Forskjellene i småskolen øker

Sist fredag offentliggjorde Utdanningsdirektoratet (Udir) tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). GSI er et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge.

Tallene viser at det totalt sett er 4,5 prosent av de ansatte lærerne som er ufaglærte. Dette er en økning på 7 prosent fra året før. Verst står det til i Troms og Finnmark der prosentandelen på ufaglærte nå er 10 prosent.

— Mange av funnene i de nye fra GSI-tallene er positive, men det er også fortsatt mangler, skriver Utdanningsforbundet på sine nettsider.

— Verre i 70 prosent av kommunene i Troms

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, har i årevis fulgt med på de årlige GSI-tallene. Han mener man ser den mest bekymringsfulle utviklingen i Troms og Finnmark.

— Forverringen på trinn 1—4 er tydeligst i det gamle Troms, hvor det er blitt verre i 70 prosent av kommunene. I fjor var det ingen kommuner som hadde over 20 prosent ufaglærte, i år er det sju, en av disse har 45 prosent, en annen har 34 prosent, skriver Jordell i et innlegg på Khrono.

DEBATT - KARL ØYVIND JORDELL

Lærermangelen øker med 50 prosent i småskolen i Troms og Finnmark

Han legger til at i det gamle Finnmark er det forverring i 55 prosent av kommunene. Her er det nå fire kommuner som har over 30 prosent ufaglærte, mot to i fjor. Fire kommuner har mellom 20 og 29 prosent, det er samme antall som i fjor, skriver han.

— Vi vet ennå ikke hvilken virkning kravet om masteroppgave for lærere vil ha med hensyn til hvor mange som gjennomfører utdanningen, sier han.

Jordell synes det er bra at det sentrale opptaksutvalget har foreslått å fjerne karakterkravene ved opptak til lærerutdanning.

— Med de lave fremmøtetallene og den økende lærermangelen slår inn hos sentrale aktører, vil forslaget ha gode sjanser til å bli vedtatt, forhåpentligvis med virkning fra opptaket i 2023, tror Jordell.

Han har selv et forslag om en lærernorm for utkantene som innebærer:

20 prosent høyere lønn, stigende til 50 prosent etter fem år, og fortrinn til stillinger i et par mer sentrale kommuner for dem som har tjenestegjort i de ytterste utkanter i fem år.

— Med årets forverring i utkantene bør man starte arbeidet med en slik norm umiddelbart, sier han.

Ulike bilder av kompetansen

Det finnes ulike statistikker for lærerkompetansen. Utdanningsdirektoratet har sin GSI, mens Statistisk sentralbyrå også fører en statistikk over ansatte.

Forskjellen på statistikkene er både at SSB også teller vikarer, og dermed får en langt høyere andel ufaglærte, og at man teller på ulikt tidspunkt i året.

GSI viser at 4,5 prosent av lærerne i skoleåret 2022—2023 ikke oppfyller kravene til lærerkompetanse, rapporterer SSB at andelen lærere i grunnskolen uten lærerutdanning var 24,8 prosent i 2021.

— Tallene fra SSB er de vi ofte henviser til når vi i Utdanningsforbundet prater om andel ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning, da vi mener dette er de reelle tallene. Andelen ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning er urovekkende høy, sier Handal.

Pluss og minus med lærernormen

Utdanningsforbundet er sammen med GSI også opptatt av den nye lærernormen. de trekker fram at det siden 2014 har blitt 5700 flere årsverk til undervisning i grunnskolen.

Utdanningsforbundet skriver også at åtte av ti skoleledere melder om at lærernormen har fungert, og at normen gjør at lærerne får mer tid til den enkelte elev, og at den legger til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne.

— Dette er svært gledelige tall, og viser at lærernormen fungerer, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Likevel melder flere at normen kan være noe rigid, spesielt i å fordele lærerressurser mellom trinn. Overgangen fra fjerde til femte trinn oppleves spesielt vanskelig og flere skoleledere ønsker seg et strengere normkrav også på 5. trinn. Flere skoleledere peker på at de ofte må bruke mer ressurser på 5. — 7. trinn enn det normen krever.