18 millioner til studentgründere
Støtte. Studenter som kommer fra 13 universiteter og høgskoler får millionstøtte til å videreutvikle sine gründerprosjekter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De 18 prosjektene 1 million hver i støtte gjennom Forskningsrådet STUD-ENT-ordning. Den ble etablert for fire år siden og retter seg mot masterstudenter og kandidater fra universiteter og høgskoler.
— Vi er et lite land, men vi ser at den neste generasjonen entreprenører tenker stort. Det gir god grunn til optimisme. Jeg vil gratulere alle masterstudentene som nå får en unik mulighet til å realisere sine idéer gjennom STUD-ENT-ordningen. Idémangfoldet blant landets studenter er stort og gjennomføringsevnen og skaperkraften øker. Det er svært gledelig å se, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Stor bredde
Idémangfoldet blant landets studenter er stort og gjennomføringsevnen og skaperkraften øker. Det er svært gledelig å se.
Blant prosjektene er Costail AS som skal selge verdens første elektriske hale til cosplay (rollespill)-miljøer verden rundt. Prosjektet Combine er et Spotify for treningsmedlemsskap, prosjektet Equiconnector senker den økonomiske lista for å drive med hest ved hjelp av prinsipper fra delingsøkonomien og prosjektet Rene Reker Bergen vil bygge oppdrettsanlegg på land for scampi-reker.
Felles for alle prosjektene er at de er tett tilknyttet studentenes studier og utdanningsinstitusjonens fagmiljøer.
Bærekraftige møbler
En av prosjektene som får støtte er Studio Føy. De vant med et prosjekt for å skape en sterkere følelsesmessig tilknytning mellom forbrukere og produkter fra møbel- og interiørbransjen for å forlenge produktenes levetid. Målet er at produktene skal være ha så stor verdi for eierne at de får en lang levetid.
De to som står bak Studio Føy AS er Siri Line og Guro Midtun, som begge ble ferdige med en master i produktdesign ved OsloMet i fjor. De etablerte designbyrået mens de ennå var studenter.
— Det er mange som snakker om bærekraft når det gjelder materialer, men vi er opptatt av bærekraft i alle ledd, også sett i forhold til bruken og hvor lenge produktet er i bruk, sier Guro Midtun på telefon fra Milano.
Hun forteller at det har vært en omfattende søknadsprosess med flere runder og at de også har pitchet inn prosjektet sitt muntlig.
Professor Gunnar H. Gundersen ved OsloMet synes det er fabelaktig at studentene hans har vunnet fram.
— De har jobbet hardt hele tiden og vi er stolte og glade for at de får denne tildelingen. Det betyr også mye for oss på universitetet. Vi ser det som en anerkjennelse av undervisningen vi driver her, sier Gundersen.
Fra 13 universiteter og høgskoler
Gründerprosjektene som mottar støtte kommer fra totalt 13 høgskoler og universiteter, fra UiT Norges arktiske universitet i nord til Universitetet i Agder i sør.
Støtten skal brukes til at studentene kan jobbe fulltid med sine prosjekter. Utdanningsorganisasjonene kan bidra med mentorer, forskningsstøtte, fysiske arbeidsplasser og testfasiliteter for utprøving og utvikling av prosjektene, heter det i pressemeldingen fra Forskningsrådet.
— Det er påfallende høyere nivå på søknadene i år enn tidligere. Vi tror det blant annet har å gjøre med at utdannings- og innovasjonsmiljøene landet rundt har sterkere fokus på kunnskapsbasert innovasjon. Det er et godt vårtegn med tanke på neste generasjons evne til bred og kunnskapsbasert verdiskaping, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.
De 18 som mottar støtte er:
- Sensero – bruker maskinlæring for å visualisere flyten av energi i strømnettet for å kunne forstå hvor energi går tapt.Prosjektdeltagere fra Oslo, Asker, Klæbu, Alta og Bærum
- Studio Gauntlet – utvikler spillopplevelser som oppmuntrer barn, foreldre og venner til å samarbeide om ulike utfordringer i spillene. Prosjektdeltagere fra Sandefjord og Bodø
- Costail AS - kommersialisering av verdens første elektriske autonome hale til salg i Cosplay-markedet (utkledning til fantasifigurer og rollespill). Prosjektdeltagere fra Åsgårdstrand, Trondheim, Oslo, Harøy, Fyresdal og Bergen
- Rene Reker Bergen – produserer tropiske reker i et rent varmtvannsmiljø på land. Prosjektdeltagere fra Stavanger, Bergen og Asker
- Salmogram – bruker maskinlæring for å gjenkjenne individer innen lakseoppdrett. Det åpner for gode data om laksen (blant annet genetisk informasjon) og gir mulighet til å følge fiske hele veien til slakt. Prosjektdeltagere fra Lier, Oppegård, Lillehammer
- Combine – nytt treningskonsept som samler ulike treningssentre i ett og samme medlemskap, slik at man får tilgang til flere sentre for samme pris. Prosjektdeltagere fra Ålesund, Drammen og Bodø
- Koble – vil bruke maskinlæring for å gjøre det enklere og rimeligere for arbeidsgivere å trekke til seg, følge opp og rekruttere nye ansatte blant studenter i Europa. Prosjektdeltagere fra Asker, Skien, Bergen, Oslo og Tønsberg
- EquiConnector – bruker prinsipper fra delingsøkonomien og utvikler en digital møteplass som vil gjøre det enklere og rimeligere å drive med hest (for de som ikke kommer fra kjøpesterke familier). Prosjektdeltagere fra Kristiansand
- RagnaRock Geo – bruker kunstig intelligens for å tolkeseismiske 3D-kart av undergrunnen for å spare tid og penger i arbeidet med å finne olje.Prosjektdeltagere fra Oslo, Trondheim, Stabekk og Ski
- BirdsView – utvikler analyseverktøy basert på radar og maskinlæring for å oppdage råte i strømnettenes tremaster. Prosjektdeltagere fra Bergen, Os, Oslo, Stavanger, Steinkjer, Bærum og Haramsøya (utenfor Ålesund)
- SKIE – Utvikler smarte blendingsgardiner som kombinerer solskjerming med energiproduksjon. Prosjektdeltagere fra Los Angeles, Bodø, Kongsberg og Notodden
- Studio Føy – Utvikler modell for å skape en sterkere følelsesmessig tilknytning mellom forbrukere og produkter fra møbel- og interiørbransjen for å forlenge produktenes levetid. Prosjektdeltagere fra Hamar og Holmestrand
- Sentient Finance AS – utvikle algoritme som vil skape en presis sammenheng mellom bedrifters finansregnskap og bedriftenes framtidige utvikling. Prosjektdeltagere fra Kristiansand og Oslo
- Goalkeeper AS – digital tjeneste som motiverer brukerne til fysisk trening gjennom avtaler med venner og bekjente kombinert med premier i form av gavekort. Prosjektdeltagere fra Sandvika, Sandnes, Trondheim, Førde, Bergen og Stavanger
- FORNY2020 Stud-ENT: ION - Internet Of Noise – et kostnadseffektivt og robust system av sensorer (software og hardware) som generer et interaktivt støykart.Prosjektdeltagere fra Lier, Tønsberg og Kolbotn
- Drowzee – utvikler et nevrologisk hjelpemiddel for søvnforstyrrelser som tillater trening på innsovning. Prosjektdeltagere fra Sandnes, Kvelde og Hellesylt
- Spot av AltReal AS – utvikler digitalt verktøy for å motivere folk (for eksempel elever) til å møte opp på rett sted til rett tid. Prosjektdeltagere fra Bergen
- Spellbound – vil utvikle en digital læringsplattform som vil gjøre tekstbøker levende gjennom audiovisuelt omsluttende innhold. Prosjektdeltagere fra Stavanger, Horten, Haugesund, Nittedal, Stavanger og Sotra
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Norsk organisasjon skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!