De fleste studenter må ty til andre inntektskilder enn Lånekassen for å overleve økonomisk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
De fleste studenter må ty til andre inntektskilder enn Lånekassen for å overleve økonomisk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

37 prosent av norske studenter får økonomisk støtte hjemmefra

Studentøkonomi. 37 prosent av Norges studenter får økonomisk hjelp hjemmenfra under studiene, viser en fersk undersøkelse. Tall fra 2018 viser at 66,6 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiene.

Publisert   Sist oppdatert

Ifølge en fersk undersøkelse Sentio har gjort på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og studentavisen Universitas, får 37 prosent av Norges studenter økonomisk hjelp hjemmenfra under studiene.

— Ikke gratis å være student

Fakta

Studenter som mottar bidrag til basisutgifter fra familie

  • Totalt: 37 %
  • Menn: 46 %
  • Kvinner: 31 %
  • 21 år eller yngre: 41 %
  • 24 - 25 år: 27 %
  • Universitetet i Oslo: 50 %
  • Oslomet: 25 %
  • Handelshøyskolen BI: 31 %
  • Westerdals: 31 %

Kilde: Universitas.no

— Hvis man ser på et gjennomsnittlig studentbudsjett, går studenter med dagens studentstøtte omtrent 4600 kroner i minus hver måned, tilsvarende 50.000 kroner i året. Da er det en klar fordel for de som får støtte hjemmefra, sier Håkon Randgaard Mikalsen til Universitas.

Han sier at det i Norge er forventet at man er fulltidsstudent og at den økonomiske støtten også må legge til rette for det, for å sikre lik rett til utdanning.

— Selv om man ikke betaler skolepenger, er det ikke gratis å være student, sier Randgaard Mikalsen til Universitas.

913 studenter fra hele landet har deltatt i undersøkelsen som blant annet viser at det er flest i aldersgruppen 23 eller yngre, som mottar hjelp hjemmefra. Det er færrest 24- og 25-åringer som mottar hjelp.

Menn topper listen over de som får hjelp, og ved Universitetet i Oslo opplyser halvparten at de mottar hjelp, mens på Oslomet er det kun 27 prosent, skriver avisa.

De fleste studenter jobber ved siden av studiet

Den europeiske undersøkelsen Eurostudent fra 2018 viste at 66,6 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiene, regelmessig eller av og til. Det er mer enn både svenske, finske og danske studenter. De eneste som jobber mer (68,2 prosent) er islandske studenter.

28 land deltar i Eurostudent-undersøkelsen, som gjennomføres jevnlig. Undersøkelsen fra 2018 viste at i snitt jobber over halvparten av de europeiske studentene ved siden av studiene på tider der de egentlig har forelesninger. I gjennomsnitt bruker de som jobber, mellom 5 og 20 timer i uka på betalt jobb ved siden av studiene.

I rapporten trekkes Norge fram, sammen med Island, Slovakia, Tsjekkia og Estland, som et av landene hvor flest studenter jobber. Den viser også at jo eldre studentene er, desto vanligere er det at de har betalt arbeid ved siden av studiene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) sa dette til Khrono i forbindelse med resultatene fra Eurostudent-undersøkelsen:

— Det at studenter har en jobb ved siden av studiet er ikke nødvendigvis noe problem. Det kan gi verdifull arbeidserfaring i tillegg til penger, og de fleste studentene greier denne balansegangen på en god måte, sa Nybø.

Siste fra Khronos forside: