Kulturminister, Trine Skei Grande, har tatt initiativet til opprettelsen av en ny Ytringsfrihetskommisjon. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Kulturminister, Trine Skei Grande, har tatt initiativet til opprettelsen av en ny Ytringsfrihetskommisjon. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Flere akademikere er skeptiske til en ny kommisjon om ytringsfrihet

Ytringsfrihet. Flere akademikere er skeptiske og frykter at en ny Ytringsfrihetskommisjon kan føre til dårligere kår for ytringsfriheten. Kulturminister Trine Skei Grande avviser kritikken.

Publisert Oppdatert

En endret digital virkelighet har ført til at Høyesterett for første gang vurderer om kommentarer på Facebook kan være straffbare. I tillegg oppnevner kulturministerTrine Skei Grande en ny Ytringsfrihetskommisjon.

Dette ble kjent i november i fjor - og skjer 20 år etter den forrige kommisjonen av sitt slag la fram sin rapport.

Kulturminister, Trine Skei Grande (V) ønsket i utgangspunktet at kommisjonsmedlemmene skulle være oppnevnt før jul, men Kulturdepartementet orienterer Khrono om at ingen verken er oppnevnt som medlemmer eller ansatt for å bistå med arbeidet ennå.

— Jeg håper at dette blir klart så fort som mulig, sier Trine Skei Grande til Khrono.

At noen føler seg krenket, kan ikke føre til at vi innskrenker ytringsfriheten. Det er farlig.

Helge Rønning

Hun forteller at hun aldri har opplevd å få så mange innspill til hvem som bør bli oppnevnt.

— Det er helt enormt, og dette er jo veldig positivt!

Flere akademikere er imidlertid skeptiske til at det skal opprettes en ny Ytringsfrihetskommisjon, og mener mandatet til kommisjonen er for vagt.

Foreslo teknologinøytral formulering

Fakta

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om.

Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.

Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det siste kalles ofte informasjonsfrihet.

Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

En ytringsfrihetskommisjon ledet av Francis Sejersted ble nedsatt i 1996 og leverte en offentlig utredning i 1999, og et forslag til ny § 100 i Grunnloven.

Kilde: SNL

Professor emeritus ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Helge Rønning, var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen 1996-1999. Han mener det er grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget for en ny kommisjon nå.

— Jeg synes ikke forholdene rundt hva som er ytringsfrihetens grunnlag har endret seg siden den forrige kommisjonen kom med sin innstilling. Vi foreslo jo en teknologinøytral formulering den gang, sier Rønning til Khrono.

— Det virker litt naivt å tro at ytringsfriheten ikke har blitt påvirket av sosiale medier, svarer Trine Skei Grande.

Opp i høyesterett

Kulturministeren håper arbeidet til den nye Ytringsfrihetskommisjonen kan være med å skape mer offentlig debatt om ytringsfrihet i Norge, og at kommisjonen kan se på om vi har nye virkemidler som best mulig kan sikre ytringsfriheten i en ny digital verden.

Akkurat nå vurderer Høyesterett om ytringer som blir framsatt på sosiale medier kan rammes av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. De skal blant annet vurdere straffen en 70-år gammel kvinne fikk for å ha kalt samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali (22) en «korrupt kakerlakk».

Onsdag denne uken ble denne saken diskutert på NRKs Dagnsytt 18:

— Det er i utgangspunktet sånn at ytringsfriheten gjelder på samme måte her hos oss, på et torg og på internett. Ytringsfrihetens grenser gjelder også disse stedene, men det er første gang høyesterett behandler akkurat denne saken, og hatytringer på internett, sa spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter og nå førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf i radioprogrammet.

Skal blant annet se på falske nyheter

Det må finnes objektive markører. Jeg frykter at kommisjonen ikke vil klare å skille her. Det er farlig.

Einar Øverenget

I mandatet fra regjeringen står det at det nå er behov for en ny gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. Dette fordi «den enkeltes rolle og ytringsmuligheter og det offentlige rom generelt» har gjennomgått grunnleggende endringer de siste årene.

Ytringsfrihetskommisjonen får i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. Kommisjonen skal blant annet vurdere tiltak for å fremme bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot «falske nyheter» og tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier.

Kommisjonen er også bedt om å drøfte nye medieaktører med portvokterfunksjoner og hvordan myndighetene kan bidra til at disse funksjonene blir praktisert i tråd med prinsippene om ytringsfrihet, etterrettelighet og uavhengighet, ifølge en pressemelding.

Bekymret

Helge Rønning mener 90-tallets Ytringsfrihetskommisjon hadde et svært tydelig mandat, nemlig å komme med forslag til ny paragraf 100 i grunnloven.

— Nå virker mandatet mye vagere. Man kan lure på hva som skal være hensikten med den nye kommisjonen. Hvis det er å utrede hvordan teknologi påvirker ytringsfriheten, skjønner jeg ikke hvorfor det er nødvendig å opprette en kommisjon for å gjøre dette, når det allerede blir så mye debattert. Derfor er jeg skeptisk, sier han.

Han mener det er et behov for en regulering av de digitale plattformene.

— Man har en løpende diskusjon om dette over hele verden, og vi skulle hatt enda mer av det her i Norge. Hvordan skal man beholde et demokratisk offentlig rom, samtidig som man ikke overlater premissene for dette til store, internasjonale selskaper med enorme budsjetter, som i tillegg fungerer som overvåkere? Å utforske dette hadde vært et klart og ordentlig mandat, men det som ligger til grunn nå er for vagt. Det er preget av en «på den ene og på den andre siden»-retorikk. Det gjør meg bekymret.

— Hvorfor gjør det deg bekymret?

— Fordi dette kan åpne for at man istedenfor å tenke på prinsippene, kommer med anbefalinger om innskrenkninger. Det kan åpne for at man ikke skal kunne si hva som helst, fordi noen blir opprørt av ting som skrives på sosiale medier. At noen føler seg krenket, kan ikke føre til at vi innskrenker ytringsfriheten. Det er farlig, sier han.

Skei Grande: Lovverket ligger fast

Kulturminister, Trine Skei Grande sier til Khrono at lovverket rundt ytringsfrihet er adekvat og ligger fast, selv om det er opprettet en ny kommisjon.

— Det er nå første gang høyesterett vurderer Facebook-kommentater. Den siste uken har det kommet nye lekkasjer om Cambridge Analytica, som gir oss noen perspektiver på hvordan man ka påvirke og manipulere valg. Flere journalister har påpekt at for eksempel endringer i algoritmer på Facebook var med å påvirke blant annet framveksten av De gule vestene. Vi ser at sosiale medier bidrar til en større fløy-tenkning i politikken. Å tro at dette ikke har innvirkning på ytringsfriheten blir derfor i beste fall naivt, sier Skei Grande til Khrono.

— Bør ikke føre til nye prinsipielle standpunkter

Professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet, Einar Øverenget, er også skeptisk til at det har blitt opprettet en ny ytringsfrihetskommisjonen, ettersom den forrige kommisjonen la fram en plattformsnøytral rapport.

— Vi har jo bare fått nye dovegger, men nye plattformer bør ikke føre til nye prinsipielle standpunkter, sier han til Khrono.

Øverenget har tidligere skrevet i Aftenposten om hvorfor det er viktig å skille mellom det å føle seg såret og det å bli krenket.

— Her må man lage et skille. Uten det blir dette bare vas, sier Øverenget.

Mener krenkelse ikke er en følelse

Øverenget mener likevel disse begrepene brukes om hverandre i dag.

— For å eksemplifisere: Jeg er kristen, og en av mine favorittfilmer er Monty Pythons «Life of Brian». Dette er blasfemi, men det er ikke ulovlig. Jeg kan forstå at enkelte andre kristne kan bli såret av innholdet, men det må de tåle. Det er ikke snakk om krenkelse, for denne ytringen hindrer ingen i å tro på sin gud. Det er ingen trussel inne i bildet. Først når det er det kan man snakke om krenkelse, sier han.

Øverenget understreker at krenkelse ikke er en følelse.

— Hvis vi omtaler det som en følelse, relativiserer og subjektiviserer vi hele begrepet - og da kan alt bli krenkelse. Da rakner også alt, og man har i stor grad lagt vekk ytringsfriheten. Det må finnes objektive markører. Jeg frykter at kommisjonen ikke vil klare å skille her. Det er farlig, sier han.

Han har ikke noe imot prinsipielle diskusjoner om ytringsfrihet, men er redd for at ytringsfriheten kan bli innsnevret som en respons på «en identitetspolitikk i utvikling»:

— At vi i mindre grad aksepterer uenighet, sier han.

— Lettere å bli manipulert i dag

Da gjennomgangen til høyesterett om ytringer på Facebook ble diskutert på Dagsnytt 18 onsdag uttalte Anine Kierulf at det man skriver på sosiale medier har et stort skadepotensiale.

— Det man sier på en pub eller en avis har en begrenset spredning, men det som sies på internett kan potensielt spres veldig vidt, sa hun, og understreket at det i utgangspunktet ikke betyr noe hvor ytringene finner sted.

Vi trenger en debatt om virkemidlene, og se på hvilke mekanismer som sikrer ytringsfriheten. Vi må ta innover oss at det er lettere å bli manipulert i dag.

Anine Kierulf til Dax18

— Men det kan påvirke hvordan de skal tolkes. Hva mente de egentlig? Det blir interessant å se hvordan høyesterett formulerer seg prinsipielt om dette, sa hun.

Trine Skei Grande sier til Khrono at hun ikke er redd for at Ytringsfrihetskommisjonens arbeid vil føre til en svekket ytringsfrihet.

— Vi trenger en debatt om virkemidlene, og se på hvilke mekanismer som sikrer ytringsfriheten. Vi må ta innover oss at det er lettere å bli manipulert i dag. Det var flere falske nyheter-saker som var på mest delt-lista under presidentvalgkampen i USA, enn seriøse saker. Jeg blir oppriktig bekymret for vårt demokrati, sier hun, og legger til:

— Dette er det mest åpenbare - og her trenger vi nye tanker, sier hun.

Er noen lettere krenket?

I begrunnelsen til regjeringen om hvorfor man trenge en ny gjennomgang av ytringsfriheten, står det blant annet at man kan se «tendenser til økt sårbarhet, som bl.a. kan slå ut i krav om å nekte kontroversielle personer og meninger en plass i offentligheten» og at det« utfordrer ytringsfriheten dersom det er de mest lettkrenkede som skal definere rammene for samfunnsdebatten».

En annen filosof og professor ved Universitetet i Agder, Odin Lysaker, har også slengt seg med i debatten rundt opprettelsen av en ny Ytringsfrihetskommisjon.

«Å sette ord på opplevelsen av å krenkes av andres ytringer er også en måte å anerkjenne seg selv som en som har noe å bidra med i en demokratisk diskusjon,» skriver han i Aftenposten.

— Mitt poeng er at vi alle er krenkbare - i betydningen sårbare - og kan dermed bli utsatt for fravær av anerkjennelse. Vi kan bli syke, handikappede, dø. Dette er knyttet til det å være menneske. Det er ikke noen som er mer krenkbare enn andre. Jeg vil utfordre tanken om at debatten må stoppe opp bare fordi noen sier at de er krenket, sier han.

Bra for demokratiet

Lysaker er usikker på om han synes man trenger en kommisjon for å se på ytringsfrihet og sosiale medier, når dette allerede er en pågående debatt i offentligheten.

— Jeg er enig med Rønning i at mandatet er for vagt, men vi får vente og se hva som kommer ut av dette. En bra ting er at dette arbeidet sikkert vil bidra til en god debatt om ytringsfrihet, både under og etter prosessen. All diskusjon rundt en så viktig rettighet er viktig. I et demokratisk perspektiv er jo denne typen NOU-arbeid også bra. Det er en måte å bringe bringe forskere og praktikere sammen, og en god måte å få i gang debatt.

— Er du bekymret for at vi kan få en situasjon der rommet for hva man kan mene offentlig blir veldig smalt?

— Jeg har fått med meg at det har vært tilfeller ved amerikanske universiteter der man har nektet personer å tale, og det har vært en konflikt mellom studenter og ansatte. Jeg er usikker på om dette uten videre kan overføres til Norge. Det er ikke vits i å forskuttere dette som problem, sier han.