Byggingeniørfagene ved UiT har sitt utspring i gamle Høgskolen i Narvik, som nå er en del av UiT Norges arktiske universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Byggingeniørfagene ved UiT har sitt utspring i gamle Høgskolen i Narvik, som nå er en del av UiT Norges arktiske universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Fem studier i byggingeniørfag har rettet opp mangler

Tilsyn. Fem utdanninger i byggingeniørfag måtte rette opp mangler etter at Nokut hadde tilsyn i fjor. Nå har de fått godkjentstempel.

Publisert   Sist oppdatert

Bachelorutdanningene i byggingeniørfag ved NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold og Høgskulen på Vestlandet fikk tommelen ned og ble ikke godkjent av de sakkyndige i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i fjor.

Fakta

Tilsyn med studier i byggingeniørfag

NOKUTs tilsyn med alle byggingeniørutdanninger på bachelornivå er nå gjennomført.

Hensikten med tilsynet har vært å bidra til kvalitetsutvikling i studietilbudene og sikre at de tilbys i tråd med kravene i studietilsynsforskriften.

Tilsynet omfattet studietilbud ved NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold, OsloMet – storbyuniversitetet og Høgskulen på Vestlandet.

Av disse 8 var det fem som måtte rette opp mangler.

Dette gjaldt UiT, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold og NTNU.

De fikk frist til 1. mai 2019 med å dokumentere at kravene i studetilsynsforskriften er oppfylt eller at de har en realistisk plan for å oppfylle kravene.

I november forelå Nokuts rapport med det sakkyndige panelets vurderinger av de tiltak som er gjennomført på de fem institusjonene.

Konklusjonen er at alle nå er godkjent.

Kilde: NOKUT

De fem oppfylte ikke alle kravene i studietilsynsforskriften, spesielt fordi de hadde for svak forankring i forskning. Blant annet var det ingen av dem som oppfylte kravet om førstekompetanse i de sentrale delene av studiet, gikk det fram av rapporten fra juni 2018.

Studietilbudet i bygg ved UiT er betydelig styrket gjennom denne prosessen.
Jørgen Fossland
Universitetsdirektør, UiT

Lærestedene fikk frist til 1. mai 2019 med å rette opp manglene.

Les også: Fem ingeniørutdanninger har fått påvist mangler

Nå har alle fem universiteter og høgskoler satt inn tiltak, som gjør at Nokuts sakkyndige panel har godkjent studietilbudene, går det fram av en ny tilsynsrapport fra november i år.

«Til dels alvorlige mangler»

Ved UiT får universitetsstyret Nokuts rapport opp som orienteringssak på møtet 28. november.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier i styredokumentene at det til dels var alvorlige mangler som ble påpekt.

«Spesielt bekymringsfullt var det at fagmiljøet ikke hadde ansatte med førstestillingskompetanse innen konstruksjon, et sentralt fagområde, og at fakultetet har erfart det som vanskelig å rekruttere slik kompetanse» , skriver Fossland.

Ifølge rapporten fra juni 2018 påpekte Nokuts sakkyndige at flere av studieretningene ikke hadde en tydelig faglig profil og anbefalte at antall studieretninger ble redusert.

Videre ble det stilt spørsmål ved om studentene fikk tilstrekkelig undervisning, veiledning og oppfølging.

Fagmiljøene styrket

Fossland sier til Khrono at tilsynet har vært arbeidskrevende, men at det er kommet mye godt ut av det.

— Vi har gjennom prosessen blitt klar over at vi måtte gjøre noe for å styrke fagmiljøet. Vi har gjort flere tilsettinger og har fått et sterkere fagmiljø. I tillegg har vi fått ryddet opp i studieplanene og studieretningene, sier han.

— Hvordan har fagmiljøet i byggingeniørfag reagert på Nokuts påpekninger?

Fakta

Nokuts sakkyndige

Disse har vurdert bachelorutdanningene i byggingeniørfag:

Anders Olsson er sivilingeniør og professor i byggteknikk ved Institutionen for byggteknik, Linnéuniversitet.

Johan L. Silfwerbrand er sivilingeniør og professor og prefekt ved Institutt for byggvitenskap, Kungliga Tekniska Högskolan (KTH).

Svein Magnus Sletvold er bygg-ingeniør fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Siden 2015 har han jobbet i ulike stillinger i Veidekke og er nå prosjekteringsleder i Veidekke Logistikkbygg.

Søren Wandahl er sivilingeniør med spesialisering i byggledelse. Han er nå ingeniørdosent og seksjonsleder for bygg ved Institut for Ingeniørvidenskab, Aarhus Universitet.

— Det har blitt tatt veldig på alvor. Dette er miljøer som springer ut av høgskolemiljøet i Narvik, og sånn sett ekstra gledelig at vi har klart Nokuts krav med god margin, sier han.

Har satt inn tiltak

Ifølge sakspapirene til universitetsstyret, har Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi jobbet kontinuerlig med å følge opp og utbedre manglene fram til fristen 1. mai 2019.

Blant annet har alle sentrale deler av studiet nå ansatte med førstekompetanse, studieplanen er revidert, to studieretninger er avviklet og de resterende omstrukturert,. I dag har byggingeniørutdanningen fire studieretninger; konstruksjons- og byggeteknikk, anlegg- og samfunnsteknikk, bergverksdrift og mineralteknologi og varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk.

Videre er det tydeliggjort i studieplanen hvordan undervisning og veiledning tilrettelegges for nettstudenter og studenter på studiesteder utenfor Narvik.

Dekan: Lærerik prosess

Dekan Bjørn Solvang ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi sier at tilsynet har vært en omfattende og lærerik prosess.

— Det er alltid nyttig å bli sett etter i kortene og vi er glade for konklusjonen til Nokut, sier han i en e-post til Khrono.

— Det mest sentrale i tilsynet for vår del har vært en restrukturering av våre studieretninger og med tilhørende utvikling og styrking av vårt fagmiljø. Vi har i løpet av tilsynet jobbet svært målrettet med dette og har blant annet fem nye førstestillinger på plass i fagmiljøet, sier Solvang.

Alle har fått tommel opp

Også de fire andre som fikk påvist mangler har nå fått godkjent sine studietilbud i byggingeniørfag.

I oppsummeringen av tilsynet sier det sakkyndige panelet at et gjennomgående problem for de fleste lærestedene er å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere med forskningskompetanse og/eller relevant erfaring som byggingeniør.

Panelet mener det er bra at lærestedene har organisert forskergrupper knyttet til sentrale emner i studietilbudet, noe som gjør at ansatte med førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) bidrar til den faglige utviklingen av emnene.

Det trengs en nasjonal strategi for å styrke kompetansen i emnene innen byggfag, påpeker panelet.

«I motsatt fall bør det stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av at så mange små fagmiljøer tilbyr utdanninger innen bygg», skriver panelet.