Ikke ønsket: UiO-dekan Frode Helland er invitert til Vitenskapsteoretisk forum ved NTNU. Det likte førsteamanuensis Øyvind Eikrem og flere med ham dårlig. Nå får Eikrem reaksjoner på sitt ønske om å gi Helland «scenenekt». Foto: Siri Øverland Eriksen
Ikke ønsket: UiO-dekan Frode Helland er invitert til Vitenskapsteoretisk forum ved NTNU. Det likte førsteamanuensis Øyvind Eikrem og flere med ham dårlig. Nå får Eikrem reaksjoner på sitt ønske om å gi Helland «scenenekt». Foto: Siri Øverland Eriksen

Flere reagerer på at Øyvind Eikrem vil nekte Frode Helland å snakke

Ytringsfrihet. Det er ikke mye støtte eller forståelse å hente for Øyvind Eikrems initativ for å stoppe forfatter og dekan Frode Hellands opptreden i et vitenskapsforum ved NTNU.

Publisert Oppdatert

I 2018 ble det stor ståhei da førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, uttalte seg til det kontroversielle nettstedet Resett.

Hvis man mener at Hellands bok presumptivt bryter med normer for vitenskapelig redelighet får man ta den diskusjonen da.

Lars Fredrik Svendsen

Instituttlederen kalte Eikrem inn på teppet og flere studenter signerte et opprop som var sterkt kritisk til Eikrems uttalelser. De skrev at de følte seg krenket. Samtidig fikk Eikrem overveldende støtte på prinsipielt grunnlag fra mange, som mente han var i sin fulle rett til å ytre seg om hva, og på den måten han selv måtte ønske.

Fakta

Invitert til møte i Trondheim

Den 25. februar er dekan og forfatter Frode Helland invitert til Trondheim, til et møte i Vitenskapsteoretisk Forum i regi av Institutt for filosofi og religionvitenskap, hvor han skal holde foredrag under tittelen «Rasismens retorikk og opplysningens mørke sider». Møteleder er Solveig Bøe, professor i filosofi.

Utgangspunktet er boken Helland ga ut i fjor høst, med tittelen Rasismens retorikk. I forordet skriver Helland at «denne boken springer ut av en følelse av ubehag og bekymring over dagsaktuelle måter å tenke og skrive om minoriteter på». Helland begynner med å analysere antisemittismens retorikk, og går deretter over til å diskutere eksempler fra vår tid.

— Interessant nok vil vi se hvordan mange tenkemåter og retoriske figurer dukker opp i lett revidert form innenfor vår tids antimuslimske rasisme, skriver Helland.

Han går gjennom eksempel fra Fremskrittspartiet, Hege Storhaug, som leder Human Rights Service, skribent og sosiolog Kjetil Rolness og Truls Wyller. Wyller er professor emeritus i filosofi ved NTNU, og det er Hellands bruk av eksempler fra Wyller som opprører førsteamanuensis Øyvind Eikrem.

En av dem som støttet Eikrem på prinsipielt grunnlag i 2018 var advokat Jon Wessel-Aas. Han er blant landets mest erfarne medierettsadvokater, og har jobbet med ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter, og prosedyre om slike saker i domstolene.

Les også: Khronos samlesider om Eikrem-saken

Nå reagerer Wessel-Aas på at Eikrem selv prøver å hindre en fagfelle fra å delta på et faglig møte ved NTNU, få år etter Eikrem mente hans egen ytringsfrihet ble forsøkt begrenset.

— Her tar altså Eikrem til orde for at Helland ikke burde blitt invitert fordi Eikrem ikke synes noe om det han har skrevet, sier Wessel-Aas til Khrono.

Møte i Vitenskapsteoretisk forum

Den 25. februar er dekan og forfatter Frode Helland invitert til Trondheim, til et møte i Vitenskapsteoretisk Forum i regi av Institutt for filosofi og religionvitenskap, hvor han skal holde foredrag under tittelen «Rasismens retorikk og opplysningens mørke sider».

Utgangspunktet er boken Helland ga ut i fjor høst, med tittelen Rasismens retorikk. I forordet skriver Helland at «denne boken springer ut av en følelse av ubehag og bekymring over dagsaktuelle måter å tenke og skrive om minoriteter på».

Et av kapitlene i Hellands bok har vakt særlig debatt. Og det er et kapittel der tekster fra en annen NTNU-professor, nå emeritus, Truls Wyller er brukt som eksempler.

Debatten rundt boken har blant annet foregått i Morgenbladet, der Wyller reagerer på at Helland anklager ham for rasisme. «Det er ille at en dekan ved Universitetet i Oslo i stedet for å diskutere sak, på denne måten henfaller til grovt demagogiske rasisme-anklager», skriver Wyller i et innlegg.

Og det er nettopp det at Wyller føler seg angrepet i boken som gjør at førsteamanuensis Eikrem reagerer på at Helland er invitert til debatt ved NTNU.

I en e-post som Eikrem blant annet har sendt til rektor ved NTNU, Anne Borg, står dette:

«Den manglende faglige kvaliteten på Hellands bok er bare en side av saken. Enda verre er Hellands skandaløse og absurde påstander i boka om professor emeritus Truls Wyller. Jeg synes det er en trist dag for Vitenskapsteoretisk Forum hvis de virkelig ønsker å være en arena for slikt.»

— Tilsynelatende opportunistisk forhold til ytringsfrihet

Wessel-Aas understreker på sin side at han ville reagert på den type utspill Eikrem her kommer med uansett hvem som hadde sagt noe slikt ved en akademisk institusjon.

— Dette er symptomatisk for hvordan disse debattene foregår, sier advokat Jon Wessel-Aas. Foto: Anna Jakobsen/Nordiske Mediedager
— Dette er symptomatisk for hvordan disse debattene foregår, sier advokat Jon Wessel-Aas. Foto: Anna Jakobsen/Nordiske Mediedager

— Men jeg reagerer særlig sterkt fordi Eikrem selv var i den andre enden for ikke så lenge siden. Da var han veldig opptatt av ytringsfriheten og reagerte voldsomt, og med rette, på at han ble forsøkt nektet en scene, sier han.

Det som skjer nå er akkurat det samme mener han.

— Enkelte mennesker har et tilsynelatende rent opportunistisk forhold til ytringfriheten. Ytringsfriheten skal gjelde egne ytringer og andre ytringer man liker, men med en gang man ikke liker ytringene, går man ned i samme grøfta man kritiserer andre for å gjøre, sier han.

Wessel-Aas sier han også har notert seg at aktører som i 2018 kritiserte Eikrem for å la seg intervjue av Resett nå roper voldsomt om ytringsfriheten på vegne av Helland, og at mange av dem som løftet ytringsfrihetsfanen høyt for Eikrem i 2018 nå holder tyst.

— Dette er symptomatisk for hvordan disse debattene foregår. Vi ser det tydelig i politikken. Dessverre ser vi det i akademia også, sier han.

Anine Kierulf reagerer også

Også førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf, reagerer etter gårsdagens Khrono-sak. På Twitter skriver hun dette:

«Uten å stikke hånden inn i dette vepsebolet av en akademikerdiskusjon: Usikker på hvor egnet oppfordringer til scenenekt er, hvis et underliggende poeng er å skape større forståelse for ytringsfrihet og ytringsklima.»

Til Khrono utdyper hun hva hun mener:

— Det framstår som om man nærmest ønsker at noen skal nektes en plattform fordi de har standpunkter man selv synes er hårreisende. Det er en legitim posisjon, men ikke alltid lett å forene med en veldig prinsipiell tilnærming til ytringsfrihet og ytringsklima.

— Reagerer du sterkt på dette?

— Nei, jeg reagerer ikke veldig, jeg bare registrerer det. Dette er antakeligvis mer regelen enn unntaket. Man er opptatt av ytringsfrihet når egne meninger er marginaliserte, men er mindre prinsipielt opptatt av dette når det går andre veien, sier hun.

Wyller: — Synes ikke noe om dette

I Khronos første artikkel om saken sa Truls Wyller selv også at han reagerer på at Helland er invitert til hans tidligere arbeidsplass.

— Jeg vil presiserer at jeg ikke har tatt opp denne saken selv, men jeg har både registrert at Helland er invitert, og at det har kommet reaksjoner. Men når du nå spør, så ja; Jeg synes ikke noe om at Helland er invitert til et forum som jeg selv har ledet en gang, og på instituttet der jeg har jobbet i 30 år, sa Wyller til Khrono.

Etter at Khrono tok kontakt med forskere på NTNU om saken, fikk redaksjonen tilsendt en e-post fra Tor Georg Jakobsen. Han er professor ved NTNU Handelshøyskolen, og sendte først e-posten til Jonathan Knowles.

Også Jakobsen reagerer:

«Her snakker vi om personhets, som så skal gnis inn av kollegaer ved hjelp av NTNUs merkenavn. Dette er rett og slett lavmål, og om en bok som benyttes til å trakassere en kollega er noe du betrakter som «såpass interessant og viktig at det er berettiget å invitere han» sier det en god del om deg som kollega», skriver Jakobsen.

Ikke begeistret for no plattforming, uansett hvilken vei det går

Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fredrik Svendsen sier til Khrono at han generelt er lite begeistret for «no platforming» uansett hvilken vei det slår.

— Hvis man mener at Hellands bok presumptivt bryter med normer for vitenskapelig redelighet får man ta den diskusjonen da. Generelt synes jeg det er en uholdbar strategi å forsøke å hindre meningsmotstandere i å komme til orde. Å si at noen har legitim plass i en diskusjon er uansett ikke det samme som at man er enige med dem, sier Svendsen.

Leder for Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, har flere ganger uttrykt bekymring for en «no platforming»-kultur ved norske utdanningsinstitusjoner. Han synes det er merkelig om noen skal blande seg inn i hvem arrangører velger å invitere til et møte.

— Dersom man mener ytringsfrihet og akademisk frihet skal gjelde må man være raus med å akseptere at meningsmotstandere også får ytre seg. Hvis ikke blir prinsippene hule. For å komme fram til dyp erkjennelse må ulike syn få komme fram. Jeg synes det er merkelig hvis Eikrem mener at en kollega fra et annet universitet ikke skal inviteres til et møte i Trondheim, sier Olsen til Khrono.

Tuastad: — Helt absurd

Svein Erik Tuastad er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger.

— Det er jo helt absurd av Eikrem å prøve å hindre at noen blir invitert på denne måten, sier Tuastad i en første reaksjon.

Tuastad minner om at det i slike situasjoner er den som vil begrense noens deltakelse som har bevisbyrden. Han mener man må huske på at i slike saker handler det om en balanse over tid.

— Det er jo ikke slik at når noen inviteres til å snakke, er de som kommer og hører på en slags heiagjeng. Det er jo ikke slik det fungerer, sier Tuastad, og understreker at han ikke har noe sans for denne type tendenser til «no plattforming» og at ytringer skal stoppes, slik Eikrem har tatt initiativ til her.

— Hvis man er uenig, bør man møte opp og framføre sitt argument saklig og ærlig. Det er slik det skal fungere, sier Tuastad.