Vil ha bedre it-koordinering

Der høgskolene og de yngste universitetene har Uninett som leverandør og operatør, velger de eldste universitetene igjen å kjøre sitt eget løp, slik de gjorde også gjorde i forrige runde, på 1990-tallet.

Til våren vil de fire eldste universitetene gå ut i en samlet anbudsrunde for anskaffelse av nye felles administrative systemer. Hensikten er både å spare penger og styrke sin strategiske posisjon i sektoren.

Universitetsdirektør i Bergen, Kjell Bernstrøm (bildet over) ser en delvis konkurranse mens UNINETT-sjef Petter Kongshaug sier at han velger å ikke se det slik. Universitetsdirektøren i Agder, Seunn Smith-Tønnessen derimot, etterlyser bedre koordinering av denne type aktiviteter i sektoren, og snart kommer regjeringens ikt-utvalg med sine innspill.

— Vi må koordinere oss bedre

Universitetdirektør i Agder (UiA), Seunn Smith-Tønnessen er godt kjent med BOTT-samarbeidet og deres aktiviteter for å koordinere sak/arkiv-system og administrative løsninger.

— BOTT og UNINETTs roller er noe vi ser på i KunnskapsdeparteIKT-strategiutvalg. Vi må bli bedre til å koordinere slike aktiviteter fremover, kommenterer hun.

Smith-Tønnessen bemerker at om ikke BOTT-samarbeidet er direkte konkurrende med UNINETTs aktiviteter, så er aktiviteten delvis overlappende.

— Og det er jo en av de tingene vi ser på i arbeidsgruppa nedsatt av departementet som blant annet skal komme med et forslag til fremtidig styring og organisering av ikt-samarbeidet i universitets- og høgskolesektoren, sier hun og legger til:

— På sikt er det ikke formålstjenlig at BOTT og Uninett operer side om side slik jeg ser det i dag.

— BOTT-samarbeidet legger opp til at andre aktører kan koble seg på hos dem. Er det aktuelt for UiA å tenke i de baner?

— UiA er opptatt av å delta i sektorens fellesløsninger. Med færre institusjoner er det naturlig å vurdere de samarbeidsløsningene vi har i dag, også BOTT og UNINETT, og vi støtter en slik gjennomgang. UiA har vært invitert med på anbudet til BOTT om sak/arkiv, men vi valgte å følge UNINETTs anbud som passet oss bedre i tid, svarer Smith-Tønnessen (bildet under).

(Seunn Smith-Tønnessen)

— Ikke nytt at BOTT og UNINETT jobber side om side

Petter Kongshaug er administrerende direktør i UNINETT. Han sier han ikke oppfatter BOTT-samarbeidet som en konkurrent, og legger til at de har  en viss grad av samarbeid på noen områder.

UNINETT-konsernet driver nett og nettjenester for universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, og håndterer andre nasjonale IKT-oppgaver. Konsernet eies av Kunnskapsdepartementet, og består av morselskap og to datterselskaper. De er en nøytral aktør og driver ikke-kommersielt.

Kongshaug forklarer at UNINETT jobber på oppdrag fra departementet og/eller institusjonene. Disse kommer med utfordringer til UNINETT de vil ha en løsning på, og så er det UNINETTs oppgave å lage ny løsninger, eller få leverandører inn som kan håndtere oppgavene.

— Men de fire gjør jo en stor jobb på et område UNINETT også kunne levert på. Er ikke det litt ugreit?

— Vi velger å ikke oppfatte det slik. Det er jo ikke noe nytt at UNINETT og BOTT-samarbeidet operer side om side. Og i sektoren har man vært litt asynkrone i innkjøpene, sier Kongshaug, og legger til:

— Det at BOTT-samarbeidet nå velger å koordinere sine aktiviteter så grundig som de gjør nå er egentlig et eksempel til etterfølgelse. Tidligere har man kjøpt fra samme leverandør, men brukt systemene helt forskjellig. skal man få mest mulig ut av et slikt koordinerende arbeid er det helt riktig måte de nå legger det opp.

Ny struktur - andre rutiner

Kongshaug er også opptatt av at man i dag ser en helt annen struktur i universitets- og høgskolesektoren, enn bare for noen få år siden.

— Strukturprosessen vil også få stor betydning for hvordan vi jobber på disse områdene, sier Kongshaug, og han trekker fram to viktige pågående prosjekter i regi av departementet. Det er organisasjonsprosjektet, og det er arbeidsgruppen for ikt-strategi.

— Det vi har etterlyst lenge er jo en beslutningsevne i sektoren, samt en langt tydeligere strategi. Og begge deler ser det ut til at vi skal få store framskritt på nå, og det er en god ting.

Kongshaug ser ikke for seg at UNINETT og BOTT vil leve side om side i all evighet, men at det vil bli én enhetlig strategi og ett samarbeid i hele sektoren på sikt.

— Man har en vei å gå på samarbeid

Asbjørn Seim (bildet under) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ser det som positivt at BOTT-samarbeidet åpner opp for at andre kan koble seg på det de nå utreder og kjører ut anbud på.

Seim er direktør på avdeling for digitalisering og infrastruktur på HiOA.

— Vi ønsker å ta del i det samarbeidet som utvikles i sektoren, men man har fremdeles en vei å gå for å komme helt i mål på samarbeid og dermed forenkling i sektoren, sier Seim og legger til:

— For å lykkes med digitaliseringen må man både få til et samarbeid og ikke minst arbeidsdeling i sektoren, sier Seim.

— Vi er selv i startfasen på vårt strategiarbeid på digitalisering og ser fram til bedre og mer strukturert samarbeid rundt dette i hele uh-sektoren, sier han.

Departementet er inneforstått med BOTT-anbud

Wkspedisjonssjef Toril Johansson forteller at departementet er innforstått med at de fire breddeuniversitetenes har behov for å få på plass effektive og gode administrative løsninger relativt raskt.

— I volum representerer disse fire institusjonene i overkant av 60 prosent av den statlige universitets- og høyskolesektoren. Men vi har gjort det klart at disse løsningene skal kunne komme hele sektoren til gode, og at også de fellesstatlige løsningene som DFØ tilbyr skal vurderes, sier Johansson og legger til:

— Vi holder dessuten på med å utarbeide en ikt-strategi for hele sektoren som også omfatter andre administrative systemer. Hvordan ikt-tjenestene skal organiseres i fremtiden, utreder vi både gjennom strategiarbeidet og gjennom organiseringsprosjektet som er en oppfølging av rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra». Målet er å utnytte de digitale mulighetene til effektivisering og kvalitetsforbedring i hele universitets- og høyskolesektoren.