Fem studier i byggingeniørfag har rettet opp mangler
Tilsyn. Fem utdanninger i byggingeniørfag måtte rette opp mangler etter at Nokut hadde tilsyn i fjor. Nå har de fått godkjentstempel.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bachelorutdanningene i byggingeniørfag ved NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold og Høgskulen på Vestlandet fikk tommelen ned og ble ikke godkjent av de sakkyndige i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i fjor.
De fem oppfylte ikke alle kravene i studietilsynsforskriften, spesielt fordi de hadde for svak forankring i forskning. Blant annet var det ingen av dem som oppfylte kravet om førstekompetanse i de sentrale delene av studiet, gikk det fram av rapporten fra juni 2018.
Studietilbudet i bygg ved UiT er betydelig styrket gjennom denne prosessen.
Jørgen Fossland
Lærestedene fikk frist til 1. mai 2019 med å rette opp manglene.
Les også: Fem ingeniørutdanninger har fått påvist mangler
Nå har alle fem universiteter og høgskoler satt inn tiltak, som gjør at Nokuts sakkyndige panel har godkjent studietilbudene, går det fram av en ny tilsynsrapport fra november i år.
«Til dels alvorlige mangler»
Ved UiT får universitetsstyret Nokuts rapport opp som orienteringssak på møtet 28. november.
Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier i styredokumentene at det til dels var alvorlige mangler som ble påpekt.
«Spesielt bekymringsfullt var det at fagmiljøet ikke hadde ansatte med førstestillingskompetanse innen konstruksjon, et sentralt fagområde, og at fakultetet har erfart det som vanskelig å rekruttere slik kompetanse» , skriver Fossland.
Ifølge rapporten fra juni 2018 påpekte Nokuts sakkyndige at flere av studieretningene ikke hadde en tydelig faglig profil og anbefalte at antall studieretninger ble redusert.
Videre ble det stilt spørsmål ved om studentene fikk tilstrekkelig undervisning, veiledning og oppfølging.
Fagmiljøene styrket
Fossland sier til Khrono at tilsynet har vært arbeidskrevende, men at det er kommet mye godt ut av det.
— Vi har gjennom prosessen blitt klar over at vi måtte gjøre noe for å styrke fagmiljøet. Vi har gjort flere tilsettinger og har fått et sterkere fagmiljø. I tillegg har vi fått ryddet opp i studieplanene og studieretningene, sier han.
— Hvordan har fagmiljøet i byggingeniørfag reagert på Nokuts påpekninger?
— Det har blitt tatt veldig på alvor. Dette er miljøer som springer ut av høgskolemiljøet i Narvik, og sånn sett ekstra gledelig at vi har klart Nokuts krav med god margin, sier han.
Har satt inn tiltak
Ifølge sakspapirene til universitetsstyret, har Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi jobbet kontinuerlig med å følge opp og utbedre manglene fram til fristen 1. mai 2019.
Blant annet har alle sentrale deler av studiet nå ansatte med førstekompetanse, studieplanen er revidert, to studieretninger er avviklet og de resterende omstrukturert,. I dag har byggingeniørutdanningen fire studieretninger; konstruksjons- og byggeteknikk, anlegg- og samfunnsteknikk, bergverksdrift og mineralteknologi og varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk.
Videre er det tydeliggjort i studieplanen hvordan undervisning og veiledning tilrettelegges for nettstudenter og studenter på studiesteder utenfor Narvik.
Dekan: Lærerik prosess
Dekan Bjørn Solvang ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi sier at tilsynet har vært en omfattende og lærerik prosess.
— Det er alltid nyttig å bli sett etter i kortene og vi er glade for konklusjonen til Nokut, sier han i en e-post til Khrono.
— Det mest sentrale i tilsynet for vår del har vært en restrukturering av våre studieretninger og med tilhørende utvikling og styrking av vårt fagmiljø. Vi har i løpet av tilsynet jobbet svært målrettet med dette og har blant annet fem nye førstestillinger på plass i fagmiljøet, sier Solvang.
Alle har fått tommel opp
Også de fire andre som fikk påvist mangler har nå fått godkjent sine studietilbud i byggingeniørfag.
I oppsummeringen av tilsynet sier det sakkyndige panelet at et gjennomgående problem for de fleste lærestedene er å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere med forskningskompetanse og/eller relevant erfaring som byggingeniør.
Panelet mener det er bra at lærestedene har organisert forskergrupper knyttet til sentrale emner i studietilbudet, noe som gjør at ansatte med førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) bidrar til den faglige utviklingen av emnene.
Det trengs en nasjonal strategi for å styrke kompetansen i emnene innen byggfag, påpeker panelet.
«I motsatt fall bør det stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av at så mange små fagmiljøer tilbyr utdanninger innen bygg», skriver panelet.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!