lektorevaluering

Ferske lektorer mener de kan for lite. Skolelederne er fornøyde

Skoleledere synes ferske lektorkandidater er flinke nok, mens de nye lektorene føler de mangler kompetanse, viser fersk Nokut-rapport.

Prosjektleder for lektorevalueringen i Nokut, Inger-Lise Kalviknes Bore, fra presentasjon av en tidligere rapport.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

I to nye rapporter har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) igjen satt søkelyset på lektorutdanningene. En av rapportene ser på lektorstudentenes eget syn på sin kompetanse opp mot hvordan skolelederne opplever sine nyansatte og ferske lærere.

FAKTA

Lektorutdanningene

  • De femårige lektorutdanningene ble introdusert i 2003 og fikk ny rammeplan i 2013. Denne rammeplanen skulle legge til rette for et sterkere samspill mellom studiefag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring og for at lektorstudentene skulle utvikle en felles profesjonsidentitet.
  • Lektorutdanningen for trinn 8–13 kvalifiserer kandidater for arbeid som lektor i ungdomsskolen og i videregående skole.
  • Opptakstallene har steget jevnt i mange år, og i 2018 begynte nesten 1 300 nye studenter på lektorutdanningen.
  • Det er nå ca. 4900 lektorstudenter i Norge. Utdanningen tilbys ved ni norske universiteter og ved to høgskoler.
  • Lektorutdanningene utgjør 300 studiepoeng og inkluderer to studiefag, profesjonsfag og praksis. Lektorstudenten tar også ofte Examen philosophicum. Studiefagene skal gi undervisningskompetanse på trinn 8–13, og studenter skal ta minst 160 studiepoeng i fag 1 og minst 60 studiepoeng i fag 2.
  • Masteroppgaven skrives i fag 1 og kan være disiplinfaglig eller fagdidaktisk rettet. Profesjonsfaget inkluderer minst 30 studiepoeng i fagdidaktikk og minst 30 studiepoeng i pedagogikk. Studenter har 100 dager praksis, men dette gir ikke studiepoeng.
  • Evalueringen av lektorutdanningene avsluttes til høsten. Da kommer det en egen sluttrapport.

Kilde: Nokut

Nokut har gjennom flere år, siden 2019, evaluert landets lektorutdanninger. Den store sluttrapporten kommer i oktober.

Her er de to siste delrapportene:

Opplever kompetansehull

I sin omtale av rapporten om kompetanse skriver Nokut at rundt 60 prosent av lektorkandidatene opplever overgangen fra utdanning til yrke som utfordrende. Lektorkandidatenes opplevelser er sammenlignet med opplevelsen til ferske kandidater med Praktisk pedagogisk utdanning (PPU). PPU-kandidatene opplever i mindre grad enn lektorkandidatene at overgangen er utfordrende.

— Det er flere områder der de nyutdannede lektorene opplever at kompetansen deres ikke strekker helt til. Det gjelder blant annet det å identifisere elever i vanskelige situasjoner og sette i gang tiltak, og å legge til rette for godt samarbeid mellom skole og hjemmet. I tillegg er det flere som mener det er vanskelig å vurdere elevenes læringsutbytte og å bruke vurdering som læringsprosess, sier Inger-Lise Kalviknes Bore, prosjektleder for Nokuts evaluering av lektorutdanningene, i en pressemelding fra Nokut.

Samtidig kommer det frem at rundt to tredeler av lektorkandidatene opplever god mestring i jobben som lærer.

— Det er flere grunner til at mange ferske lektorer opplever mestring i jobben. Blant annet peker de på at de får tilstrekkelig veiledning, at kompetansen deres blir verdsatt og at de har gode muligheter til faglig utvikling, legger Bore til.

Lederne er fornøyde

Lederne i skolen mener jevnt over at de nyutdannede kandidatene har god kompetanse innen de fleste områdene, ut ifra skolens behov. En grunn til at kompetansen vurderes ulikt av lederne og lektorkandidatene, kan være at de to gruppene har ulike forventninger til hva lektorene skal kunne når de begynner i jobben.

— Kandidatene kan være mer kritiske til egen kompetanse, mens lederne i skolen ikke forventer at de som kommer rett fra utdanningen skal være utlært. I tillegg kan det dreie seg om at lederne har mindre innsikt i hva som skjer i klasserommet, mens de nyutdannede lærerne opplever kompetansebehovet sterkere da de må stå i situasjonen selv og håndtere den, sier Bore.

Evalueringen av lektorutdanningene avsluttes til høsten. Da vil det komme en sluttrapport med blant annet råd og anbefalinger som skal bidra til å styrke lektorutdanningene. Sluttrapporten lanseres på et eget arrangement i oktober.

— Hensikten med evalueringen er å få et bedre kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan bidra med råd om hva som kan gjøres for å utvikle lektorutdanningene videre, sier Bore.

trinn 8-13 lektorutdanninger nokut nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS