Ferske lektorer mener de kan for lite. Skolelederne er fornøyde

I to nye rapporter har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) igjen satt søkelyset på lektorutdanningene. En av rapportene ser på lektorstudentenes eget syn på sin kompetanse opp mot hvordan skolelederne opplever sine nyansatte og ferske lærere.

Nokut har gjennom flere år, siden 2019, evaluert landets lektorutdanninger. Den store sluttrapporten kommer i oktober.

Her er de to siste delrapportene:

• Evaluering av lektorutdanningene: Helhet og sammenheng
• Evaluering av lektorutdanningene: Nye lektorers kompetanse

nokut

Rapport viser at flere lektor­studenter fullfører studiene

Opplever kompetansehull

I sin omtale av rapporten om kompetanse skriver Nokut at rundt 60 prosent av lektorkandidatene opplever overgangen fra utdanning til yrke som utfordrende. Lektorkandidatenes opplevelser er sammenlignet med opplevelsen til ferske kandidater med Praktisk pedagogisk utdanning (PPU). PPU-kandidatene opplever i mindre grad enn lektorkandidatene at overgangen er utfordrende.

— Det er flere områder der de nyutdannede lektorene opplever at kompetansen deres ikke strekker helt til. Det gjelder blant annet det å identifisere elever i vanskelige situasjoner og sette i gang tiltak, og å legge til rette for godt samarbeid mellom skole og hjemmet. I tillegg er det flere som mener det er vanskelig å vurdere elevenes læringsutbytte og å bruke vurdering som læringsprosess, sier Inger-Lise Kalviknes Bore, prosjektleder for Nokuts evaluering av lektorutdanningene, i en pressemelding fra Nokut.

Samtidig kommer det frem at rundt to tredeler av lektorkandidatene opplever god mestring i jobben som lærer.

— Det er flere grunner til at mange ferske lektorer opplever mestring i jobben. Blant annet peker de på at de får tilstrekkelig veiledning, at kompetansen deres blir verdsatt og at de har gode muligheter til faglig utvikling, legger Bore til.

NOKUT-undersøkelse

Lektorstudenter uforberedt på skolehverdagen

Lederne er fornøyde

Lederne i skolen mener jevnt over at de nyutdannede kandidatene har god kompetanse innen de fleste områdene, ut ifra skolens behov. En grunn til at kompetansen vurderes ulikt av lederne og lektorkandidatene, kan være at de to gruppene har ulike forventninger til hva lektorene skal kunne når de begynner i jobben.

— Kandidatene kan være mer kritiske til egen kompetanse, mens lederne i skolen ikke forventer at de som kommer rett fra utdanningen skal være utlært. I tillegg kan det dreie seg om at lederne har mindre innsikt i hva som skjer i klasserommet, mens de nyutdannede lærerne opplever kompetansebehovet sterkere da de må stå i situasjonen selv og håndtere den, sier Bore.

Evalueringen av lektorutdanningene avsluttes til høsten. Da vil det komme en sluttrapport med blant annet råd og anbefalinger som skal bidra til å styrke lektorutdanningene. Sluttrapporten lanseres på et eget arrangement i oktober.

— Hensikten med evalueringen er å få et bedre kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan bidra med råd om hva som kan gjøres for å utvikle lektorutdanningene videre, sier Bore.