HiOA-forskere må publisere dobbelt så mye som i fjor

For lav grad av vitenskapelig publisering er en av de kritiske faktorene som kan gjøre det vanskelig å få oppfylt universitetsdrømmen for høgskolens ledelse.

I 2012 var antall publiseringspoeng per fagårsverk i underkant av 0,4, viser ferske tall fra database for høgre utdanning (DBH). Totalt hadde HiOA 379,1 poeng fordelt på 991,5 fagårsverk. Snitt-tallet ligger bare et ørlite hakk over et beregnet snittall for 2011 (samlet Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus).

Må dobles til 2015

Ifølge HiOAs langtidsbudsjett for 2013-15 er målet å komme opp i 0,8 poeng per ansatt innen 2015. I  budsjettnotatet står det at det er stor sannsynlighet for at dette målet ikke blir nådd, og at konsekvensen vil være svært negativ for universitetsambisjonen.

Publikasjonspoengene er en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering.

Setter inn tiltak

Rektor Kari Toverud Jensen (bildet under) sier at HiOA jobber hardt for å øke den vitenskapelige publiseringen, men understreker at det ikke er noe tallfestet krav til publiseringspoeng for å bli akkreditert som universitet.

– Det er viktig for oss å øke graden av vitenskapelig publisering, fordi vi må kommunisere forskningsresultatene våre tilbake til utdannings- og forskningsmiljøer, men også til samfunnet generelt.  På den måten kan forskning bidra til å endre utdanning, praksis og samfunnet, samt inspirere til ny forskning og videreutvikling av fagområder. Resultater som ligger gjemt i en skuff kommer ingen til gode, sier hun.

Vil legge til rette

Kari Toverud Jensen sier at høgskolen vil jobbe med å legge forholdene til rette for mer publisering.

– Det skal vi blant annet gjøre ved å opprette forskergrupper, sikre at det som foregår av forskning blir skikkelig dokumentert, og dessuten gi faglig ansatte nok tid til at de kan få publisert.  Satsningen på doktorgradsstipendiater bidrar også her,  sammen med opprettelsen av professor II- stillinger. Dette vil styrke det faglige miljøet og øke publiseringsgraden, sier hun.

Historisk forklaring

I budsjettnotatet (side 14 - 17) står det at den lavere produksjonen av publikasjoner kan forklares historisk, fordi forskning ikke var like viktig ved de gamle høgskolene som ved universitetene. 

For at høgskolen skal kunne hevde seg nasjonalt og internasjonalt er det helt nødvendig med synlige forskningsresultater i form av vitenskapelig publisering, heter det.

Lav andel med doktorgrad

Det går også fram av notatet at det er stor forskjell mellom fagmiljøene. Ikke alle fakulteter gir mer tid til forskning (FoU-tid) til ansatte som publiserer. Dessuten er det nesten bare ansatte med doktorgrad som publiserer ved høgskolen, og disse utgjør bare 45 prosent av de faglig ansatte, sammenlignet 67 prosent ved de nye universitetene som Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland. Ved flere de gamle universitetene er andelen faglig ansatte med doktorgrad over 80 prosent.