Får ikke korona-info på eget språk

Da Kunnskapsdepartementet i oktober ba universiteter og høgskoler om deres erfaringer under pandemien, svarte direktør ved Samisk høgskole, Johan Ailo Kalstad, med det han selv omtaler som et «hjertesukk».

Kalstad er ydmyk på at også andre opplever korona-situasjonen som vanskelig og at hans høgskole langt ifra besitter noen smittevernfaglig kompetanse. Likevel tar han opp hvordan høgskolen, studenter og ansatte rammes av korona-restriksjonene — og jungelen av informasjon om dem.

Én av utfordringene for høgskolen, er språket. På Samisk høgskole er samisk undervisnings- og arbeidsspråk.

— Situasjonen har vært veldig krevende for en liten institusjon når det kommer til språk. Vi får svært mye og hyppig informasjon fra myndighetene som mange her må bruke tid på å oversette til samisk, sier direktør Kalstad til Khrono.

— Dere får altså ikke korona-informasjonen på det språket dere bruker ved høgskolen?

— Det er forsvinnende lite som har kommet på samisk. Forskrifter og endringer kommer med stor hyppighet, og det har krevd veldig mye for en liten organisasjon, slår direktøren fast.

Studenter og ansatte fra flere land

For at studenter og ansatte ved høgskolen skal kunne følge med på korona-råd og -veiledninger, har høgskolen måtte bruke store ressurser på å oversette norsk. Ved samisk høgskole studerer og jobber ikke bare norske samer, men også svenske og finske.

I brevet til Kunnskapsdepartementet skriver Kalstad ved Samisk høgskole følgende:

«Vi ønsker også at det gjøres oppmerksom på at vi har mange studenter og ansatte som ikke behersker norsk godt. Det har derfor vært særlig utfordrende å utarbeide rutiner og spre informasjon på samisk da de fleste av de nasjonale veiledningene kommer på norsk. Vi har derfor i liten grad kunne nyttiggjøre oss av materiale som utarbeides sentralt eller av andre institusjoner i sektoren».

Ja, skolen kan rett og slett ikke henvise til nasjonale nettsider, og må derfor bruke tid og krefter på å veilede studenter og ansatte som ikke snakker norsk.

Har hatt to smittede — rammes av strenge regler for innreise

Å følge med på de norske myndighetsrådene er avgjørende for studenter og ansatte ved Samisk høgskole, siden flere av dem må krysse landegrensene for å komme til og fra studie- og arbeidssted.

Dermed slår innreiserestriksjoner inn for de som er tilknyttet høgskolen i en kommune som så langt har hatt to — 2 — smittede.

Men reglene endres hyppig og kan være vanskelig å forstå.

— Som høgskole har vi vært påpasselige med å følge reglene og kanskje lagt oss på den mer restriktive siden når det gjelder smittevern. Vi opererer i grenseområdet mellom Norge, Finland og Sverige og rekrutterer både studenter og ansatte fra alle de tre landene. Det kan virke pussig at det er strengere restriksjoner for en student eller ansatt i nabokommunen over grensa, enn det er for en person som kommer hit fra Oslo med en helt annen smittesitusjon, sier Kalstad.

Kalstad viser blant annet til at personer bosatt i Lappland nord i Finland og nært Norge, har vært rammet av strenge restriksjoner som følge av smitte i større byer som Rovaniemi, mye lenger unna grensa.

— Vi har også sett på hvordan Finland har løst det. De har unntak for mennesker som bor i grenseområdene. Man kan krysse grensa uten restriksjoner fra Norge til Finland, men ikke fra Finland til Norge, forteller direktøren.

— Jeg vil understreke at dette mest er et hjertesukk. Vi har stor forståelse for at man må sette grenser et sted. Vi har ingen smittevernfaglig kompetanse bak det vi påpeker. Men vi ønsker å påpeke at det gjøres på den måten på finsk side, og så kan andre ta vurderinga, sier Kalstad.

FHI: — Forsøker oversette så mye som mulig

Det er flere nasjonale institusjoner og myndighetsinstanser som formidler informasjon til høgskoler og universiteter — og befolkningen generelt. Folkehelseinstituttet (FHI) er en av dem, og kommunikasjonsdirektør i FHI, Christina Rolfheim-Bye, skriver i en e-post til Khrono at de strekker seg for å nå alle målgrupper.

— Vi forsøker å oversette så mye av vår informasjon som mulig. Råd og anbefalinger endrer seg raskt, og vi har prioritert å oversette enkelte deler til flere språk basert på behovet vi har fått innmeldt og kjennskap til ulike deler av befolkningen, skriver Rolfheim-Bye.

Hun ramser opp flere veiledere som er oversatt til samisk av FHI, som du kan finne i faktaboksen.

— Vi har faglig samarbeid med andre, som Utdanningsdirektoratet, som også har oversatt informasjon til foreldre av barn i barnehage og skole til samisk. FHI oversetter dessverre ikke alle delene av koronaveilederen fortløpende til samisk, og vi setter stor pris på at Samisk høgskole har gjort en innsats på dette området slik Khrono har formidlet til oss, skriver Rolfheim-Bye.

— Ifølge sameloven skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Veilederne gjelder som hovedregel hele befolkningen i de samiske forvaltningsrådet. Dersom ikke råd og veiledninger oversettes til samisk, følger man loven?

— Kravene til bruk av samisk fra landsdekkende offentlige myndigheter reguleres av sameloven 3-2, og gjelder slik vi fortolker det, informasjon som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet. Vi forstår det slik at det dermed ikke er noe krav til å oversette for eksempel til nord-samisk, siden koronasituasjonen gjelder hele befolkningen. Men som nevnt ønsker vi å gjøre informasjonen fra oss så tilgjengelig som mulig for alle innbyggere i Norge, skriver FHIs kommunikasjonsdirektør.