Prestisjetunge EU-midler til Hedmark

Høgskolen i Hedmark (HiHm) har fått tildelt forskningsmidler fra EU-programmet Horizon 2020.

Midlene skal gå til et forskningsprosjekt om kroppsøvingsfaget og er et samarbeid på tvers av fagmiljøene ved HiHm, Linnéuniversitetet i Sverige og The University of Auckland på New Zealand. Summen er på omlag 1,2 millioner kroner. 

Det var Høgskolen i Hedmark som først omtalte saken på sine nettsider. 

(Kjersti Mordal Moen og Ingeborg Hartz fra Høgskolen i Hedmark er fornøyde med å ha mottatt forskningsmidler fra EU. Foto: HiHm)

— Gøy å lykkes

Kjersti Mordal Moen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, representerer høgskolen i prosjektet og har i over ett år jobbet med søknaden og hun er lettet over å at prosjektet endelig kan starte.

— Det er gøy å lykkes med slike søknader når man har lagt ned mye arbeid. Vi er de første ved høgskolen som har fått tildelt EU-midler, så det i seg selv er veldig gøy, også siden vi er et lite miljø, sier Moen til Khrono.

Prosjektet handler om å finne ut hva som er «best praksis» i kroppsøvingsfaget når elevgruppene i skolen nå består av barn med ulik kulturell bakgrunn og etnisitet. Datainnsamlingen skal foregå både i Sverige, Norge og New Zealand, og i de respektive landene skal forskerne finne ut hvordan kroppsøvingslærere jobber, og hvordan de får elever til å oppleve mestring i timene og hvordan mestringen påvirkes ellers i livet til barna.

Nåløye

Å få tildelt EU-midler beskrives ofte «nåløye» siden det er mange forskere som søker midler. Moen forteller at de også søkte i fjor, men at de fikk avslag.

På forhånd av årets søknad hadde forskerne i New Zealand, Sverige og Norge avtalt å uansett holde kontakten dersom de fikk avslag i år også. 

— Ett av målene er å etablere et nettverk utover dette prosjektet, og det har jeg god tro på, sier Moen. 

Prosjektet har oppstart i januar neste år og har som mål om å bli ferdig om tre år. 

Milepæl

Midlene kommer fra det prestisjetunge forskningsprogrammet til EU, Horizon 2020, og skal i løpet av sju år dele ut omlag 70 milliarder kroner.

— Det er viktig for oss å motta forskningsmidler. Vi har et forskningsmiljø som nå begynner å bli av nasjonal og internasjonal størrelse, sier Ingeborg Hartz, prodekan for forskning ved avdeling for folkehelsefag, til Khrono og legger til: 

— Å få midler er også en viktig milepæl, og siden vi nå ha markert oss kan det bli lettere å lykkes på andre arenaer senere.