norce-avgangen
Fagforeningene varslet om Norce-sjefen i september
Resultatene i arbeidsmiljøundersøkelsen som felte Norce-sjefen kom ikke overraskende på styret. Allerede i september hadde alle de ni fagforeningene i konsernet samlet sendt et bekymringsbrev om administrerende direktør.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styret i forskningskonsernet Norce mottok allerede i slutten av september et brev fra fagforeningene som ytret sin bekymring rundt toppsjef Elisabeth Maråk Støle. Deretter gjenomførte Norce en arbeidsmiljøundersøkelse som viste dårlige resultater for konsernsjefen. Så dårlig at hun måtte gå av.
Ikke overraskende
I arbeidsmiljøundersøkelsen ble de ansatte spurt i hvilken grad de mente at administrerende direktør gjorde en god jobb. Her var skalaen fra helt uenig til helt enig. Resultatene blir målt opp mot det som er et gjennomsnitt av lignende undersøkelser.
For Norce-sjefens del ble svarene nedslående. Svarene blir karakterisert som «langt under det som er standard» når det gjelder denne typen spørsmål.
Resultatene ble presentert i et ekstraordinært styremøte forrige torsdag. Fredag kom konklusjonen, konsernsjef Elisabeth Maråk Støle går av den 15.februar. Nyheten ble først kjent i Khrono.
Nå har avgangen blitt fremskyndet, og Støle har sin siste arbeidsdag som toppsjef i dag, skriver Bergens Tidende.
Men resultatene i arbeidsmiljøundersøkelsen skal ikke ha kommet overraskende på styret i Norce. Den 30.september sendte fagforeningene et felles brev der temaet var bekymring for hvordan Maråk Støle utførte sin topplederjobb.
Bekreftet brev
En kilde sier til Khrono at innholdet i brevet handlet mye som det samme som kom frem i arbeidsmiljøundersøkelsen. Og at resultatene her ble en bekreftelse på hva fagforeningene hadde påpekt.
I en intern melding fra styret og ledelsen ble de ansatte informert om resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen.
«Undersøkelsen viser at vi har utfordringer i deler av arbeidsmiljøet i NORCE, og har lave score på mange parameter. Vi ligger lavere enn resten av instituttsektoren på variablene motivasjon, arbeidsglede og lagånd. I tillegg viser resultatene at vi har et tillitsproblem i selskapet. Det er avtagende tillit jo høyere opp i organisasjonen man kommer», het det i meldingen som ble lagt ut på Norces intranett mandag ettermiddag.
Måtte gå
Det er ni fagforeninger i Norce, og de skal i lengre tid ha jobbet for å komme frem til en felles henvendelse til styret. Etter at brevet ble mottat hadde de et møte med konsernsjef Elisabeth Maråk Støle og den da nylig tiltrådte styrelederen, Tore Ulstein.
Men det var ikke før arbeidsmiljøundersøkelsen viste dårlige resultater for konsernsjefen at toppsjefen måtte gå.
Administrerende direktør Elisabeth Maråk Støle har ikke ønsket å kommentere avgangen overfor Khrono ut over det hun har sagt i en pressemelding. Der meddeler hun at det er naturlig at andre tar over.
— Jeg er stolt over å ha ledet den største fusjonen i norsk instituttsektor og fått vært del av denne flotte organisasjonen med så mange dyktige kolleger. Prosessen har vært krevende for alle, og for meg er det nå naturlig å gi stafettpinnen videre, sa Elisabeth Maråk Støle i en pressemelding da det ble klart at hun går av.
Hun har senere vist til denne uttalelsen, og ikke ønsket å kommentere avgangen.
Fikk økt sluttpakke
I forbindelse med avgangen økte styret sluttavtalen som Maråk Støle hadde sammenlignet med det som var avtalt dersom hun ble oppsagt av Norce. Etter det Khrono kjenner til ska hun ha fått mer enn 12 måneders etterlønn når oppsigelsestiden regnes med.
Fagforeningene har vært kritiske til denne løsningen, i og med at Norce i løpet av det siste året har sagt opp 21 medarbeidere. Styreleder Tore Ulstein ville ikke kommentere at avtalen var økt.
— Det korte svaret er at jeg ikke kan gå inn på dette. Sluttavtaler er helt vanlig i forhold til slike stillinger. Det handler om å skape forutsigbarhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Avtalen er konfidensiell og jeg kan ikke gå inn på detaljer i den, sa Ulstein onsdag. På spørsmål om bekymringsbrevet svarer Ulstein i en sms til Khrono at han ikke har noen kommentar til saken.