Ferske studenter fikk mattips: — Ante ikke at en lefse kunne brukes til så mye

Boka hennes ble utsolgt allerede før de nådde butikkhyllene, og instagram-kontoen hennes har over 150 000 følgere.

Karen Elene Thorsen lever godt av å være «Fattig student.» Hver uke deler hun handlelister for middager til hele uka.

Under studiestart holdt hun foredrag for studentene på Høyskolen Kristiania, hvor hun ga flere tips til hvordan man kan leve både sunnere og billigere i det kommende semesteret.

— Man bruker jo egentlig altfor mye penger, og kaster altfor mye mat, så det er genialt at hun har kommet opp med en løsning som er så enkel som denne, sier Emilie Henriksen (24), en av studentene som var tilstede under foredraget.

Fokus på restemat

Henriksen sitter sammen med Synne Storhaug (23), Martine Arctander (24) og Emilie Nagy (25).

De studerer alle ved Høyskolen Kristiania, og sier de alle er inspirerte av «Fattig student.»

— Det at Thorsen fokuserer så mye på restemat er genialt. Det handler ikke bare om at man skal kjøpe billige produkter, selv om det også er poeng, men at man skal bruke det man har, sier Nagy.

På instagram-kontoen sin er Thorsen kjent for å dele handlelister som omfatter forskjellige mattemaer. Om man følger listene, kan man handle relativt få og billige ingredienser som dekker flere middager og rester til dagene etter.

Er man smart, kan man spise godt gjennom hele uka på 200 til 400 kroner.

— Jeg har faktisk fulgt menyene hennes tre eller fire ganger, og kan skrive under på at de fungerer. De er rimelige, og man får prøvd mye mat man ellers kanskje ikke ville laget, sier Nagy.

Et av Thorsens viktigste råd er å ikke kaste mat, og hun har flere eksempler på hva restemat kan brukes til.

For eksempel fungerer en overmoden banan godt som stivelse istedenfor egg, dersom man ønsker å søte opp en deig eller en røre.

Og lefsene til overs etter tacomiddag kan bli en pizzabunn eller chips.

— Jeg ante ikke at lefser kunne brukes til så mye, sier Arctander.

— Over all forventning

— Jeg har holdt foredrag om dette før, men ikke for så mange folk. Det er litt stressende, men også veldig gøy, sier Thorsen til Khrono.

Mens hun snakker kommer flere bort til henne med eksamplarer av boka hennes. Hele opplaget ble utsolgt før de kom i butikken. Hele 7 000 bøker.

Nå ventes et nytt opplag på 10 000 bøker til, skriver NRK.

— Responsen har vært helt syk, over all forventning. Jeg har aldri solgt bøker før, så jeg vet ikke hva som er vanlige tall, men jeg har sett engasjementet hos dem i forlaget, og de synes dette er stort. Jeg er kjempefornøyd.

— Har du inntrykk av at den gjengse student er flink til å leve sunt og billig?

— Hvis jeg ser på venninne mine, så nei, sier hun og ler.

— Men det er selvfølgelig noen. De kjøper for eksempel opp mange kilo med kylling, ris og grønnsaker, og så spiser de det resten av uka, og det er selvfølgelig billig — billgere enn sånn jeg lever, men jeg synes det er litt kjedelig.

Hun tror ikke så mange studenter til nå har spist både sunt, billig og variert.

— Mitt viktigste råd er å planlegge handleturen, og ikke kaste mat, legger hun til.

Matbudsjett på 1 600 kroner i måneden

Under foredraget på Youngstorget presenterte Thorsen flere generelle mattips man kan følge for et både variert og billig kosthold som fattig student.

Hennes eget matbudsjett ligger på omtrent 1 600 kroner i måneden.

— Jeg kan ikke få sagt det ofte nok hvor mye du kan spare på å planlegge handleturen. Sett deg ned en søndagskveld og skriv ned hva du trenger, sier hun.

Thorsen forteller at det første hun gjør er å skrive ned ingrediensene til den første middagen hun skal lage for uka. Deretter fører hun oversikt over hva hun kan lage med det som blir til overs, og planlegger middag nummer to deretter.

Slik fortsetter hun til hun har fire middager klare. Deretter prøver hun å lure inn de siste restene der hun kan — gulrøtter passer for eksempel fint i pizzadeigen, om du har noen ekstra.

Hun planlegger alltid fire middager, men understreker at det holder for en uke. Dette spiller inn i hennes neste råd: Kast aldri mat.

— Mange ganger har jeg middagsrester til overs som jeg kan spise til middag dagen etter. Noen ganger har jeg dårlig tid, og rekker bare et par brødskiver, og noen ganger spiser jeg middag med venner andre steder, sier hun, og legger til:

— Fire middager holder altså for meg som en person i en uke. Og da ender jeg ikke opp med masse mat i kjøleskapet som blir dårlig og må kastes.

Frys det som fryses kan

Hennes neste råd er å handle bare én gang i uka. Sånn unngår man mange spontankjøp.

— Og hvis man har en liste man skal følge, er det mye lettere å ikke falle for fristelsen til å handle masse som frister, understreker hun.

Hun sier man heller ikke bør gå på butikken sulten, og sjekke tilbudsdisken.

— Billigmerker er også helt genialt. Ofte er de dyre og billige potetene fra samme åker, og de er like gode selv om billige gjerne har et par skjønnshetsflekker her og der. Matproduksjonen er egentlig bare en stor skjønnhetskonkurranse.

Thorsen sier hun egentlig ikke er særlig flink med penger. Hun kan fort bruke opp hele lønna si på en dag, om hun får lov.

Så hun har satt av en egen konto for matbudsjettet, og den har reddet henne fra å sulte selv om hun ellers er blakk.

— Dersom du er usikker på om maten i kjøleskapet er spiselig, er en god regel se, lukt, smakt, forklarer hun.

Ser det greit ut kan du lukte på maten, lukter den greit kan du smake, om smaker det vanlig fungerer det helt fint, selv om det kanskje er over best før-datoen.

— Og frys det som fryses kan. Du kan fryse et brød og ta opp to skiver kvelden før, så tiner det til frokost. Eller rist det i brødristeren, sier Thorsen.

Ikke alltid like lett

De fire studentene som hørte på foredraget ramser engasjert opp Thorsens tips etterpå.

Storhaug sier det er veldig gøy at Thorsen ville prate for studentene under studiestartuka. Hun sier tipsene hennes er inspirerende.

— Det er veldig bra at hun tar opp matsvinn, og har et fokus på å spise miljøvennlig og bærekraftig, sier Storhaug.

Et av Thorsens poeng er at nordmenn kaster altfor mye mat. Nesten 400 000 tonn spiselig mat kastes i året. Og det forbrukeren som kaster mest.

— Jeg har ikke tenkt noe særlig over at man kan klare seg på fire middager i uka, og være flinkere til å spise restene senere, sier Arctander.

De fire sier de kanskje ikke alltid er like flinke til å spise sunt og variert, men at de tar med seg flere middagsideer hjem nå.

— Spesielt hvis jeg har en veldig travel uke greier jeg ikke alltid å holde de gode rutinene oppe. Man må være ganske streng med seg selv, og skrive handlelister og alt det der. Tiden strekker ikke alltid til, og da kan det bli litt slurving, sier Storhaug.

— Jeg går faktisk på butikken hver dag, men er ganske flink til ikke å handle mer enn til middagen, legger Arctander til.

Men skal de egentlig begynne et nytt og bedre liv nå?

— Helt klar, sier de fire i kor, og nikker.