Høgskulen i Volda

Får sitt første, eigne doktorgrads­program

Dette er noko av det største som har skjedd ved Høgskulen i Volda på lang tid, seier rektor Odd Helge Mjellem Tonheim. Nokut har godkjent ph.d.-programmet «Utdanning, språk og kultur».

God stemning ved Høgskulen i Volda! Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim inviterte til kakefest 16. februar.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Det første ordet som kjem ut av Odd Helge Mjellem Tonheim sin telefon er «kake». Høgskulen i Volda hadde tenkt å venta litt med å offentleggjera nyheita, men Nokut har allereie presentert det: Høgskulen får godkjent det første, eigne doktorgradsprogrammet. Programmet heiter «Utdanning, språk og kultur» og er knytt til Avdeling for lærarutdanning og humaniora. 

— Det vert kakefest fredag, seier ein svært glad rektor.

— Litt flåsete spørsmål, men kor stas er dette?

— Det er kjempestas! Det er noko av det største som har skjedd ved høgskulen på lang tid. Det er veldig stort, seier Tonheim.

Frå før har høgskulen eit doktorgradsprogram saman med Høgskolen i Molde.

Fekk hint før jul

— Og det meir seriøse spørsmålet; kva betyr det for høgskulen?

— Det er heilt avgjerande for framtida vår. No kan me rettleia eigne kandidatar og slik få fleire av våre tilsette godkjende for professoropprykk. Me kan få fleire tilsette med førstekompetanse, og me får vist breidda vår. Å ha eit eige doktorgradsprogram kan styrka identiteten til Høgskulen i Volda, seier Tonheim.

Allereie før jul kom det signal om at det gjekk mot eit «ja» frå Nokut. Den gongen sa professor Per Halse, som har leia arbeidsgruppa at dersom høgskulen ikkje hadde fått godkjent denne nye forskarutdanninga, kunne dei fort vorte den einaste høgskulen utan eigen doktorgrad. 

— Det handlar om å vera i den divisjonen der me meiner me høyrer heime, seier han.

I den sakkunnige rapporten heiter det mellom anna at «gjennom søknaden og institusjonsbesøket meiner komiteen at det er ein tydeleg forankra prosess bak utviklinga av programmet, med brei involvering» og at «fagmiljøet som er knytt til studietilbodet, er bredt og består av mange fagtilsette, og det har også tilstrekkeleg med rettleiarkompetanse. Dei fagleg tilsette har høg forskingskompetanse innafor doktorgraden sine fagområde».

— Me gratulerer Høgskulen i Volda med det nye doktorgradsprogrammet. Lærarutdanning har lange tradisjonar i Volda, og med denne akkrediteringa på plass vert det skrive eit nytt kapittel i høgskulens historie, seier Nokut-direktør Kristin Vinje i ei pressemelding.

Høgskolen i Østfold har allereie fått sitt eige doktorgradsprogram, så no var det berre Høgskulen i Volda att av dei statlege høgskulane.

Skal diskutera universitetsstatus

Rektor Tonheim peikar på at doktorgradsprogrammet er breitt. Sjølv om det er heimehøyrande ved ei avdeling, kan fag frå fleire av dei andre avdelingane òg koma innanfor det same programmet.

— No har de halvannan doktorgrad. Vurderer de å søkja om universitetsstatus?

— Uavhengig av universitetsstatus er eit doktorgradsprogram eit viktig steg for å posisjonera seg i universitets- og høgskulelandskapet. Debatten om å søkja om universitetsstatus eller ikkje må me ta, og det har så vidt vorte lufta i styret. Då var tilbakemeldinga at det er noko me må ta ein god runde på i organisasjonen.

Treng «ja» frå departementet

Sjølv om Nokut no har sagt ja, er det Kunnskapsdepartementet som formelt må godkjenna doktorgradsprogrammet. Det vert nok difor 2025 før høgskulen er klar til å ta imot dei første stipendiatane.

Med eit doktorgradsprogram følgjer òg meir sjølvstende. Nokut skriv i pressemeldinga at eit doktorgradsprogram gir institusjonen mogelegheit til å opprette utdanningar til og med masternivå innan fagområdet til dei akkrediterte doktorgradsprogramma utan å måtte søka Nokut i forkant.

— Det er ei tillitserklæring til høgskulen, seier Kristin Vinje.

Sak oppdatert 16. februar kl 13.25 med nye bilete

akkreditering nokut doktorgradsprogram odd helge mjellem tonheim nyheter høgskulen i volda
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS