Journaliststudenten Therese Moe er en av mange norske studenter som har barn. Her er hun ved frokostbordet med sønnene Milo (t.v.), Leo og Silas.

Har flest studenter med barn

25 prosent av norske studenter har barn, og det er den høyeste andelen i Europa. Therese Moe (30) får hverdagen til å gå rundt med tre barn og journaliststudier.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Havregrøt og tannpuss går i ett en vanlig torsdag morgen hos familien Moe på Høybråten utenfor Oslo. Når Milo, Silas og Leo på henholdsvis 2, 5 og 7 år skal på skole og i barnehage blir det ofte hektisk på morgenen.

— Jeg har nok å henge fingrene i, for å si det sånn. Det er ett kjør fra morgen til kveld, hver dag, sier andreårs-studenten og trebarnsmor Therese Moe.

25 prosent av alle norske studenter har barn. Norge ligger dermed helt på Europa-toppen når det gjelder andel studenter med barn. Sverige og Estland følger tett etter med henholdsvis 23 og 20 prosent andel studenter med barn.

Tallene kommer fram i undersøkelsen Eurostudent. Det er et EU-prosjekt som hvert fjerde år kartlegger demografi og økonomi blant europeiske studenter, det er femte gang slike tall blir presentert.

Tidkrevende 

Therese Moe sier det er krevende å være student og mor samtidig.

— Det er selvfølgelig tidkrevende, men jeg synes det går greit. Jeg er heldig som har en mann som har en fleksibel jobb dersom barna våre blir syke. Jeg tror det hadde vært mye vanskeligere dersom jeg hadde vært alene med alle tre, sier Therese Moe som studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Siden hun startet på journaliststudiene i fjor høst har hverdagen gått i ett, men sier hun har blitt god på å prioritere i hverdagen.

— Det er fordeler å ha barn også. Jeg blir god på å planlegge og prioritere i en hektisk hverdag og selv om jeg ikke sover så mye som de andre, er jeg sikkert mer opplagt enn andre også. I tillegg slipper jeg å være så mye fyllesyk da, sier Moe. 

(Tannpuss og påkledning går om hverandre hos familien på Høybråten. Her er trebarnsmoren sammen med minstesønnen Milo.)

Mindre tid til studier

Eurostudent-prosjektet viser at studenter med barn ofte har mindre tid til studiene og mindre økonomiske ressurser enn sine barnløse medstudenter.

Andelen studenter med barn er ofte relatert til gjennomsnittsalderen til studenter - for desto eldre de er, jo flere studenter har barn.

I Norge, Sverige, Estland, Litauen, Slovakia og Russland har 2 av 3 studenter over 30 år barn. I resten av Europa, bortsett fra i Polen, Tyskland og Sveis, har minst hver tredje student over 30 år barn. 

Norske studenter er også blant de eldste i Europa, med en gjennomsnittsalder på 29 år, og det er åpenbart en av flere grunner til at Norge også skårer bra når det gjelder andelen studenter med barn.

— Ikke vits å mase på meg

— Det er nok krevende å være mamma uansett om man har fulltidsjobb eller studier. Jeg tror nok kanskje det er likevel mer stressene å være student, spesielt i eksamensperioden. Tiden strekker ofte ikke til. Jeg kan ikke gå hjem og slenge meg på sofaen og gå på café som andre i klassen min kan, sier Therese Moe.

Trebarnsmoren sier hun ikke føler seg ekskludert av studiekameratene, men at han ikke har prioritert å være en del av studiemiljøet i klassen på grunn av mangel på tid. 

— Jeg har ikke hatt tid og interesse av å bli en del av en gjeng på studiet. Hadde jeg vært interessert, hadde jeg sikkert blitt med, men folk har liksom tatt hintet når det foregår sosiale arrangementer i klassen. De har skjønt at det er ikke noe vits å mase på meg, sier hun. 

Therese Moe er opprinnelig fra Kristiansand og flyttet til Oslo omlag et år etter at førstefødte Leo kom til verden. Hun tror studenter i Norge har flere barn enn i andre land blant annet på grunn av gode økonomiske støtteordninger. 

— Også er ikke folk redde for å gå tilbake til skolebenken, i og med at gjennomsnittsalderen på studenter i Norge er høy og at det er lagt til rette for at man kan få barn under studiene, noe som kan være vanskeligere i andre land, sier journaliststudenten. 

(Det går i ett på morgenen til familien Mo. Her på vei til barnehagen med de to minste sønnene)

Kan søke om tilrettelegging

Dersom studenter får barn under studiene er det mulig å få foreldrepermisjon etter de samme bestemmelsene som i arbeidsmiljøloven. En student som har permisjon har fortsatt status som student og har rett på utsatt eksamen. Det gjelder også for far dersom eksamen er to uker etter fødsel. Det er derimot ikke mulig få å permisjon under studiene hvis barnet ble født før mor og far startet på studier. 

Ifølge Universitets- og Høgskoleloven § 4-5 skal det legges tilrette for at «studenter som er i permisjon kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon».

Ifølge studentombudet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Anita Tøien Johansen, er det opp til institusjonene hvordan de legger tilrette for studenter med barn.

— Dersom man har obligatorisk undervisning eller praksis og barnet er sykt er det ikke sikkert at man har rett på å få godskrevet fraværet, selv om man har sykemelding fra lege. Det samme gjelder om man selv er syk. Når undervisning er obligatorisk skal det være faglig forankret og er man da mer borte enn det som er tillatt, kan det gå utover den faglige kvaliteten, sier studentombud Anita Tøien Johansen. 

Det er likevel mulig for studenter å søke om tilrettelegging dersom man har behov for det, men dette er ikke noe alle har krav på.

(Anita Tøien Johansen, studentombud ved HiOA)

— Om man har rett på tilrettelegging kommer an på en konkret vurdering av behovet og om det er mulig og faglig forsvarlig. Fravær i obligatorisk undervisning skal ikke gå utover den faglige kvaliteten. Derfor er det ikke alltid mulig å få tilrettelagt studiehverdagen slik man ønsker. For enkelte kan det være et alternativ å søke om å ta utdanningen over lengre tid, sier Anita Tøien Johansen. 

Ifølge tilretteleggingstjenesten ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det ofte slik at hver enkelt utdanning behandler spørsmål direkte knyttet til studenter med barn.

Det finnes ikke sentralt samla tall for hvor mange studenter med barn som har søkt om tilrettelegging. Tilretteleggingstjenesten jobber mest med opp mot studenter med funksjonshemming. 

Mange mister ekstrastøtte

Det finnes flere økonomiske støtteordninger for studenter med barn. De aller fleste krever at årsinntekten til eventuelle samboende/ektefelle ikke er høyere enn omtrent 350.000 kroner. Foreldrestipendet fra Lånekassen krever blant annet at man har vært heltidsstudent før man ble gravid for å ha rett på stipendet. 

— Studenter med barn må ha vært registrerte studenter i fire måneder før de har krav på foreldrestipendet. For mange betyr dette at man bør ha oppspart kapital for å kunne klare seg i fire måneder og den muligheten er det ikke alle som har. Jeg mener at den grensen på fire måneder, før man man har krav på foreldrestipendet, burde vært kortere, sier Velferds-og likestillingsansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Jørgen Ringen Andersen. 

Ringen Andersen mener at det er godt tilrettelagt for studenter med barn, men at den burde vært utvidet. 

— Studenter med barn har en utvidet studiestøtte, men som ikke er tilstrekkelig. Vi mener at 12 måneder studiestøtte ut fra 2G burde vært tilstrekkelig nok i den økonomiske vanskelige situasjonen student-foreldrene er i, sier Jørgen Ringen Andersen i NSO

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS