prosent fra året før.

Tilsvarende tall for førsteamanuenser er 265. I alt er det altså 963 ansatte med førstekompetanse på norske universiteter og høgskoler som kan gå av med pensjon i løpet av de neste fem årene. 

I perioden 2001-2011 økte snittalderen for professorer i Norge med mer enn 2 år, til 56,6 år.

Generasjonsskifte

NIFU utførte en stor undersøkelse for Forskerforbundet i 2012, i disse dager kommer oppfølgende tall, basert på situasjonen i 2012. Totaltallene viser at de siste 10 årene har andelen tilsatte i ordinære vitenskapelige stillinger over 65 år økt fra 4,5 prosent til 11,5 prosent.

— Både andelen og gjennomsnittsalderen er økende og bekrefter at vi nå står midt oppe i det mye omtalte generasjonsskiftet i akademia, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

Undersøkelsen viser at andelen professorer over 60 år har økt fra 29 prosent siden 2001 til 41 prosent i 2011. Innen en 10-årsperiode må universitetene og høgskolene erstatte nesten hver andre professor. På enkelte fagområder er situasjonen særlig kritisk.

– Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, sier Petter Aaslestad.

— Det er nå lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, understreker Petter Aaslestad.

Tre viktige forhold

Aaslestad trekker fram at utfordringen i sektoren ikke bare er dette generasjonsskiftet, men at studenttallet øker og at den nye regjeringen har signalisert økt satsing på forskning og utdanning.

— Rekrutteringsbehovet er altså større enn det de som faktisk går av med pensjon utgjør, sier Aaslestad.

— Egentlig kan løsningen synes enkel. Det handler om å ansette unge forskere med doktorgrad i faste førsteamanuensis-stillinger, påpeker han.

— Hva med de nye innstegsstillingene som ble lansert da langtidsplanen for forskning ble offentliggjort i våres?

— Disse stillingene har det blitt stille om, og de ble ikke omtalt i de rødgrønnes statsbudsjett. Vi er ikke så glade i dette forslaget, da det jo igjen er med på å øke midlertidigheten som i utgangspunktet er en stor utfordring, sier Aaslestad, som er spent på den nye regjeringens statsbudsjett som kommer førstkommende fredag.